Frykter å tape kampen om egen kraft: – Oppleves urettferdig

Politikere i regioner med overskudd frykter å tape kampen om egen kraft. – Skaper utfordringer, sier Thomas Breen, Aps fylkesordførerkandidat i Innlandet.

Dette er Hunderfossen kraftverk i Innlandet under vårflommen i 2020. Elvekraftverket leverer rundt 0,6 terawattimer kraft per år, og største eier er Hafslund Eco.
Publisert:

Mange bedrifter har søkt om å få tilgang til strøm til klimatiltak og ny industri, men kritikerne påpeker at det ikke er kraft nok til alle som ønsker det.

Politikere i fylker som Vestland og Innlandet frykter å tape kampen om sin egen kraft, selv om de har kraftoverskuddkraftoverskuddkraftoverskudd betyr at fylket produserer mer kraft enn eget forbruk, slik at kraften kan sendes ut av fylket og brukes andre steder. Fylkesordførerkandidat Thomas Breen (Ap) i Innlandet ønsker økt lokal bruk av kraften.

Thomas Breen er Arbeiderpartiets fylkesordførerkandidat i Innlandet før høstens valg. Sittende Ap-fylkesordfører Even Aleksander Hagen tar ikke gjenvalg.

– Få andre regioner eksporterer så stor andel av sin kraftproduksjon som Innlandet, sier Breen til E24.

Innlandet produserte 11 terawattimer strøm i 2021, mens forbruket internt i regionen bare var 6,8 TWh, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. Dermed ble nær 40 prosent av kraften sendt ut av fylket.

Breen krever bedre politisk styring med hvem som skal få tilgang på kraft. Han ønsker blant annet å utsette elektrifiseringen av sokkelen inntil det er havvind på plass som kan dekke behovet.

– Ny industri må kobles til regioner som har kraftoverskudd. Det er store tapstore tapTapet i det norske strømnettet, fra kraftstasjon til forbruker, utgjør opp mot 10 prosent av produsert energimengde, ifølge Store norske leksikon i overføringen av kraft, og vi bør ikke sende 10–15 prosent av strømmen vår ut i intet, sier Breen.

Det har skapt diskusjon at det skal brukes kraft til et TikTok-datasenter på Hamar, samtidig som ammunisjonsprodusenten Nammo på Raufoss også trenger kraft. Breen påpeker at begge disse anleggene ligger i Innlandet, som har kraft nok.

– Dette blir satt opp mot behovet på Raufoss-industrien, selv om Innlandet har kraftoverskudd som eksporteres til andre regioner. Det oppleves urettferdig, og det skaper utfordringer med å få med lokalsamfunnene til å bygge ut den kraften som trengs til det grønne skiftet, sier Breen.

Snart to år med uvanlig høye strømpriser har ført til mye debatt, og kraft blir også tema på Arbeiderpartiets landsmøte til helgen (4.-6. mai).

– Jeg har tenkt å ta med meg disse innspillene dit, sier Breen.

Les også

Kritiserer Statnett: – Bør ikke stille seg i køen av ensidige vindkraftlobbyister

– Sørgelig dårlig nett internt

Vestland fylke har også kraftoverskudd. Fylkesordfører Jon Askeland (Sp) i Vestland ønsker å bruke den lokale kraften til å bevare og utvikle lokale arbeidsplasser.

– Vi har 25 prosent av vannkraften i landet, og mye av den går ut av fylket. Det går store linjer østover, mens vi har et sørgelig dårlig nett internt. Vestlandet har fortsatt kraftoverskudd, men kraften kommer ikke frem til dem som ønsker den, sier Askeland til E24.

– Så Vestland taper kampen om sin egen kraft?

Fylkesordfører Jon Askeland (Sp) i Vestland fylke.

– Ja, og det er derfor jeg og andre bråker så mye om dette. Det går for sent med Statnetts nettutbygginger. Men jeg tar gjerne litt av æren av at det nå kommer forslag om «mer av alt – raskere» og at regjeringen har tatt grep for å få ned saksbehandlingstiden, sier han.

«Mer av alt – raskere» er tittelen på Energikommisjonens rapport, som foreslo et mål om økt kraftproduksjon og mer energieffektivisering i Norge. Askeland frykter en stram kraftsituasjon i en periode frem til det kommer havvind på 2030-tallet.

– Da får vi en skvis med kamp om kraften, sier Askeland.

– Vårt fylke har mye smelteverksindustri og annen kraftkrevende industri. Jeg sitter ikke og ser dem gå dukken mens vi selger strømmen ut av Norge. Det må legges bedre til rette for lokal bruk av kraften. Jeg tror folk er mindre villige til å akseptere naturinngrep hvis mye av strømmen går til utlandet, sier han.

Les også

Bruker strøm på TikTok: – Norsk energipolitikk på sitt aller mest absurde

Tror det kan produseres mer

Det er stor forskjell på kraftsituasjonen i fylkene. Oslo og Møre og Romsdal bruker mer kraft enn de produserer og må få tilført kraft fra produsenter i andre regioner. Fylker som Agder, Vestland, Innlandet og Vestfold og Telemark har kraftoverskudd som de sender ut av regionen eller ut av landet.

Ifølge Breen trenger Innlandet ikke bare kraft til datasentre, men også til bioindustri og skogindustrien. Industrien på Raufoss signaliserer et behov for dobling av sitt kraftforbruk. Han tror at det kan være rom for mer kraftproduksjon lokalt hvis kraften også skal brukes lokalt.

– Jeg mener vi kunne fått opp tre terawattimer mer kraftproduksjon i Innlandet, gjennom oppgradering av vannkraft samt vind- og solkraft. Flere prosjekter er gryteklare. Utfordringen er å få flertall i kommunestyrene, når vi opplever at kraften forsvinner ut av regionen, sier han.

– Er du bekymret for kampen om kraften?

– Helt åpenbart. Det oppleves som urettferdig når 40 prosent av kraften forsvinner ut av regionen, når vi også har bruk for den her. Innlandet havnet i skyggen av oljeindustrien fra 1971, og vi ønsker ikke å havne i den grønne energiskyggen også, sier Breen.

Les også

SV-topper vil gi industrien forrang til strømmen

– Fortvilende

Askeland i Vestland fylke frykter å miste bedriftsetableringer. Tidligere har blant annet aktører på Mongstad og i Energiparken i Øygarden etterlyst mer kraft og nett til sine områder.

– Det er det som er så fortvilende for oss. Mange bedrifter får nei fordi det ikke er nok kraft, sier Askeland.

– Hva bør gjøres?

– Saksbehandlingstiden må ned. Det må bygges ut mer kraft, sier han.

Les også

NVE-ansatt til Motvind Norge: – Dere har fått det som dere vil

Les også

Rødt vil prioritere kraften strengere

Les også

Sp sier nei til Equinors kraftsluk: – Ekstremt kortsiktig

Publisert: