Hafslund tjente 4,3 milliarder i fjor
Høye strømpris bidro til at kraftselskapet Hafslund økte resultatet i 2022. Selskapet vil betale ut 1,5 milliarder kroner i utbytte til eieren, Oslo kommune.
Hafslund-konsernets resultat etter skatt ble på 4,34 milliarder kroner i fjor, sammenlignet med 2,61 milliarder kroner året før.
Årsaken til resultathoppet er dyr strøm. Dette ble motvirket av at selskapets produksjon var hele 25 prosent lavere enn året før, og resultatet fra sikringshandler bidro negativt til resultatet.
Driftsinntektene ble på 22 milliarder kroner i fjor, opp fra 10,8 milliarder året før.
«Krigen i Ukraina, mangel på gass i Europa, utfordringer på sentrale kjernekraftverk og tørke ledet til svært høye energipriser på kontinentet og i Sør-Norge i 2022», skriver Hafslund i en melding.
– Den ekstreme prissituasjonen har vært svært krevende for både private forbrukere og næringslivet, sier konsernsjef Finn Bjørn Ruyter i Hafslund.
Selskapet vil betale 1,5 milliarder kroner til Oslo kommune, som eier selskapet.
Dyr strøm bidro til tidenes resultat for Eidsiva
14,5 milliarder i skatt
Selskapet betalte også mye i skatt i fjor, med 14,5 milliarder kroner. Det tilsvarer ifølge selskapet en effektiv skattesats på 80 prosent, justert for resultat fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet.
Dette skyldtes særlig regjeringens innføring av en høyprisskatt.
«Den svært høye skattekostnaden må ses i sammenheng med at regjeringen vedtok å øke grunnrenteskattesatsen fra 37 prosent til 45 prosent med virkning fra 1. januar 2022 og et høyprisbidrag på 23 prosent på priser over 70 øre kilowattimen», skriver Hafslund.
– Resultatet gir konsernet et godt grunnlag for videre vekst i fornybar energi og til å utvikle gode energiløsninger til tross for stor usikkerhet knyttet til rammevilkår og utvikling i energimarkedene, sier Ruyter.
Han er kritisk til innføringen av høyprisavgiften i fjor, og peker på at Norge trenger mer kraftproduksjon for å sikre stabile og lavere kraftpriser. Økte skatter kan ramme både fornybarnæringen og kraftforbrukere som trenger strøm til konkurransedyktige priser, mener Hafslund-sjefen.
– Vi har forståelse for at historisk høye kraftpriser gir grunnlag for høyere beskatning. Imidlertid mener vi innretningen av de nye kraftskattene er uheldig, med implikasjoner for prisnivået for langsiktige kontrakter, investeringer i fornybar kraft og for finansiell sikring og risikostyring, sier Ruyter.
Kraftig økte klimautslipp
Hafslunds klimautslipp økte kraftig i fjor, til 459.554 tonn, fra bare 3.500 tonn året før. Dette er knyttet til selskapets kjøp av 60 prosent av Fortum Oslo Varme. Dette selskapet heter nå Hafslund Oslo Celsio, og er Norges største leverandør av fjernvarme.
Dette kjøpet bidro også til et økt antall ansatte. Hafslund hadde i fjor 686 ansatte, opp fra 438 ansatte ett år før.
Selskapet satser på fangst og lagring av CO₂ på avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud. Hafslund er også partner med Ørsted og Fred. Olsen Renewables i selskapet Blåvinge, som ønsker å bygge ut havvind på norsk sokkel.
I fjor høst opprettet Hafslund også et nytt solkraftselskap, Hafslund Magnora Sol, sammen med investeringsselskapet Magnora ASA og den svenske solparkutvikleren Helios AB.
Hafslund har også etablert selskapet Solway sammen med Obos. Målet er å få bygget ut mer solenergi på tak og fasader i Oslo.