Miljøorganisasjoner ønsker seg en bredere klimaplan: – Den skjermer oljen

Greenpeace, Naturvernforbundet og Fremtiden i våre hender er glade for at regjeringen vil øke CO2-avgiften, men etterlyser økte ambisjoner og flere tiltak i klimaplanen.

– Det er ikke noe tvil om at her er det mye som er svært positivt. Særlig varselet om å øke CO2-avgiften til 2.000 kroner i 2030, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet til E24.

Regjeringens klimaplan, som ble lagt frem fredag, skal bidra til målet om å halvere norske utslipp innen 2030. Det skal blant annet skje gjennom avgiftsøkningen på klimagasser.

Samtidig vil regjeringen senke andre skatter og avgifter for dem som får høyere kostnader, med mål om å gjøre det mer lønnsomt å velge klimavennlig.

– Vi ville hatt det raskere, men en det er et svært viktig signal om at det vil bli dyrere å forurense, og at vi må omstille oss – både folk flest og næringslivet. Noe som likevel er svakheter er at det ikke adresserer ting om legger til rette for økt utslipp, sier Lundberg.

Hun trekker frem at regjeringen har satt rekord i nye lisenser til oljeindustrien og økt utbyggingen av motorveier.

– Det viser at planen ikke er bred nok, og ikke ser at omstillingen også må gå inn på andre sektorer. Det er fortsatt en svakhet.

– Hvordan er denne planen sammenlignet med tidligere klimameldinger?

– Denne er bedre, men det skulle bare mangle. Vi har enda dårligere tid, og vi får stadig ny informasjon om endringene vi står i.

– Krisen er så stor og altomfattende, så det må altomfattende virkemidler til. Men det er en god plan med en rekke midler som reduserer utslipp – ikke minst økningen av CO₂-avgiften. Men det trengs mer, og man må se en ny sammenheng med vei- og oljepolitikk.

– Skjermer oljen

Også Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge, er positiv til at CO2-avgiften vil økes. Men klimaplanen bommer på utslipp fra oljesektoren, mener han.

– Den skjermer oljen. Det hjelper ikke at regjeringen midt i en klimakrise legger frem en melding som bare delvis omfatter innenlandske utslipp, men hopper bukk over en helhetlig plan for utslippene fra oljeindustrien.

I regjeringens klimaplan vil oljebransjen få en kostnad på 2.000 kroner per tonn med CO₂-utslipp i 2030. Det betyr at dagens utgiftsnivå på rundt 800 kroner vil mer enn dobles.

Tallet inkluderer den samlede kostnaden av CO₂-kvoter og den særnorske CO₂-avgiften. Den norske avgiften vil dermed justeres i takt med kvoteprisen i EU.

Men Pleym i Greenpeace ønsker seg en «mer ambisiøs» plan som også dekker utslipp fra oljeforbrenningen og eksporten av den norske oljen.

– Vi tar ikke ansvar for utslippene utenlands – men vi mener vi at vi rent faktisk har ansvar for. Forskerne er tydelige på at verden har funnet mer fossilt brensel enn vi kan tillate oss å brenne. Da kan vi ikke fortsette å lete etter enda mer.

– Mange reaksjoner fra utlandet er at det vi har gjort med elbiler er fantastisk, men utslippene vi kutter gjennom det er en piss i havet sammenlignet med utslipp av oljeproduksjon og eksporten av det. Vi kan ikke lukke øynene for at det er et norsk ansvar.

– Mangel på sammenheng

Anja Bakken Riise, som leder Framtiden i våre hender, jubler for konkrete mål, men etterlyser høyere ambisjoner og sammenheng i virkemidlene.

– Endelig får vi en konkret klimaplan! Den gir en tydelig retning for klimaarbeidet, med utslippsmål og referansebane per sektor, slik at vi kan følge med underveis på hvordan vi ligger an. Det er viktig og bra at dette er på plass, sier Riise.

I likhet med Greenpeace og Naturvernforbundet trekker hun frem den økte CO₂-avgiften som viktigste punkt i planen. Men:

– De store svakhetene er ambisjonsnivået, og motstridende virkemiddelbruk i klimapolitikken. Vi er for eksempel kritiske til at regjeringen legger opp til et lavere ambisjonsnivå for ikke-kvotepliktig sektor. Vi skulle ønske oss et mål på minst 55 prosent kutt for hele økonomien, altså både kvotepliktig sektor og ikke-kvotepliktig sektor, sier hun.

– Politikken henger heller ikke på greip, når regjeringen på den ene siden oppfordrer til kjøttkutt, men på den andre siden subsidierer økt norsk kjøttproduksjon. Det samme ser vi også ved økt bruk av biodrivstoff – det kan føre til klimautslipp andre steder. Det er en mangel på sammenheng mellom mål og virkemiddelbruk, som må ryddes opp i.

Før dagens klimaplan fra regjeringen, presenterte fjorårets «Klimakur»-rapport 60 tiltak for klimaet. Den antyder blant annet at folk bør spise mindre kjøtt – og mer fisk og grønnsaker.

Men regjeringen kommer ikke med egne avgifter på kjøtt, og overholder altså sine avtaler med landbruket.

– Vi har avtale med jordbrukssektoren om å kutte utslippene. En høyere CO₂-avgift vil bidra kraftig til dette, sa klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn tidligere fredag.