5 grunner til Opec-oljekutt: – Alle priskriger har en ende. Jeg tror denne går mot slutten

Men ny Opec-fiasko vil sende oljeprisen tilbake til det lave 40-tallet, tror ekspert.

– Alle priskriger har en ende. Jeg tror denne går mot slutten, sier oljeanalytiker Trond Omdal i Pareto til E24.

Når Opec-landene samles til uformelt møte i Algerie onsdag, er presset stort på om de enes om kutt i oljeproduksjonen.

Oljeprisen er markant ned siden sommeren 2014 - og overproduksjon og et marked som flyter over av olje får skylden for prisfallet. Sankthansaften 2014 var prisen vel 115 dollar, nå er den på vel 45 dollar.

Fra å produsere et par hundre tusen fat for mye, er oljeoverfloden nå tredoblet.

Pumpene i Russland jobber for fullt, og Iran har løftet produksjonen opp til tidligere nivåer etter at sanksjonene ble hevet i 2012.

Det har lenge vært snakk om at oljekartellet Opec, samen med andre utvalgte oljeproduserende land, skal gå sammen og avtale et produksjonskutt - for å få prisene opp.

Men å snakke om produksjonsfrys er ikke lenger nok, sier Nordeas oljeanalytiker Thina Saltvedt.

– Det er rett og slett for mye olje i markedet. De må enes om et skikkelig kutt for at det virkelig skal monne. I hvert fall på én en million fat, sier hun til E24.

Risikerer oljeprisstup

Men kan de enes om det?

En Bloomberg-utspørring gjort tidligere denne uken sier nei. Kun 2 av 23 økonomer trodde Algerie-møtet ville ende med enighet.

De siste meldingene tyder dog på at ting er på gli. Rett før helgen meldte Reuters at saudiene har strukket ut hånden til Iran. Avtalen de tilbyr er angivelig å senke sin egen produksjon, mot at Iran fryser sin.

Fredag kveld meldte Bloomberg at Saudi-Arabia ikke har forventninger om noen avtale på Opec-møtet som holdes neste uke, og siterte en anonym kilde.

Det er dermed åpent hva som vil skje førstkommende onsdag.

– Det blir et spennende møte. Jeg tror de nærmer seg en avtale. Om ikke ferdig spikret til uken, så at de vil ha et rammeverk som utbroderes med detaljer i oktober eller november, sier Omdal.

– Og hvis ikke?

– Hvis møtet nok en gang ender i fullstendig konflikt, vil brentoljen falle ned til det lave 40-tallet igjen.

– Vil ikke gi Iran «fri pass»

De siste produksjonstallene viser at Iran ligger på 3,6 millioner fat daglig. Det er tett oppunder nivåene før atomsanksjonene ble innført i 2012. Omdal tror ikke landet i realiteten klarer å produsere særlig mer olje på kort sikt.

Dermed kan Saudi-Arabias forslag om produksjonsfrys bli enkelt å svelge for iranerne.

– Men for saudiene er det politisk sett viktig at Iran ikke gis en «fri pass», men forplikter seg. De to landene er bitre fiender, påpeker eksperten.

Med enighet mellom Saudi-Arabia og Iran kan mye av jobben være gjort. Men det gjenstår å se hvor mye Saudi-Arabia egentlig vil kutte.

– Saudi-Arabia er nøkkelen. De produserer mest, og har historisk sett vært landet som bidrar mest når det blir produksjonskutt.

Slik kan kuttene fordele seg

– Samtidig er overproduksjonen nå så stor at saudiene ikke lengre kan balansere markedet bare ved å kutte 0,5 millioner fat sesongmessig, slik de også gjorde forrige vinter selv uten en avtale, sier Omdal.

Med andre ord trengs hjelp fra flere land. Omdal skisserer at en kutt-avtale kan fortone seg slik:

• Saudiene kutter med en halv million fat
• Iran går med på å fryse produksjonen
• Abu Dhabi og Kuwait kutter 200.000 fat hver
• Qatar kutter 50,000 fat

– Da er man nære nære en samlet reduksjon på en million fat, som vil være tilstrekkelig, selv med de seneste ukers økning i produksjonen i Nigeria og Libya, sier Omdal.

Å kutte enda mer i et forsøk på få oljeprisen ytterligere opp, kan fort straffe seg, påpeker Saltvedt i Nordea.

– Et kutt på 1,5 til to millioner fat kan sende oljeprisen opp i 60 dollar fatet, men da vil amerikanske skiferprodusenter lokkes inn, sier hun.

Fem grunner til Opec-enighet

Oljeanalytiker Trond Omdal i Pareto mener det er flere argumenter for at en avtale om produksjonskutt kommer på plass snart. Her er fem:

1. Det er enklere å forplikte seg til kutt nå. Opec-landene er nær maksproduksjon, og har økt totalproduksjonen med mer enn 2 millioner fat siden priskrigen ble innledet.

2. Globale oljeinvesteringer er ned nær 50 prosent på to år, og produksjonen utenfor OPEC er fallende

3. To års priskrig har kostet mye økonomisk. Saudi-Arabia’s utenlandsreserver har falt med nær USD 200 milliarder – ifølge IMF har de break-even for statsbudsjettet på 70 dollar fatet.

4. En ny fiasko gå på troverdigheten løst for saudiene, som har jobbet lenge med å få til en avtale.

5. Og en enighet kan gjenreise oljekartellets relevans og vise at samarbeidet ikke er dødt likevel, etter alle frys-forsøkene som har endt i fiasko.