Gigantkontrakt ble avgjørende for milliardsatsing

ODDA (E24): Industrigiganten Bolidens storsatsing i Odda vil kreve én prosent av kraften som produseres i Norge. Fylkesordfører mener det er slik industri strømmen bør gå til – på bekostning av datasentre.

– Er LO på besøk?

En forbipasserende industriarbeider hilser på hovedtillitsvalgt Gard Folkvord og prosjektdirektør for grønn sink Johan Abrahamsson ved Boliden i Odda. De avkrefter raskt LO-besøk, og forklarer at resten av følget er verneutstyrsforkledde journalister fra E24.

– Jaha, velkommen. Her brenner vi penger!

Folkvord og Abrahamsen ler og vinker til kollegaen som forsvinner inn mellom gravemaskiner og industripiper. Det er ingen hemmelighet at det brennes penger i Odda om dagen. Her skal det eksisterende sinkverket utvides, kapasiteten økes med 75 prosent.

Boliden har satt av åtte milliarder kroner til prosjektet, som skal stå klart i 2024.

– Det er den største investeringen i norsk fastlandsindustri på veldig mange år, for å bygge verdens grønneste sinkverk, sier Abrahamsson.

Får over halvparten av kraften

Smelteverket skal bli storprodusenter av grønn sink – altså sink utvunnet utelukkende med fornybar kraft. Med et smelteverk som går 24 timer i døgnet, hele året, kreves det enorme mengder strøm. Tilgang på fornybar og billig vannkraft var avgjørende for at det svenske børsnoterte selskapet skulle pøse milliarder inn i en norsk bygd.

Og det fikk de til, lenge før strømkrisen. Boliden Odda sikret seg en fastprisavtale med Statkraft i 2021. Forutsigbar tilgang på strøm var en forutsetning for å sette i gang med gigantinvesteringen i sinkverket.

Fastprisavtalen gir dem 1,6 terawattimer i året, i 15 år. Av de rundt 3 terawattimene strøm som produseres i kraftkommunen Ullensvang per år, vil Boliden ta over halvparten av den tilgjengelige kraften. Og av de totalt rundt 155 terawattimene som årlig produseres i Norge i et normalår, vil Bolidens forbruk kreve rundt én prosent.

Selv om Boliden har sikret seg for de neste 15 årene, bekymrer kraftsituasjonen dem – både i Norge og globalt. Hovedkundene deres er stålverk, som bruker sink til å forlenge levetiden på metallet. Og det er ikke slik at stålverk er spesielt lite kraftkrevende, heller.

– Det hjelper ikke å produsere masse klimavennlig metall i Odda, hvis kundene våre ikke kan kjøpe produktene fordi de er rammet av industrikrise, sier Folkvord, og legger til at Bolidens største marked er Europa, og at strømprisene er langt høyere enn i Norge i mange av deres største eksportland.

Sinkverket sysselsetter i dag 340 mennesker. Utbyggingen vil føre med seg mellom 50 og 70 nye arbeidsplasser. Folkvord og Abrahamsen har troen på at nærheten til kraften vil sørge for at disse er trygge i fremtiden, også om kampen om kraften blir hardere. Men Folkvord tror også at debatten om fornybar kraft vil endre seg, selv i vindkraftskeptiske Vestland fylke – om ikke farten på havvindsutbygging økes betraktelig.

– Jeg er industrimann av hjertet. Industrien er fundamentet for vår velstand, og jeg ønsker at Norge skal være et industriland. Da trengs mer energi. Jeg tror debatten vil endres, og det bli enklere å øke produksjonen. Norge er en stormakt energimessig, vi må ta det ansvaret, sier Folkvord.

Vil endre prioriteringer

Mens vi venter på endret debattklima, havvind og energieffektivisering, må enkelte begynne å tenke på prioritering. Hvem skal få kraften?

Det er et spørsmål som opptar fylkesordfører Jon Askeland (Sp) i Vestland. Flaskehalser og for lite produksjon har allerede satt stopper for flere som vil starte opp industri andre steder i fylket.

– Det er dramatisk. Vi har et stort partnerskap med Grønn region Vestland, som har skissert muligheter for 24.000 nye arbeidsplasser i fylket de kommende årene. 80 prosent av dem er knyttet til energikrevende satsinger. Så her kan vi gå glipp av betydelige satsinger, hvis det ikke kommer opp og gå, sier Askeland.

Han er klar for å kaste en brannfakkel: Fylkesordføreren mener Stortinget bør se på om mandatet til Statnett for tildeling av kraft skal bli tydeligere. Og om det bør nedprioritere spesielt én type aktører.

– I Statnetts mandat ligger kun at strøm skal prioriteres til modne satsinger. Og det innebærer faktisk datasentre. De bruker masse strøm og gir minimal sysselsetting. Det vil fortrenge strøm brukt på det grønne skiftet, sier Askeland.

– De tror det er noe kryptogreier

Det er et forslag til prioritering IKT Norge-direktør Fredrik Syversen synes er bekymringsfull og kunnskapsløs.

– Spør industrien hva de bruker mest penger på utover driften – det er teknologi. Den trenger et hjem, og det heter datasenter. Industriutvikling og teknologi er to sider av samme sak, sier Syversen.

Han tror de som mener datasentre kaster bort kraft, ikke forstår hva de faktisk gjør.

– De tror det er noe kryptogreier. Det er det minst av. All data som produseres, om det er i helsevesenet eller oljebransjen, ender på et datasenter. Når oljebransjen digitaliserer og automatiserer, skal de ikke få strøm til det? spør Syversen retorisk.

Han mener datasentrene helt med rette er definert som industri av Statnett. Arbeidskraftargumentet fnyser han av.

– Vi har et ekstremt underskudd på kompetanse i Norge. Den industristrategien baserer seg på at Norge har mange arbeidsledige, men det er ikke situasjonen. Fremover kommer vi til å ha for få arbeidstagere.

– Er det plass til både energikrevende industri og datasentre?

– Ja. Bare på solenergi kommer det til å skje en stor endring. Vi burde bruke krisen på å finansiere opp nye løsninger. I fremtiden vil vi se mer av datasentre som er selvdrevne, på sol eller vind.

– Surrealistisk

En ting kan både IKT Norge, fylkesordføreren og industriarbeiderne være enige i: Det trengs kraft, raskt. Om det er fra sol, vind, vann eller atomkraftverk.

Tilbake i Odda er Gard Folkvord og Johan Abrahamsson overbevist om at det skal gå.

– Det må bygges der det er tilgang på grønn energi. Få andre land har samme forutsetninger, sier Abrahamsson.

– Vi er slått i svime av strømpriser opp mot seks kroner, der de i fjor lå på en brøkdel av dette prisnivået. Det er surrealistisk. Man må kunne lage middag, og man må kunne lage verdifulle produkter. Det må man klare samtidig. Det har jeg tillit til at skal gå, sier Folkvord.