Klimatoppmøtet: Gode utsikter til enighet
Klimatoppmøtet i Glasgow er inne i sine aller siste timer. Men vi må nok belage oss på at det fortsetter på overtid. Slik det ser ut nå er det gode utsikter til enighet.
Vil du ha ukens viktigste grønne nyheter rett i innboksen din? Meld deg på her og få en mail fra meg hver fredag.
1. Slik kan avtalen komme til å se ut
De første utkastene til formelle beslutninger fra klimatoppmøtet i Glasgow ble lagt frem tidligere i uken. Der oppfordres land til igjen å skjerpe sine klimamål i tråd med Parisavtalen. Det bør skje innen utgangen av 2022, ifølge utkastet. Det inneholder også en oppfordring om å fase ut kullkraft og subsidier til fossil energi.
Forhandlingene er nå inne i et avgjørende øyeblikk. Det sa FNs generalsekretær António Guterres torsdag. Han sier det ikke holder med en svak avtale som alle land enkelt kan slutte seg til. Klima- og miljøminister Espen Barth Eide sier til NRK at han er fornøyd med utkastet. Han sier det er tydelig på at man må holde seg under 1,5 grader oppvarming og samarbeide mer på tvers av land. Eide sier samtidig at Norge vil dra målene enda litt lenger.
Hva nå? I Glasgow er det ikke bare klimaforhandlere som prøver å komme til enighet. Møtet er også dominert av lobbyister, demonstranter og næringslivsaktører som prøver å påvirke den endelige avtalen. Den endelige beslutningen tas først mot slutten av møtet, som er ventet å fortsette på overtid inn i helgen. Det betyr at ting fortsatt kan endre seg.
2. Mulig løsning på årelang kvotefloke
Norge har bidratt til et nytt utkast regler til handel med klimakvoter under klimatoppmøtet.
Ifølge klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) er en ny og komplett tekst nå på plass. Han har hatt en ledende rolle i forhandlingene om hvordan kvotehandelen skal foregå i praksis.
En klimakvote er en tillatelse til å slippe ut en viss menge klimagass. Det nye forslaget går ut på å lage to kategorier klimakvoter:
1. En primærkategori hvor autoriserte kvoter kan kjøpes og selges. Klimakvotene teller mot landenes klimamål.
2. En sekundærkategori der kravene til autorisering er løsere. Her kan ikke klimakvotene brukes til å nå nasjonale klimamål.
Derfor er det viktig: Et fungerende system for kvotehandel kan bidra til større og raskere klimakutt. Det forteller klima- og miljøminister Espen Barth Eide til sjefredaktør i BT Frøy Gudbrandsen i denne rykende ferske podkastepisoden. Et godt system vil bidra til reelle klimakutt. Lykkes man ikke med det, kan det skape et stort rom for grønnvasking, sier Eide. Hør alle klimaepisodene i podkasten Hva skjedde? her.
3. Vil ha atomkraft fremfor vindmøller
Det hender jeg får tips fra lesere om at det finnes en enkel løsning på å forsyne samfunnet med nok fornybar kraft: bygge ut mer kjernekraft. Også under klimakonferansen har dette budskapet blitt gjentatt. Det kommer som et resultat av at Europa og Asia står midt i en energikrise. Andre fornybar energikilder klarer heller ikke å innfri etterspørselen, skriver Aftenposten.
Etter storulykkene i Tsjernobyl og Fukushima sa en rekke land nei til kjernekraft. Mens andre, deriblant Frankrike, har fortsatt å bygge nye atomreaktorer. I dag har landet 53 av 123 atomkraftverk i EU.
Grønn gevinst: Også i Storbritannia har de fortsatt med kjernekraft, og i dag står det for om lag 20 prosent av energimiksen i landet. Bare to timers kjøring fra klimasirkuset i Glasgow, ligger kjernekraftverket Torness. Det genererer nok strøm til alle husholdninger i Skottland, og er mindre sjenerende enn vindmøller, ifølge lokalbefolkningen.
4. Skuffelse og frustrasjon på utsiden
Hun har brukt dagevis og over 12.000 kroner på en togreise gjennom Europa for å komme seg til klimatoppmøtet. EAT-gründer Gunhild Stordalen har reist til Glasgow for å jobbe for at mat skal bli en del av diskusjonen på hvordan man kan løse den globale klimakrisen. Selv om Stordalen er skuffet over at mat ikke blir diskutert, sier hun at stemningen på møtet er god.
Utenfor konferanseområdet hvor forhandlingene foregår har det samlet seg aktivister og ungdomsrepresentanter fra hele verden. De er invitert til Glasgow som observatører, men forteller om skuffelse og frustrasjon. Ungdommene sier det er vanskelig å holde oversikt over det som skjer inne på konferansen, og sier at det føler seg til pynt.
Sitatverdig: – Det er stas å være her, men det er mye som er utilgjengelig for oss, sier norske Pauline Tomren fra Bergen.
Derfor skriver vi om det grønne skiftet
For at Norge skal nå målet om å bli et lavutslippssamfunn, der økonomisk vekst og utvikling skal skje innenfor naturens tålegrenser, må hele samfunnet gjennom en enorm omstilling. Næringslivet er en viktig drivkraft i denne utviklingen, som etter alle solemerker kommer til å akselerere fremover.
Har du tips til oss? Send det til tips@e24.no
Nyhetsbrev
Det skjer enormt mye innen det grønne skiftet. Om du melder deg på vårt nyhetsbrev får du hver uke en oppsummering av nyhetene forklart på en enkel og forståelig måte. Du melder deg på nyhetsbrevet HER.
Følg E24 på sosiale medier:
