Bred enighet på Stortinget om skatteutsettelser for oljebransjen

Godt på overtid landet de seks partiene en avtale mandag ettermiddag. Forhandlingene har handlet om midlertidige utsettelser i skatteregningen for oljeselskapene i kjølvannet av oljeprisfall, coronakrise og økonomisk bråstopp.

Regjeringspartiene Høyre, KrF og Venstre og Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet er enige om midlertidige endringer i oljeskatten. SV trakk seg fra forhandlingene sist uke.

Forhandlingene har dratt ut i tid og etter en pause i helgen har partiene nå fullført samtalene.

Målet med oljepakken er å gjøre midlertidige skattegrep som får fart på investeringene på norsk sokkel igjen, og frigjøre pengesummer i 100-milliardklassen til nye investeringer.

Etter at coronapandemien slo til har alle nye prosjekter på norsk sokkel blitt satt på vent. Nedbemanningene i leverandørindustrien har allerede begynt og man frykter nå en rasering av industrien.

Det er kalt inn til pressekonferanse om oljeskatten klokken 15:30.

Det er enighet om skattekuttet på 8 milliarder kroner, og oljeskattpakken går fra å gi staten mellom 6 og 7 milliarder ekstra i inntekter (se forklaring lenger ned i saken).

Etter det NTB kjenner til, innebærer avtalen at friinntekten settes til 24 prosent. Det er langt høyere enn regjeringspartienes opprinnelige forslag på 10 prosent. Friinntekten er et særskilt skattefradrag på investeringer som oljeselskapene nyter godt av.

Samtidig er det klart at selskapsskatten ikke er med i beregningsgrunnlaget, noe som voldte mye bry i forhandlingsinnspurten. Finansdepartementet advarte flere ganger kraftig mot en slikt grep, noe Stortinget til slutt heller ikke gikk inn for.

Sylvi Listhaug: – Åpenbart at de bommer

Kampen om oljeskatten har blitt svært betent.

I årevis har akademikere fra ulike miljøer, oljenæringen selv og Finansdepartementet debattert skatteregimet på kryss og tvers. Det er svært delte syn på hvordan skattesystemet best skal utformes og hva som faktisk er en nøytral beskatning.

Etter at coronapandemien slo til og olje- og gassprisene gikk i gulvet kom næringen selv opp med et forslag til en skattepakke, som LO og alle fagforeningene, NHO og KonKraft stilte seg bak.

I andre enden sto miljøbevegelsen og til dels regjeringen – som lanserte sin egen innstrammede versjon av pakken.

En gruppe nåværende og tidligere økonomiprofessorer ved UiO har advart mot oljenæringens skattepakke og art den kan utløse ulønnsomme investeringer. Regnestykkene deres har imidlertid blitt kalt «useriøse» av NHH-professor Thoe Johnsen og NMBU-professor Atle Guttormsen.

– Har den faglige uenigheten om oljeskatt mellom akademikere, Finansdepartementet og næringen gjort det mer krevende å finne en løsning i komiteen?

– Jeg opplever ikke at disse akademikerne har gjort det vanskeligere. Det er åpenbart at de bommer helt på mål, sier Sylvi Listhaug, finanspolitisk talskvinne i Frp og saksordfører for saken i finanskomiteen.

Diskusjonen mellom professorene handler om hvordan oljeselskapene vil agere. I tillegg argumenteres det over om statens godkjenning av oljeprosjekter (PUD-ordningen) vil være en god kontrollmekanisme for å sikre gode prosjekter eller ikke.

At oljeselskapene i denne situasjonen vil sette i gang med ulønnsomme prosjekter, som UiO-professorene advarer mot, har fått både oljetopper og andre til å steile. Listhaug kjøper heller ikke den påstanden:

– Det fremstår som om man har gjennomført en skrivebordsøvelse der man har lagt til grunn teoretiske «worst case-forutsetninger» for å bygge et argument for at en endring i skatten vil utløse et skred av ulønnsomme prosjekter, sier Listhaug og fortsetter:

– Det er helt urealistisk å tro at oljeselskapene vil gå for prosjekter der selv små avvik på noen få prosent vil gjøre et prosjekt ulønnsomt.

