Rekordinntekter, prosjektbølge og aktivister: Striden om norsk sokkels fremtid

Høye priser og en bølge av investeringsplaner bidrar til optimisme i olje- og gassbransjen. Bransjen tror på en gradvis overgang til det grønne skiftet, men SV mener skiftet kommer for sent.

På Rosenberg Verft i Stavanger er det travle dager. Arbeidet på Jotun-skipet har økt i omfang. Verftet har også kontrakt på plattformen på Valhallfeltet med Aker BP og Aker Solutions.

– Vi har god ordretilgang de neste årene. Vi håper at oljemarkedet fortsetter å gå bra. De neste årene blir det også viktig å posisjonere seg innenfor havvind, for der kommer det mye etter hvert, sier klubbleder Erlend Nygård i Rosenberg til E24.

– Akkurat nå er det unormalt høy aktivitet grunnet oljeskattepakken, og det er kanskje ikke helt heldig. Den går jo over en gang, og da er spørsmålet hvor stort fallet blir etterpå, sier han.

– En satsing som vil merkes

Norges viktigste bransje drar inn mer penger enn noensinne.

Før nyttår leverer bransjen en mengde nye utbyggingsplaner, med investeringer for hundrevis av milliarder.

– Det er en satsing som vil merkes i by og bygd, sa Aker BP-sjef Karl Johnny Hersvik da han leverte hele ti utbyggingsplaner fredag denne uken.

Samtidig har oljedebatten tilspisset seg. Aktivister har forsøkt å lime seg fast til Munchs «Skrik», kastet vannmaling på Monolitten og sperret skiløyper. Noen er villige til å gå i fengsel for å stanse oljeletingen.

Mens bransjen blant annet påpeker at Europa er avhengig av norsk olje og gass for å erstatte russiske leveranser, fremhever klimaaktivistene at klodens karbonbudsjett snart er brukt opp.

PS! 1,5-gradersmålet tillater ytterligere globale klimautslipp på rundt 380 milliarder tonn CO₂-ekvivalenter, eller om lag ni år til med dagens utslippsnivå, ifølge forskere fra blant annet norske Cicero.

Optimisten på Aker Brygge

En fargerik modell lyser opp skjermen hos Rystad Energy på Aker Brygge. Norsk olje- og gassproduksjon vil ikke begynne å falle før rundt 2030, anslår konsernsjef Jarand Rystad.

– Som du ser blir det et kraftig løft de neste fire årene, sier han og peker på skjermen.

Han er «ganske optimistisk» til norsk sokkels konkurransedyktighet og aktivitet. På sikt tror han det blir et raskt grønt skifte globalt, at oljeetterspørselen vil falle på 2030-tallet, og at norsk sokkel vil omstille seg og bygge mye havvind frem mot 2040.

– Det kommer til å skje et stort, men gradvis skifte fra at hovedaktiviteten er olje og gass til at hovedaktiviteten blir nye grønne energiformer, inkludert gjenbruk av oljeplattformer til hydrogenproduksjon og CO₂-rensing, sier han.

– Ingen grunn til å bekymre seg

Rystad tror problemet for leverandørindustrien heller blir for høy aktivitet enn at den vil falle.

– Egentlig har det vært veldig bra timing, sier han.

Etter en rekke mindre prosjekter på sokkelen i 2022-24, tror han havvindprosjektene kan komme i perioden 2025–27.

– Det er egentlig ingen grunn til å bekymre seg i Norge for at aktiviteten vil gå ned, sier han.

Han tror ikke svaret på klimautfordringene er å stanse olje og gass, men derimot å satse på nye løsninger som kan utkonkurrere fossil energi.

– Hvis du begynner å kutte noe før du har alternativer, skaper du bare energikriser og forstyrrelser i verden, og gjør vondt verre, sier han.

– Det grønne skiftet kommer gjennom å investere masse i blant annet sol, vind og batterier.

Equinor-topp lover jevn aktivitet

Equinors letesjef Jez Averty vil satse videre på olje og gass, men omfavner også lavkarbonløsninger som hydrogen, CO₂-rensing og havvind.

– Vi satser på høye, langsiktige, forutsigbare investeringer i olje og gass på sokkelen, for å maksimere verdien av eksisterende infrastruktur og sikre en betydelig kontantstrøm, sier Averty til E24.

