Statoil og PGS tror ny seismikkteknologi baner vei til Lofoten og Vesterålen

PGS, Statoil og staten har lagt 50 millioner kroner på bordet for å utvikle en ny seismikkteknologi som er langt mindre miljøbelastende enn dagens løsninger. Det mener de kan åpne for oljeleting i skjermede områder som Lofoten.

Olje- og energiminister Tord Lien hadde mandag tatt turen til hovedkontoret til seismikkselskapet PGS på Lilleaker i Oslo.

Der avslørte han at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett legger ytterligere 50 millioner på bordet til det som heter Demo 2000-programmet. Dermed vil potten ha økt fra 70 millioner i fjor til 220 millioner i år.

Seismikkgiganten PGS er ett av selskapene som har mottatt midler fra programmet som styres av Forskningsrådet. Nå er selskapet i ferd med å ferdigutvikle en teknologi som både de og Statoil mener kan brøyte veien for å drive oljeleting i skjermede områder, inkludert Lofoten.

I forrige uke fikk selskapet tildelt 12,5 millioner kroner i støtte for prosjektet fra Forskningsrådet, som har en totalramme på 50 millioner. Statoil spytter inn 18,5 millioner, mens PGS stiller med de resterende 19 millionene.

Prosjektet går ut på å utvikle en ny teknologi der man kontinuerlig skyter en jevn strøm med seismikkimpulser, fremfor dagens teknologi der man skyter kraftigere enkeltimpulser, lytter på refleksjonssignalet, analyserer og deretter skyter en ny runde.

Ifølge PGS vil den nye teknologien kunne redusere støyen i havmiljøet med 90 prosent, øke effektiviteten markant og forhåpentligvis gi enda bedre seismikk data enn i dag. Teknologien skal også belyse berggrunnen bedre og gi mindre støy i dataene.

– Veldig interessant i miljøsensitive områder

Atle Aamodt, direktør for dataprosessering og teknologi i PGS forklarer at den nye teknologien vil kunne forbedre seismikkinnhentingen i alle typer regioner, men at den reduserte miljøbelastningen gjør den særlig interessant i områder som i dag har restriksjoner eller er skjermet fra oljeleting:

– Noe av grunnen til at vi har jobbet med dette er helt klart miljøprofilen. Dette kan åpne for å gå inn i områder som i dag har restriksjoner, sier han og trekker blant annet frem havområdene utenfor Tyskland og ned mot Nederland, der det i dag er begrensninger på leteaktiviteten.

Områdene rundt Lofoten og Vesterålen har både under dagens Høyre-Frp-regjering og under den rødgrønne regjeringen vært skjermet for oljeaktivitet på grunn av krav fra småpartiene som har støttet de to regjeringene.

Spørsmålet om man skal åpne disse områdene for oljeindustrien eller ikke har flere ganger ført til hete debatter i det politiske miljøet.

Hva som vil skje i de kommende årene er usikkert, men flere har pekt på at magrere tider i oljenæringen kan øke presset markant på politikerne for å åpne områdene for oljeleting.

– Kan denne teknologien være en måte for dere å få hentet seismikk i Lofoten og Vesterålen på sikt?

– Ja, den kan være veldig interessant i miljøsensitive områder som dette, sier Jan Helgesen, direktør for geofysiske operasjoner i Statoil til E24.

Han fortalte under presentasjonen hos PGS mandag at Statoil er svært spente på å se resultatene av pilottesten av teknologien, som skal gjennomføres til høsten. Han pekte på at det er svært positivt at denne nye seismikkteknologien både ser ut til å gi en effektivitetsgevinst og redusere miljøpåvirkningen.

– Vi er opptatt av å ha en god sameksistens med fiskerinæringen, og det er jo alltid hyggelig når vi støyer mindre, sier Helgesen, med referanse til kraftbølgene fra seismikkskytingen.

Han sier til E24 at PGS allerede har vist at teknikken fungerer på såkalt 2D-seismikk, og at man nå skal få bekreftet at den også gjør det på 3D-seismikk.

