Mener EØS-regler ikke står i veien: Krever at Finnmarks oljeterminal blir bygget
Det brygger opp til politisk og juridisk kamp om oljeterminalen på Veidnes i Finnmark. Olje- og energiministeren advarer mot statlig drahjelp kan være EØS-stridig. Nå slår Industri Energi og Hammerfest-ordføreren i bordet med en juridisk vurdering som sier det motsatte.
– Vi ønsker å være føre var og jeg mener dette er godt investerte penger fordi vi er opptatt av å få dette prosjektet realisert, sier Frode Alfheim, leder av fagforbundet Industri Energi, om advokatregningen han nå har betalt.
E24 treffer Alfheim og Hammerfest-ordfører Marianne Sivertsen Næss på Youngstorget i Oslo, midt i det symbolske triangelet mellom kontorene til Arbeiderpartiet, LO og Industri Energi.
De to snakker om et fersk notat Industri Energi har fått utarbeidet av advokatfirmaet Selmer. Der gjennomgås spørsmålet om statlig støtte til en oljeterminal på Veidnes i Finnmark kan være i strid med statsstøttereglene i EØS.
Diskusjonen om oljeterminalen har pågått i årevis. Prosjektet ble droppet av Equinor og Vår Energi i desember i fjor, men den nylig vedtatte oljeskattepakken ga på nytt håp for forkjemperne.
Like etter stilte SV spørsmål ved om oljeministeren nå kunne garantere en terminal. Det kunne Tina Bru ikke gjøre, ifølge et brev hun skrev til Stortinget. Der skriver hun at Veidnes-terminalen «ikke er omfattet av petroleumsskatteloven» og at statlig støtte til prosjektet kan være ulovlig etter EØS-avtalen.
– Jeg opplever at flere nå leter etter alle mulige hindre for dette prosjektet, sier Hammerfest-ordføreren.
– Støttevilkårene er mest sannsynlig oppfylt
Advokatene i Selmer har i utgangspunktet sett på statsstøtte, men de skriver også at «det kan ikke utelukkes at anlegget i alle fall delvis kan falle inn under petroleumsskatteregimet» og at landanleggene Kårstø og Kollsnes er eksempler på dette.
I tillegg påpeker de at departementet har hjemmel til å definere hva som faller innenfor petroleumsskattesystemet.
Hvis Veidnes ikke får oljeskatt og må ha statsstøtte, så mener Selmer for det første at det ikke er sikkert at det vil regnes som statsstøtte «siden støtten er knyttet til utvinning av naturressurser» på norsk sokkel.
Hvis det regnes som statsstøtte, så mener Selmer at «støttevilkårene mest sannsynlig er oppfylt» uansett.
Advokatfirmaet peker på at man må notifisere ESA, men at man kan argumentere for at de bør godkjenne støtten grunnet «ESAs egne retningslinjer for miljøbeskyttelse og energi, blant annet på grunn av at støtten fører til forsyningssikkerhet, mer miljøvennlige løsninger og styrker næringsutvikling på Veidnes i Finnmark».
Selmer peker også på at ESA i kjølvannet av coronapandemien har godkjent ulike former for statsstøtte. Advokatfirmaet poengterer samtidig at de ikke har vurdert om staten kan kreve en utbygging, hvis oljeselskapene ikke ønsker det.
– Vi håper departementet og næringen lytter til dette og at vi kan gå videre med prosjektet, sier Alfheim om notatet.
Tina Bru kan ikke garantere oljeterminal i Finnmark
– Vil komme flere prosjekter til gode
Både han og Hammerfest-ordføreren mener man også må se bredere på prosjektet enn arbeidsplassene som vil skapes på anlegget, blant annet fordi det kan utløse mer leting og utbygging utover Johan Castberg-feltet.
De mener også det er viktig å fortsette å bygge lag på lag for å utvikle et bærekraftig industrimiljø i Finnmark, både for oljen i dag og andre næringer fremover.
– Bare se hva man fikk til på Snøhvit og Melkøya. Da bygget man et lag som fikk realisert prosjektet. Det har vært en helt fantastisk historie, sier Sivertsen Næss om hjembyen sin.
Snøhvit-feltet og LNG-anlegget på Melkøya ved Hammerfest ble ferdigstilt på 2000-tallet og har skapt mye aktivitet i byen. I ettertid har Vår Energi (da Eni Norge) etablert seg i med et stort kontor i byen og Snøhvit-feltet er under utvidelse med Askeladd-satellitten.
– Vi har etablert oss som basebyen i Nord, med en rekke arbeidsplasser og en leverandørklynge som har vokst til. Alta har også fått mye aktivitet. Jeg tør nesten ikke tenke på hvordan det ville sett ut hvis vi ikke hadde fått Snøhvit-utbyggingen, fortsetter hun.
