Yara-sjefen trenger støtte til grønn ammoniakk i Porsgrunn: – Vi snakker om et stort prosjekt

Yara håper å kunne utvikle en ny norsk industri med leveranser av grønn ammoniakk til skipsfarten fra Porsgrunn, men er avhengig av statsstøtte. – Vi får se hvor stort dette gapet er, sier Yara-sjefen.

Mandag lanserte gjødselgiganten Yara et kjempeprosjekt som kan kutte selskapets og Norges årlige CO₂-utslipp med 800.000 tonn fra 2026.

Ved å produsere hydrogen fra strøm (elektrolyse) i stedet for dagens bruk av naturgass i produksjonen av ammoniakk i Porsgrunn vil Yara kunne kutte Norges CO₂-utslipp med om lag 1,5 prosent.

Prosjektet vil kunne være i gang i 2026, og kan sluke over fire terawattimer (TWh) i året. I så fall blir anlegget en av Norges største strømforbrukere.

Konsernsjef Svein Tore Holsether i Yara påpeker at det er et svært stort prosjekt, sammenlignet med det som tidligere har vært installert av elektrolysekapasitet.

– Vi snakker om et stort prosjekt her. I 2019 ble det installere 100 megawatt globalt, men her snakker vi om 450 til 500 megawatt, sier Holsether til E24.

– Dialog om kapasiteten

Yara-sjefen er ikke umiddelbart bekymret for tilgangen på strøm og nett i området. Nylig sa Elkem at en årsak til at de vil legge sin fabrikk for produksjon av batterianoder til Herøya er at det er nok strøm der.

– Det er mye kraftkrevende industri på Herøya. Det var jo i sin tid magnesiumproduksjon der også. Det pågår en dialog om kapasiteten inn til området, sier Holsæther.

Statnett mener det er for konkludere om behovet for nett i området hvis Yara gjennomfører prosjektet.

– Vi er i dialog med Yara om deres planer og behov, sier Statnett-talsmann Henrik Glette til E24.

– Det er nødvendig å se hva som kan knyttes til i dagens nett og hvilke eventuelle tiltak som kreves i nettet for å møte de fremtidige planene i området, sier han.

– Viktig for Yara og Norge

Yara-sjefen sier at han håper å kunne bygge ny industri i Norge, slik som Tyskland gjorde da de la til rette for sin solindustri for om lag tyve år siden, og bidro til prisfall og et løft for solkraften. Han håper at produksjon av grønn ammoniakk i Porsgrunn kan bidra til noe lignende her.

– Jeg vil si det er viktig både for Yara og for Norge, når det gjelder å ta en ledende rolle innen hydrogen, sier Holsether.

– Det er veldig bra å ha en nullutslipps-energikilde som hydrogen, men den er ikke så lett å transportere over store distanser. Og det er ikke nødvendigvis der hydrogenet produseres at det er behov for det. Der kommer ammoniakk inn som et interessant alternativ. Jeg pleier å si at ammoniakk er «batteriet» for hydrogen, sier han.

Krever statsstøtte

Så langt er det to til fire ganger dyrere å produsere grønt ammoniakk enn fossilbasert ammoniakk, og prosjektet vil koste mye. Ifølge Holsether er det imidlertid for tidlig å si hvor mye statsstøtte Yara vil trenge.

– Vi får se hvor stort dette gapet er, og hva vi trenger av incentiver for å få dette til, sier han.

Han sier det er tre viktige faktorer som vil påvirke kostnadene i prosjektet:

• Yara må få på plass en langsiktig kraftkontrakt for prosjektet, som kan kreve opptil 500 megawatt kapasitet. Det betyr i så fall at Yara trenger inntil 4,4 terawattimer strøm i året
• Anlegget må bygges. Det er for tidlig å si hva dette vil koste, men Holsether venter noen skalafordeler i et så stort prosjekt
• Prislappen avhenger også av hva selskapet får for produktet. Det kan for eksempel komme incentiver for skipsfarten som gjør at redere er villige til å betale ekstra for grønn ammoniakk, eller lignende premier for gjødsel som er produsert med grønn ammoniakk

– Vi går ut med dette for å diskutere det i full åpenhet. Det er mange faktorer inne i bildet, så vi må gjøre et arbeid videre før vi vet hva som skal til av incentiver for å gjøre dette prosjektet mulig, sier konsernsjefen.

For å gi et bilde av kostnadene for ammoniakkfabrikker: det koster ifølge Yara om lag én milliard dollar å bygge en ny ammoniakkfabrikk med kapasitet på 600.000–700.000 tonn i året (litt større enn Yara Porsgrunn).

Tror på kostnadsfall

Staten har tidligere støttet enorme teknologiprosjekter i andre selskaper. For eksempel ga Enova 1,6 milliarder til Norsk Hydros pilotanlegg for aluminium på Karmøy og 2,3 milliarder til Equinors flytende havvindprosjekt Hywind Tampen.

Holsether vil regne mer på kostnaden før det kommer noe krav. Samtidig tror han at hydrogen og ammoniakk etter hvert vil komme kraftig ned i pris, etter hvert som det bygges ut flere anlegg.

– Hydrogenindustrien går gjennom store endringer nå. Kalkylene viser at grønn ammoniakk over tid kan bli konkurransedyktig med konvensjonell produksjon av ammoniakk basert på naturgass, sier Holsether.

I fjor undertegnet Yara en avtale med Nel om et pilotprosjekt med en elektrolysør på fem megawatt i Porsgrunn. Nå har Yara et anbud ute på ytterligere 20 megawatt elektrolyse.

– Spennende

Norge la nylig frem en hydrogenstrategi som ble kritisert for å være tannløs. Siden har statsminister Erna Solberg (H) lovet et nytt veikart for hydrogen, med potensielle milliardinvesteringer.

– Ved å starte tidlig kan vi bidra til å skape den skalaen som er viktig for at denne industrien skal kunne vokse. Da er det spennende å kunne legge dette til Norge hvor vi både har fornybar energi og store ambisjoner innen hydrogen, sier Holsether.

Han peker på et slikt prosjekt også kan utnytte det at Yara er verdens største trader av ammoniakk, og sitter på ammoniakkfabrikker og lagringstanker over hele verden. Selskapet har også ammoniakkskip og kompetanse på logistikk, påpeker han.

– Skipsfarten har også klare ambisjoner for å kutte sine utslipp. På kort distanse kan man bruke batteri og på lenger distanser hydrogen, men på virkelig lange distanser er ammoniakk som er alternativet. Da må vi gjøre dette tilgjengelig i volumer som er relevante for skipsfarten, sier han.

– Det er et slikt prosjekt med på å muliggjøre. Vi må også redusere karbonavtrykket for mat, og grønn ammoniakk kan også tas i bruk i produksjonen av gjødsel, sier Holsether.

Yara setter seg nå et nytt mål om å redusere selskapets direkte CO₂-utslipp med 30 prosent til 12 millioner tonn innen 2030. Selskapet skal være klimanøytralt innen 2050.