Noe av det han nå venter på å se er om PGS’ nye teknologi ikke bare gir økt effektivitet og lavere kostnader, men også bedre data enn det dagens 3D-teknologi gir.

Olje- og energiminister Tord Lien har aldri lagt skjul på at han ønsker å åpne områdene utenfor Lofoten og Vesterålen, og er svært positiv til den nye teknologien:

– Jeg mener det bør åpnes for seismikk uansett, men det er klart et er viktig at vi hele tiden jobber med å bli bedre. Vi må hele tiden jobbe med å kjemikaliebruken på sokkelen, særlig de røde og svarte kjemikalietypene, og vi må fortsette å bli mer energieffektive, bruke mindre gass og kutte kostnaden, sier Lien til E24.

Han mener norske myndigheter over tid har ført en god og streng kontroll med oljenæringen:

– Dette har resultert i at vi driver med et svært lite fotavtrykk på norsk sokkel. Det er ingen påviselige negative effekter på arter og bestander i norske havområder, til tross for 50 år med olje- og gassproduksjon, og vi har fått til en sameksistens mellom petroleumsindustrien og havbruksnæringen, sier Lien.

Mer fart

Mens seismikkskip i dag seiler med en fart på 4,5 til 5 knop når de innhenter seismikk, kan farten økes med hjelp av denne teknologien. Dermed kan skipene dekke større områder på samme tid, og dermed spare penger for oljeselskapene.

– Denne teknologien gir bedre kvalitet, en mer effektiv innhenting og påvirker miljøet mindre. Noen ganger får man faktisk til et kinderegg, selv i forskningen, spøkte prosjektleder Jostein Lima i PGS under presentasjonen.

Lima fortalte at den nye teknologien kun krever mindre justeringer på utstyret som finnes i dag, slik at den kan tas i bruk på PGS’ eksisterende flåte uten store investeringer. Fremfor å skyte med for eksempel 30 luftkanoner samtidig, vil man skyte én og én og dermed få en kontinuerlig datastrøm, forklarte han. Han dro parallellen til hvordan seismikkbransjen startet for mange tiår siden:

– Mens vi i dag bruker luft, brukte man 20 kilo med dynamitt da man startet med seismikk på 1930-tallet.

Selskapet prøvde ut den nye kontinuerlige seismikkteknologien med såkalt 2D-seismikk ved Færøyene i juli 2014, og det var etter dette at de tok kontakt med Statoil for å høre om de ville være med på prosjektet.

I september skal man etter planen bruke PGS-fartøyet Ramform Tethys til en 16 dager lang test ved Aasta Hansteen-feltet til Statoil på et område på rundt 27 ganger 18 kilometer.

Viktig fase

PGS har jobbet med eSeismic-prosjektet i drøyt to år. Prosjektleder Jostein Lima ga en stor takk til Statoil for at de har blitt med på prosjektet:

– Det er ingen selvfølge i disse tider, sa Lima, med henvisning til de tøffe tidene i næringen om dagen.

Han får støtte av direktøren for dataprosessering og teknologi i PGS:

– Det er viktig med denne støtten for det er i denne fasen av prosjektet at kostnadene er høyest, sier Atle Aamodt i PGS til E24.

– Når planlegger dere å tilby dette kommersielt?

– Først skal dette testes og dataene analyseres, men hvis alt går etter planen kan vi gå ut i markedet med dette mot slutten av året, sier Aamodt.

PGS-sjefen, Jon Erik Reinhardsen, fortalte at selskapet har en egen gruppe som har ansvaret for å jakte etter teknologier utenfor oljeindustrien som kan komme til nytte for selskapet.

Under presentasjonen pekte han på at selskapet holder forsknings- og utviklingsbudsjettet på rundt fem prosent av omsetningen, og at selskapet selv finansierer rundt ni av ti kroner som de bruker på formålet.

– Vi investerer jo i noen båter som kan se litt pussige ut, men de er superavanserte, sa han under presentasjonen, og la til at PGS i dag er den seismikkaktøren med den største og yngste flåten i næringen.