Vil sikre seg tilgang i Barentshavet: Statoil har kastet seg inn i 23. konsesjonsrunde

For første gang på over 20 år skal staten åpne opp nytt areal på norsk sokkel. Statoil har kastet seg på for å sikre seg en del av kaken.

Akkurat nå pågår en prosess vi ikke har hatt i Norge siden 1994. I januar kunngjorde nemlig olje- og energiminister Tord Lien at den såkalte 23. konsesjonsrunde var klar.

Det betyr at oljenæringen for første gang på 21 år får muligheten til å søke på lisenser i nytt areal som åpnes opp av norske myndigheter.

Torsdag melder Statoil at de har sendt inn sin søknad til konsesjonsrunden.

Konsesjonsrunden handler i all hovedsak om Barentshavet, og for første gang åpner norske myndigheter opp deler av områdene i Barentshavet sørøst, helt opp til delelinjen med Russland. Den kom på plass i 2010, trådte i kraft i 2011 og avklarte havgrensen mellom Norge og Russland.

I tillegg til 34 blokker i Barentshavet sørøst og 20 blokker i øvrige deler av Barentshavet (se illustrasjonen over) åpnes det også tre blokker i Norskehavet.

Det forventes at blokkene vil bli tildelt i løpet av første halvår 2016.

Håper å få bore fra 2017

Det er liten tvil om at den 23. konsesjonsrunden er viktig for næringen. Bransjens hovedtalsmann, administrerende direktør i Norsk Olje og Gass, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen sparte heller ikke på kruttet da han snakket om prosessen med E24 tidligere i år:

– Den 23. konsesjonsrunden er ualminnelig viktig, og er én av de viktigste vi har hatt på svært lang tid, sier han.

Statoil skriver i en pressemelding torsdag at tar sikte på at arealet de nå søker på vil «bidra i betydelig grad til selskapets ambisjoner for 2030 og senere».

– Statoil har vært garantist for leting og utvikling i Barentshavet siden midten av 1980-årene, og vi har en klar ambisjon om å forbli i den rollen. Arealet som utlyses er interessant og viktig, og vi håper å få mulighet til å bore allerede i 2017, sier Jez Averty, Statoils letesjef på norsk sokkel.

Oljeselskapene har samarbeidet tett om utviklingen av Barentshavet. Under oljemessen ONS i august 2014 kom det frem at Statoil hadde tatt kontakt med Lundin for å vurdere et samarbeid om å dele på infrastrukturregningen ved en utbygging.

Lundin har gjort to store funn i Barentshavet, kjent som Alta og Gohta, som ligger like ved Statoils Johan Castberg-funn. Lundin borer akkurat nå videre i området for å utforske ressursene ytterligere i jakten på mer.

Statoil peker på at 16 selskaper samarbeider i det som kalles Barents Sea Exploration Collaboration-prosjektet for å finne felles løsninger for leting, kostnadseffektivitet og sikkerhet i forbindelse med utviklingen av Barentshavet.

I tillegg var Statoil operatør for en gruppe med 33 oljeselskaper som i 2014 drev felles seismikkinnhenting i Barentshavet, inkludert deler av områdene som inngår i denne konsesjonsrunden.

Les også: Håper å finne en halv milliard fat olje: Her er Lundins jaktplaner for norsk sokkel

Politisk krangel

Selv om det i all hovedsak har vært stor politisk enighet om oljepolitikken i Norge siden starten for over 40 år siden, har tildelingen av nytt areal til oljenæringen blitt stadig mer omdiskutert de siste årene.

I tillegg til den midlertidige skjermingen av områdene utenfor Lofoten og Vesterålen, har Stortinget sendt regjeringens forslag om justeringer av den såkalte iskanten i retur. Det skjedde etter en het debatt i juni i år, men Arbeiderpartiet understreket likevel at rammene for den 23. konsesjonsrunden og åpningen av Barentshavet sørøst ligger fast.

Selv den 23. konsesjonsrunden i seg selv er omdiskutert, men foreløpig har ikke motstanderne klart å legge kjepper i hjulene for at utlysningen går fremover som planlagt.

Da det var høring på Stortinget om konsesjonsrunden i mai i år advarte Schjøtt-Pedersen i Norsk Olje og Gass i et intervju med E24 om at «Norge kan tape enorme verdier» hvis vi lar Russland komme oss i forkjøpet nær delelinjen. Bellona kontret med å hevde at Russland-argumentet bare er et påskudd for å gå lenger nord på sokkelen.

Flere hevder også at oljen i Barentshavet vil bli altfor dyr til at oljeselskapene eller Norge vil tjene noen penger på den. Det vises til flere eksempler, blant annet Johan Castberg-feltet til Statoil, der investeringsbeslutningen har blitt utsatt flere ganger.

Statoil letesjef på norsk sokkel sier torsdag at selskapet er uenige i påstandene om at det aldri vil bli lønnsomt å hente opp oljen og gassen i områdene:

– Arealet i 23. runde har et betydelig volumpotensial, men ikke desto mindre foregår det en debatt der noen sier at disse ressursene ikke vil være drivverdige. Vi er av en annen oppfatning, noe søknaden vår er et bevis på, sier Jez Averty.

Han legger til at selskapet vil klare å få ned oljeprisnivået man trenger for å få lønnsomhet i prosjektene, den såkalte break even-prisen:

– Statoils forberedelser for søknaden i 23. runde har omfattet utvikling av teknologiske løsninger som vil redusere nullpunktsprisen per fat for de betydelige funnene vi håper å gjøre i Barentshavet, avslutter Averty.