Hun peker på at oljeselskapene har høye avkastningskrav, nettopp for å «ha noe å gå på» hvis det blir lavere oljepris eller et dyrere prosjekt enn planlagt.

– Man må også huske på at det er staten som til syvende og sist gir tillatelse til utbygging – og man vil ikke sette i gang prosjekter man mener trolig ikke vil være lønnsomme, sier Listhaug.

Listhaug og Frp har sammen med Senterpartiet vært pådrivere for å få til en skattepakke som vil være god nok til at prosjekter utløses.

Det har også kommet en kraftig påtrykk fra NHO, LO-systemet og mange andre aktører som mener politikerne nå må handle. Man frykter massive nedbemanninger og en rasert leverandørindustri.

– NHO-sjef Ole Erik Almlid og Industri Energi-leder Frode Alfheim gikk før helgen ut i E24 og krevde at en løsning nå må komme på plass, med et bredt forlik som også er godt nok til at prosjektene kommer i gang. Får dere dette til?

– Jeg har tro på at vi skal finne en løsning som gjør at prosjektene iverksettes. Det må vi. Dette handler om arbeidet til tusenvis av mennesker, sier Listhaug og peker på Valhall Hod, Wisting og Noaka som konkrete prosjekter som nå er i spill.

– Permitterte verftsarbeidere i Verdal venter på en løsning. Blir dette bra nok kan de raskt komme tilbake på jobb og starte å bygge Hod- plattformen, sier Listhaug.

Kan gå fra skatteøkning til skattekutt

Det ironiske i debatten nå er at Stortinget kan gå mot å vedta en pakke som koster staten penger, selv om det ikke var det næringen selv ba om.

Det skjer fordi regjeringen og Stortinget vegrer seg for å endre på selskapsskatten.

Oljenæringen ville nemlig ha de samme skattesatsene som før, men få full avskrivning på investeringene. I dag må investeringer skrives av over seks år som fradrag på skatten, samtidig skattes inntektene samtidig som de kommer inn til selskapet.

Regjeringen ville imidlertid ikke gi avskrivning på selskapsskatten, bare oljeskatten (særskatten) fordi man ikke ønsker at andre næringer skal komme å be om det samme.

For å kompensere for dette må oljenæringens ekstra investeringsfradrag – friinntekten – økes. Ifølge NTB er det altså snakk om å øke friinntekten til 24 prosent, fra dagens nivå på 20,8. Regjeringen ville kutte den til 10 prosent.

Finansdepartementet har gjort flere beregninger på de ulike forslagene, blant annet etter forespørsler fra Stortinget.

Alle anslag i slike saker er usikre og departementet understreker at de ikke tar hensyn til atferdsendringer. Tallene er altså basert på at et sett med prosjekter blir vedtatt uansett.

Slike beregninger og lønnsomheten for samfunnet og selskapene vil også bli kraftig påvirket av om oljeprisen stiger eller faller i fremtiden.

Her er hva Finansdepartementet mener forslagene vil føre til for statskassen (målt i nåverdi):

• Ifølge departementet gir oljenæringens eget forslag en økning i skatteinntektene på mellom 6,0 og 7,0 milliarder kroner, avhengig av hvor lenge ordningen skal vare.
• Regjeringens eget forslag er ventet å gi hele 14 milliarder i økte skatteinntekter
• Hvis man følger regjeringens modell, men lar friinntekten være på 20,8 prosent betyr det et skattekutt på 1,0 til 2,0 milliarder.
• Økes friinntekten til 26,8 prosent gir det et skattekutt på 10 til 13 milliarder
• En friinntekt på 24 prosent vil altså ende et sted mellom disse to og ifølge NTB er det beregnet til å innebære et skattekutt på 8,0 milliarder

Oljenæringen vil uansett beregne endringene som et skattekutt for dem, selv om staten også kan tjene på det og selv om skattesatsene skulle være de samme som før.

Det er fordi oljeselskapene (og private bedrifter generelt) verdsetter penger i dag mer enn staten.

Ved å få umiddelbare avskrivninger med de samme skattesatsene vil oljeselskapene over tid betale det samme skattebeløpet i kroner (alt annet like), men de vil se på det som mer attraktivt fordi man får utsatt skatteregningen og har mer penger mellom hendene i dag.