Norsk gasseksport feirer 40: Må takle økt konkurranse

Gassbransjen feirer 40 år med norsk gasseksport, til en verdi av flere tusen milliarder. Samtidig presses prisene av konkurrenter som Russland og USA.

Den 8. september 1977 kom den første forsyningen med norsk gass til Tyskland, fredag den 8. er det altså jubileum.

Leveransen for fire tiår siden kom gjennom rørledningen Norpipe, til Norsea Gas Terminal i Emden, som nå er en av tre mottaksterminaler for norsk gass i Tyskland.

Torsdag feirer gassbransjen 40 års gasseksport til Europa med en fest nettopp i Emden.

Og det norske samfunnet har tjent godt på gassen, til tross for nedturen i bransjen de siste årene.

Gassprisene er halvert siden 2013, og eksportverdien har falt med over 40 prosent siden 2012. Eksportverdien på norsk gass var på 161 milliarder kroner i fjor.

Det er den svakeste verdien siden 2005, men likevel gir gassen sentrale bidrag til norsk økonomi.

Siden årtusenskiftet er eksportverdien av norsk gasseksport på svimlende 2.884 milliarder kroner (regnet om til 2016-kroner), ifølge tall fra norskpetroleum.no.

– Denne 40-årige industrihistorien har vært viktig både for Norge og for Tyskland, sier Gassco-sjef Frode Leversund til E24.

– Vi har utviklet norsk industri samtidig med utviklingen av det norske transportsystemet. Det har gitt viktige inntekter til landet, arbeidsplasser og kompetanse. Det gjelder også i Tyskland, hvor gassen blir brukt, sier Leversund.

Gassco er ansvarlig for driften av to prosessanlegg, seks mottaksterminaler for gass og 8.829 kilometer gassrør som pumper norsk gass til Tyskland, Storbritannia, Belgia og Frankrike.

Sammen med Russland og Qatar er Norge blant verdens største gasseksportører. I fjor var norsk gasseksport på over 108 milliarder kubikkmeter.

Les mer: Nytt rekordår for norsk gass

Fremtiden for gassen som energibærer er svært lovende, ifølge en fersk rapport fra DNV GL. Mens oljeetterspørselen når en topp i 2022, skal gassetterspørselen fortsette å øke i de kommende tiårene, anslår selskapet.

Les mer: Fersk rapport spår oljetopp i 2022

– Dette jubileet markerer hvor viktig norsk gass er for Europa, sier Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, direktør i Norsk olje og gass, til E24.

– Rundt 100 millioner europeere avhenger av oss for å koke teen sin, varme husene sine og drive industrien sin, sier han.

Konkurransen øker

Men samtidig øker konkurransen kraftig for norske gassleverandører.

USA planlegger en rekke nye eksportterminaler for flytende naturgass (LNG), og skal eksportere opp mot 90 milliarder kubikkmeter innen 2022, ifølge IEA. Til sammen vil det komme 160 milliarder kubikkmeter på markedet.

Samtidig skal Russland øke gasskapasiteten til Tyskland, noe som legger et lokk på prisene selskaper som Statoil kan oppnå i markedet, ifølge Danske Bank.

Les mer: Russisk gassflyt til Europa kan straffe Statoil

På markeringen i Tyskland skal både Leversund, Schjøtt-Pedersen og flere andre bransjefolk snakke om fremtiden for norsk gass og bidraget den kan gi til omstillingen av Europas energibransje.

– EU er tydelig på at de trenger norsk gass fordi deres egen produksjon kommer til å gå betydelig ned i de kommende årene. Selv om forbruket i Europa kan tenkes å bli mindre enn det har vært, er det fortsatt stort rom for import fra Norge, sier Schjøtt-Pedersen.

Les mer: Få nordmenn vet hva gassprisen er

Kraftig vekst

Den globale gasshandelen har økt 70 prosent siden starten av århundret, og årlig selges det nå 1.060 milliarder kubikkmeter på det globale markedet, ifølge IEA.

Økende tilgang på LNG bidrar til økt konkurranse i markedet og gjør at prisene jevner seg ut. I 2013 var det meget stor forskjell på prisene i USA, Europa og Asia, men nå er gassen billigere over hele fjøla.

Det gjør at norske gassprodusenter tjener litt mindre på gassen enn før.

– Har redusert kostnadene

Prisene i Europa har i det siste lagt på mellom fem og seks dollar per million britiske varmeenheter, som tilsvarer mellom 1,50 kroner og 1,79 kroner per kubikkmeter.

Til sammenligning trenger et felt som Aasta Hansteen i Norskehavet en gasspris på rundt 1,64 kroner per kubikkmeter for å være lønnsomt, ifølge utbyggingsplanen fra 2013. Statoil mener likevel at feltet vil være lønnsomt med dagens priser.

Schjøtt-Pedersen mener at gassbransjen i Norge trenger tilgang til nye arealer for å finne mer gass, og bekymrer seg lite for at analytikere venter svake priser de neste årene.

– Prisutviklingen kan vi i veldig liten grad påvirke. Det vi kan påvirke er vår evne til å produsere med lavere kostnader. Vi har redusert kostnadene kraftig og blitt mer lønnsomme, sier Schjøtt-Pedersen.

– Potensialet er stort

Norsk gassproduksjon har økt fra 53 milliarder kubikkmeter i 2000 til 113 milliarder kubikkmeter i 2014, men vil falle fremover, ifølge IEA. Men det er mulig å opprettholde produksjonen på høyt nivå hvis det er vilje til å lete, mener Gassco-sjefen.

– Historisk har vi regelmessig gjort funn både rundt modne felt og i nye områder, slik at vi har klart å fylle opp norsk infrastruktur, sier Leversund.

– Så lenge selskaper leter på sokkelen vet vi at potensialet er så stort at det vil komme nye felt. Så lenge det er en vilje til å utvikle, så vil vi få det til, sier han.

Olje- og gassnæringen sto i fjor for 12 prosent av Norges brutto nasjonalprodukt og 37 prosent av eksporten, ifølge IEA. Den sto også for 21 prosent av de totale investeringene i Norge, og 13 prosent av regjeringens inntekter.

Les mer: Oljebransjen femti år: Så mye har Norge tjent

– I sin beste alder

Olje- og energiminister Terje Søviknes vil gjerne gratulere gassbransjen med dagen. Selv var han åtte år da den første norske gassen nådde Tyskland.

– Dette er en 40-åring i sin beste alder, og jeg har god tro på fremtiden, sier Søviknes til E24.

Han sier at regjeringen og norske myndigheter legger til rette for at Norge fortsatt skal være en langsiktig og stabil leverandør til Europa i årene fremover.

– Når vi er ute i Europa og promoterer norsk gass sier vi at vi har produsert rundt en tredjedel av gassressursene våre, at en tredjedel ligger klar til å utvinnes over de neste 20 årene, og at det gjenstår å finne den siste tredjedelen av ressursene som er estimert å ligge på norsk sokkel, sier Søviknes.