– Vi kommer til å investere 50 milliarder kroner hvert år på sokkelen, legger han til.

Han tror aktiviteten vil holde seg jevn, selv om de større prosjektene etter hvert vil bli avløst av mange mindre prosjekter. Gamle felt skal modifiseres og vedlikeholdes. Utvinningen skal økes ved å bore flere brønner. Plattformer skal få strøm via kabel fra land. Det skal lagres CO₂ på sokkelen. Og det kan komme havvind- og hydrogenprosjekter.

– Fallet er uunngåelig

Produksjonsnivået på sokkelen vil holde seg «ganske høyt» frem mot 2030, før det begynner å falle, tror Averty.

– Fallet er uunngåelig, men hastigheten på fallet vil avhenge av leting og økt utvinning. Jo mer vi leter, og jo flere tiltak vi gjør for å øke utvinningen, jo saktere vil fallet gå, sier han.

– Tilgang til arealer vil være veldig avgjørende for hvor bratt produksjonsfallet vil bli, legger han til.

SV vil stanse letingen

I Stortingets vandrehall kan Lars Haltbrekken (SV) smile etter årets budsjettforhandlinger.

Samtidig med Equinors høstkonferanse, kom nyheten om at SV hadde fått gjennomslag for å utsette 26. konsesjonsrunde til 2025. Det er en viktig seier, påpeker Haltbrekken.

– Vi vil jo skrote alle planer om ny olje- og gassleting og nye produksjonstillatelser, sier han til E24.

Haltbrekken er ikke bekymret for at verftene går tomme for olje- og gassprosjekter når bølgen av utbyggingsplaner fra 2022 er unnagjort. Han frykter i stedet for at verftene får så mye å gjøre at det ikke blir plass til havvindsatsinger.

– Jeg frykter at vi har gitt så store stimuli til olje- og gassbransjen at vi forsinker den omstillingen vi er nødt til å gå gjennom, og at flere av de arbeidsplassene og den produksjonen av havvind går til andre land, sier han.

– Vi snakker om havvind og hydrogen, men vi tjener utrolig godt på olje og gass. Hva burde vi gjort, mener du?

– Vi burde ha gjort det mindre superlønnsomt, og skrotet corona-støttepakken helt. Vi stemte mot den i 2020, den gjorde prosjektene superlønnsomme. Det er ikke noen tvil om at det gikk på bekostning av andre ting. Pengene, kompetansen og arbeidskraften gikk inn dit, sier Haltbrekken.

– Har tro på flere

Sokkelleder Per Steinar Stamnes i Industri Energi i Equinor har ikke noe til overs for demonstrantene utenfor Equinors høstkonferanse.

– Skal du være med å påvirke ting, må du være med å bidra selv. Det hjelper ikke å stå på utsiden, sier han.

Stamnes tror ikke årets bølge av utbyggingsplaner på sokkelen blir den siste.

– Jeg tror det kommer flere. Det kommer et lite rush nå på grunn av skattepakka, men jeg har tro på at man klarer å levere flere både pakker og prosjekter fremover, sier han til E24.

– Det er utrolig viktig at vi får en jevn overgang, og ikke sånne topper hele tiden. Derfor prøver vi å få Equinor til å fordele dette litt ut i tid, sier Stamnes.

Frykter «en rask død»

Hvis letingen og nye prosjekter bremser opp, frykter Stamnes konsekvensene for Equinor og leverandørindustrien.

– Verftene får mindre å gjøre hvis vi ikke får prosjekter som Wisting eller prosjekter fra andre selskaper. Hvis du ikke klarer å bygge opp ny industri basert på vindmølleparker, da. Vi er avhengige av å bygge ny industri oppå den gamle, sier han.

Equinor utsatte nylig Wisting-prosjektet til frem mot 2026. Stamnes håper på nye funn og utbygginger som knyttes til eksisterende felt, som vil bidra til stadige kontrakter for ombygginger, modifikasjoner og vedlikehold.

– Hvis vi ikke får til noe nytt, og vi stopper letingen og ikke finner noe, så blir det en rask død på ett eller annet tidspunkt. Da vil kostnadene møte inntektene, og vi vil korte ned levetiden på sokkelen. Da blir det mye arbeidsledighet, sier Stamnes.