Geopolitiske skygger over norsk sokkel: – Vi krever å bli beroliget
Fagforeningsledere opplever at mange offshore-ansatte er bekymret etter gasslekkasjen i Østersjøen, og spesielt knyttet til de ukjente dronene. De savner mer konkret informasjon om sikkerhetstiltak.
Gasslekkasjene i Østersjøen og økt sikkerhet på sokkelen minner olje- og gassfolk om den underliggende risikoen i bransjen.
– Da det ble bekreftet at det var sabotasje satt det i gang tankene om hva som kan være det neste målet, og hvordan kan vi stoppe det, sier Hilde-Marit Rysst.
Rysst leder fagforeningen Safe, som har mange medlemmer i oljeindustrien, også overlevende etter Kielland-katastrofen i 1980 – som omtales som landets verste industriulykke.
Nå ønsker hun mer informasjon fra myndighetene slik at hun kan svare bekymrede medlemmer og pårørende som tar kontakt.
– Både ansatte og pårørende bekymret. Vi krever å bli beroliget slik at vi kan gi omsorg og berolige våre medlemmer, sier hun.
Nøyaktig posisjon på gassrørledningene ligger åpent på nettet
Alltid risiko knyttet til oljeleting
Det har alltid vært risiko knyttet til utvinningen av olje og gass.
Norske aktører har gått gjennom en rekke kriser de siste femti årene, og noen ganger har de også krevd liv:
- Helikopterulykken på Turøy i 2016 der 11 oljearbeidere og to piloter omkom.
- Terrorangrepet på gassanlegget In Amenas i 2013 i Algerie. 40 ansatte fra en rekke land ble drept i angrepet, inkludert dem Statoil-ansatte.
- Alexander Kielland-ulykken i 1980, som regnes som landets verste industriulykke. 123 mennesker mistet livet.
Nå melder myndigheter, selskaper og forsvaret at sikkerheten i norske olje- og gassanlegg er skjerpet.
Det er en påminner om at bransjen står overfor risiko på mange felt, også geopolitisk.
Og Norge har mange landanlegg, plattformer og lange rørledninger som må beskyttes, påpeker Rysst.
Fredag ettermiddag, i etterkant av intervjuet med forbundslederne, holdt statsminister Jonas Gahr Støre pressekonferanse om sikkerheten på norsk sokkel.
Der ble det blant annet kjent at Norge har takket ja til hjelp fra sine allierte.
Fredag har Forsvaret også publisert bilder av patruljering med båter og fly både på sokkelen og ved landanleggene.
Jagerfly og skip passer på olje- og gassanlegg
Bekymret for helikoptersikkerheten
Forbundssekretær i Industri Energi, Henrik Solvorn Fjeldsbø, har jobbet med sikkerhet, beredskap knyttet til sokkel og helikoptersikkerhet i 14 år.
Han har helikopterulykken på Turøy ferskt i minne.
Nå ønsker han mer informasjon om hvordan beredskapen økes, spesielt knyttet til den økte droneaktiviteten på sokkelen som han mener påvirker helikoptersikkerheten.
– Det er et veldig informasjonsbehov. Vi ønsker å vite hvem som står bak dette, hva selskapene og myndighetene gjør for å avverge droneaktiviteten og hvordan vi skal gå tilbake til normalsituasjon, sier Fjeldsbø.
– Man ønsker ikke å ha uidentifiserte droner der det er helikoptertrafikk, sier han.
Helikoptereksperten ønsker økt tilstedeværelse på sokkelen som kan overvåke og hindre den ulovlige droneaktiviteten.
– Det er første gang at man har ulovlig droneaktivitet i denne skalaen. Det startet i sommer også har det eskalert i omfang, sier han.
Han forteller at det er snakk om droner som er opptil to meter lange, og at de flyr nært midt på lyse dagen.
– Den eller de som styrer dronene virker ikke å være særlig redde for å bli oppdaget, sier han.
Safe-sjef Rysst forteller at det nå er satt inn egne «dronevakter» som speider etter droner og rapporterer inn det de ser. Hun ønsker også svar på hva myndighetene gjør for å stanse droneaktiviteten.
– Gjør vi noe mer enn å telle de? spør hun.
Gassrør-eksperter: – Vi har ett system i verden som kan reparere dette her, og det står i Haugesund
Mener Norge er gode på beredskap
Fjeldsbø påpeker at oljebransjen generelt er gode på sikkerhet og beredskap.
– Oljebransjen i Norge er gode på sikkerhet og beredskap, det har den alltid vært. Nå er beredskapen ytterligere styrket, og det er innført ekstra tiltak med tanke på utreise, sier han.
– Hva snakket dere om da dere hørte om gasslekkasjene første gang?
– Det var helt uventet. Ingen hadde sett for seg at disse to gassledningene skulle bli utsatt for sabotasje.
– Tankene gikk til egne installasjoner. Vi er den største leverandøren til europa i dag og i den situasjonen er det viktig at man har god beredskap, sier han.
I en tidligere versjon av denne artikkelen stod det at Alexander Kielland-ulykken var i 1983. Det ble korrigert til 1980, klokken 22.25.