SV-topper vil gi industrien forrang til strømmen

Tungindustrien må stå først i køen til å få mer strøm, foreslår SV-topper på helgens landsmøte. – Må erkjenne at alle tiltak ikke er like fornuftige, sier Ådne Naper i SV.

Naper sitter i SVs sentralstyre, og har skrevet et forslag til uttalelse som skal debatteres på helgens landsmøte.

Med på forslaget er også SV-toppene Torgeir Knag Fylkesnes, Kari Elisabeth Kaski, Lars Haltbrekken og Freddy André Øvstegård.

I forslaget lister de opp en rekke klimatiltak som de mener bør prioriteres. De fremhever hjørnestensbedrifter som Norcem Brevik, Yara Porsgrunn og Ineos/Inovyn i Vestfold og Telemark, Wacker Chemicals i Trøndelag, Finnfjord i Troms, Klemetsrud i Oslo og Eramet og Tizir i Vestland fylke.

– Dette er de største klimatiltakene i Norge, sier sentralstyremedlem Ådne Naper i SV til E24.

– På kort og mellomlang sikt er kraft et knapphetsgode. Da må vi ta et oppgjør med førstemann-til-mølla-prinsippet. Vi må erkjenne at alle tiltak ikke er like fornuftige, sier han.

Mange vil ha kraft

I det siste har det vært mye diskusjon om hva norsk kraft skal brukes til. I forrige uke gikk fagforeningen Industri Energi hardt ut mot bruk av kraft til et Tiktok-datasenter i Innlandet. Flere ordførere i Nord-Norge har vært kritiske til kraftslukende elektrifisering av Equinors LNG-anlegg i Hammerfest.

Nettselskapene opplever nå stor pågang av virksomheter som ønsker mer strøm, som oljeindustri, datasentre, grønn transport, prosessindustri og batteri- og hydrogenprodusenter. Samtidig blir det knapt bygget ut noe ny kraft.

DNV tror at rekordhøye strømpriser og et forventet kraftunderskudd mellom 2026-2030 vil hindre utviklingen av ny grønn industri i Norge.

– Hvis vi en dag kommer dit at det er overflod av nett og kraft, så kan vi kanskje gjeninnføre førstemann-til-mølla-prinsippet, men der er vi ikke nå, sier Naper.

– Inntil det må vi prioritere tilgangen til strøm og bruke den der den har størst betydning for klima, sier han.

Både Naturvernforbundet og Rødt har tidligere kommet med lignende krav om å prioritere kraften til dem som politikerne mener er mest verdige mottakere.

– Ingen garantier

I dag har de som eier og driver kraftnettet en plikt til å koble alle som ønsker det, hvis det ikke rammer driften av nettet. Den som søker først, får først reservert kapasitet i nettet.

På spørsmål om politikerne har forutsetninger for å velge hvilke aktører som kommer til å vinne i den globale konkurransen og hvem som er mest verdige til å bruke norsk strøm, svarer Naper:

– Det er ingen garantier for noe som helst. Men klimatiltakene i de store konsernene er utredet. Dette er ikke gambling på oppstarts- eller postkasseselskaper. Det er landets industrielle flaggskip, store globale konserner med seriøse og langsiktige eiere. Sånn sett mener jeg at risikoen for å trå feil er minst hvis vi prioriterer kraft til klimatiltak i fastlandsindustrien.

– Får veldig god omsorg

Forslaget betyr også at oljebransjen og datasentre må nedprioriteres, erkjenner Naper.

– Skal store punktutslipp i olje og gass som Kårstø og Melkøya få kraft?

– Jeg synes olje- og gassbransjen får veldig god omsorg i norsk offentlighet. Når vi diskuterer klimatiltak, så diskuterer vi nesten bare olje og gass. Marginene i olje og gass er så mye større enn i fastlandsindustrien. Med dette initiativet har vi lyst til å rette søkelys på virksomheter der marginene er mindre, men utslippskuttene er vel så store, sier han.

– Vi trenger ikke sette opp alt mot hverandre og si kategorisk at Mongstad, Kårstø og Hammerfest skal få null kilowattimer til klimatiltak. Poenget vårt her er å løfte behovet for kilowattimer til å kutte 12 millioner tonn CO2 i fastlandsindustrien, kutt som ikke får så mye oppmerksomhet i dag, sier Naper.

Avviser forslaget: – Veldig feil

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) avviser at politikerne bør sette opp lister over hvem som skal prioriteres til å få kraft.

– Nei, vi kan ikke sitte og sortere på bedriftsnivå. Det blir veldig feil, og det gjør Norge lite forutsigbart for fremtidige investeringer. Men det er riktig å videreutvikle systemet vårt, sier Aasland til E24.

Han åpner for noe strengere prioriteringer av kraften. Om kort tid vil Aasland legge frem en tiltaksplan som følger opp strømnettutvalgets rapport. Der vil det trolig komme på plass noen nye kriterier for å tilkoble nytt forbruk til det norske kraftsystemet.

– Vi skal beholde tilknytningsplikten som før, for vi trenger forutsigbarhet og trygghet for dem som skal investere i dette landet. Men strømnettutvalget har kommet opp med en anbefaling om å innføre modenhetskriterier. Det tror jeg er klokt å ta med seg og videreutvikle, sier han.

– Prosjektene kan ikke bare reservere kapasitet uten å være modne nok til å gjennomføre en investering, det kan ikke bare være førstemann til mølla i disse prosessene, sier Aasland.

– Ferdige om kort tid

Energiministeren tror det kan være behov for ytterligere prioriteringer av kraften ut over hvor modne prosjektene er, særlig mellom eksisterende og ny industri.

– Vi er i en prosess med dette og vil være ferdige om kort tid. Regjeringen har vært veldig tydelig på at vi ønsker å videreutvikle eksisterende industri. Det å se på ytterligere prioriteringer er veldig relevant, for vi har veldig stor pågang av aktører som ønsker å koble seg til nettet. Da må vi ha noen flere kriterier i tillegg til modenhetskriteriet, sier han.

– Er det mulig å bygge nok kraft til alle som ønsker det frem mot 2030?

– Det kommer helt an på hvordan ting utvikler seg, også den totale produksjonskapasiteten. Nå har vi kontroll på forsyningssikkerheten, og så er det selvfølgelig viktig å kunne importere strøm når det blåser mye og er høy produksjon i landene rundt oss. Da vil det være mulig å håndtere en situasjon med økt forbruksvekst, sier Aasland.

– Men vi må bruke alle tilgjengelige teknologier for å få nok kraft inn i systemet, og vi må bygge mer nett og bruke energien mer effektivt, sier han.

Viser til USA-støttepakke

SV-toppene mener at behovet for storstilt omstilling i Norge blir enda større på grunn av økt konkurranse om å tiltrekke seg lavutslippsvirksomheter. USA har lagt frem den omfattende støttepakken Inflation Reduction Act, og EU la nylig frem et svar.

SV har tidligere sagt at de ønsker en lignende grønn støttepakke i Norge. Også industriaktører som batteriprodusentene Corvus Energy og Freyr håper på norsk støtte, og sier at IRA-subsidiene kan lokke aktivitet til USA.

De aktivitetene SV ønsker skal ha forrang i Norges industrisatsing er blant annet flytende havvind, grønn maritimeindustri, hydrogen- og ammoniakkproduksjon, batteriproduksjon, bioindustri og CO2-rensing.