Nå mener hun og Alfheim at Nordkapp må få terminalen de har blitt lovet.
På spørsmål om hvorfor Industri Energi legger tyngden sin bak dette prosjektet gir Alfheim tre hovedgrunner:
– Det første er rettferdighet. Man har sagt man ville ha denne terminalen og det mener jeg man må få til, sier han og fortsetter:
– Det andre er at dette er snakk om en milliardinvestering (om lag tre milliarder ifølge Industri Energi, journ.anm.) som skaper sysselsetting og det har vært viktig i oljeskattepakken.
– Det tredje er at jeg alltid har ment at hvis vi skal satse på Barentshavet, så vil denne terminalen komme flere prosjekter til gode og gi bedre lønnsomhet i fremtidige funn. Å utnytte felles infrastruktur har alltid vært en viktig suksessfaktor på norsk sokkel.
Frode Alfheim mener oljeskattepakken som nå er vedtatt vil gi aktivitet de nærmeste årene, men at Norge fortsatt mangler funn å bygge ut fremover.
– Hvorfor skal Veidnes bygges ut når Equinor og Vår Energi så sent som i desember konkluderte med at Veidnes-prosjektet ikke er lønnsomt?
– Får vi lagt denne terminalen inn under petroleumsskattesystemet blir bilde et helt annet. Selskapene har sagt at man kan se på økonomien i prosjektet på en helt annen måte da, sier Alfheim.
– Bør det fortsatt realiseres selv om det er et helt marginalt prosjekt, selv med oljeskatt?
– Ja, det forventer jeg, sier Alfheim.
Han sier han ikke vil anbefale regjeringen å enten gå for petroleumsskatt eller en annen løsning for Veidnes, men at hele saken må belyses og at prosjektet må rulle videre.
Blir sak i Stortinget til høsten
Historien om Veidnes-prosjektet er lang, og den er preget av både håp og skuffelser.
Veidnes-terminalen var opprinnelig en del av Johan Castberg-utbyggingen i Barentshavet, noe Equinor også markerte med champagne i Finnmark i sin tid.
Castberg-prosjektet ble imidlertid så dyrt at bremsene ble satt på i 2013. Etter et par år kom prosjektet tilbake i slanket form og ble igangsatt – men oljeterminalen var skilt ut i et eget prosjekt og Lundin hoppet etter hvert av.
I desember i fjor ble det klart at Equinor og Vår Energi droppet Veidnes-prosjektet. Mange i Finnmark følte seg lurt.
Men med oljeskattepakken som ble vedtatt på Stortinget denne våren øynet mange et nytt håp. Arbeiderpartiet og Senterpartiet feiret at de hadde fått inn et punkt i skattepakken om at regjeringen enten må få terminalen inn i oljeskattesystemet eller en annen tilsvarende løsning. Regjeringen må komme til Stortinget innen oktober.
Det tok imidlertid ikke lang tid før det ble helt kalt vann i blodet på forkjemperne.
SV mente folk i Finnmark igjen blir ført bak lyset, blant annet fordi de borgerlige partiene har tatt store forbehold i sin støtte til terminal-bestillingen fra Stortinget.
De fire partiene skrev nemlig også en merknad om «at alle sider av et slikt lovforslag må belyses herunder bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske vurderinger, og at dette flertallet vil ta stilling til forslaget på grunnlag av dette».
I tillegg har olje- og energiminister Tina Bru altså vært klinkende klar på at hun «ikke kan gi en garanti» for at en utbygging vil skje, blant annet på grunn av EØS-regler.
– Det er et flertall på Stortinget på som har sagt at regjeringen må komme med et lovforslag. Det er et klart signal om at man må se etter løsninger og ikke mulige problemer, sier Hammerfest-ordføreren.
Hun sier hun både er skuffet over SV og de borgerlige partiene på Stortinget i saken.
Les mer om Veidnes-saken:
Fikk oljeterminal inn i skattepakken: Senterpartiet og Ap øyner nytt håp for Veidnes
SV ut mot Ap og Sps oljeskryt i Finnmark: – De har ført lokalbefolkningen bak lyset
Mener Finnmark også må se olje-effekt
Hammerfest-ordføreren sier hun mener det er «er helt avgjørende for legitimiteten» til oljepolitikken og oljenæringen at Finnmark og Nord-Norge også opplever utvikling og aktivitet fremover.
– Oljeskattepakken må treffe hele landet, sier Sivertsen Næss.
– Man må bygge samfunnet steg for steg, med skoler, veier, næringsliv og infrastruktur. På veien mot havvind og andre ting Nord-Norge kan leve av i fremtiden trenger vi en levedyktig leverandørindustri – også nå, fortsetter hun.