Regjeringen utsetter iverksettelse for grunnrenteskatt på vindkraft

Iverksettelsen av den omstridte grunnrenteskatten på vindkraft på land utsettes, opplyser regjeringen.

– Lokalsamfunn og fellesskapet bør få en rettferdig del av verdier skapt fra våre felles naturressurser. Samtidig må vi vurdere høringsinnspill og lovregler nøye før et forslag kan fremmes for Stortinget, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) i en pressemelding.

Forslaget om grunnrenteskatt på vindkraft på land har vært svært omstridt. Nå sier regjeringen at skatten skal tre i kraft i 2024 og ikke i 2023 som opprinnelig planlagt.

I pressemeldingen skriver regjeringen at de tar sikte på å fremme forslaget om grunnrenteskatt for Stortinget i løpet av høstsesjonen 2023, som vil ha virkning fra inntektsåret 2024. Det skjer blant annet i lys av innspill fra høringen, skriver regjeringen.

Grunnrenteskatt betales av inntekter man får ved å utnytte fellesskapets naturressurser, som vann, vind og hav.

Kritisk høringsrunde

Flere selskaper gikk hardt ut mot grunnrenteskatten da forslaget var ute til høring. Den amerikanske giganten Blackrock fastslo blant annet at forslaget vil ha «en negativ effekt» på investeringene i vindkraft i Norge, og at det kan gi høyere strømpriser.

Regjeringen fikk også krass kritikk fra finske Taaleri Energia, som utvikler og forvalter vind- og solkraftverk, og blant annet eier det omstridte vindkraftverket på Haramsøya.

Vindbransjen og Finans Norge frykter at grunnrenteskatten kan føre til konkurser for eksisterende vindkraftanlegg.

Håper på kompromiss

– Vi har hevdet hele tiden at dette er fryktelig prematurt, og at dette burde vært bedre vurdert før forslaget ble fremmet. Sammen med Fornybar Norge og andre i næringen mener vi å ha dokumentert at veldig mange av vindkraftverkene i Norge ikke ikke har noe grunnrente å snakke om, sier konserndirektør for kommunikasjon Tord Lien i fornybarselskapet Aneo til E24.

– Dette forslaget vil kraftig svekke mulighetene for vindbransjen, men også for kraftforedlende industri og for å redusere klimautslippene i alle næringer. Vi er fornøyde med at at regjeringen nå tilsynelatende har innsett at de må tenke seg grundigere om, og at avkastningen i denne næringen ikke kan sammenlignes med avkastningen i for eksempel havbruk, sier han.

Han håper på et bredere kompromiss rundt grunnrenteskatten og kraftpolitikken, og sier at kraftbransjen trenger langsiktige rammevilkår.

– Dette er for viktig til å gå fra grøft til grøft for hver stortingsperiode. Det må være attraktivt å investere i Norge. Skal man få bygget ut mer kraft må man enten få inn privat kapital, eller så må kommunene prioritere ned eldreomsorg og skole for å la kraftselskapene investere mer, sier han.

Leder Åslaug Haga i Fornybar Norge er svært fornøyd med utsettelsen.

– Det er sjelden vi roser regjeringen for en utsettelse, men i dette tilfellet var det faktisk viktig. Forslaget om ny grunnrenteskatt for vindkraft må endres for ikke å ramme helt nødvendige investeringer i fornybar energi. Nå må vi anta at regjeringen legger frem en egen sak for Stortinget, med sikte på et bredt og varig kompromiss, sier hun.

Støttet av utvalg

Skatteutvalget har på sin side støttet grunnrenteskatt på vindkraft på land. Utvalgets flertall mener skattesatsen bør ligge på 40 prosent.

Regjeringen mener at det på usikkert grunnlag kan dras inn 2,5 milliarder kroner for 2023. Aktører i vindkraftbransjen har imidlertid ment at anslaget er for høyt.

Utformingen bør utredes nærmere før en skatt innføres, fastslo utvalget i sin rapport som ble lagt fram på tampen av fjoråret.

Åpnet for forlik

Høyre og Sp åpnet tidligere i vår for et forlik om grunnrenteskatten. Stortingsrepresentant Geir Pollestad (Sp) sa han ville lytte til vindbransjen, og han la til at de ønsker bredest mulig politisk enighet.

Det har også blitt kraftig politisk debatt om grunnrenteskatt på havbruk.

– Vi har vist på havbruk at vi lytter til innspillene fra høringsrunden. Det er ikke noen prestisje i å gjøre dette akkurat slik det ble beskrevet i høringen. Men vi ønsker at de som bruker fellesskapets ressurser skal bidra mer til fellesskapet, sa Pollestad til E24.