Aker-sjef Øyvind Eriksen ber om halv lønn ut året
Kjell Inge Røkkes Aker vil halvere utbytte grunnet corona-krisen og den lave oljeprisen. Nå følger Aker-sjef Øyvind Eriksen opp: Mannen som er Norges best betalte toppsjef ber om halv lønn og null bonus ut året.
Aker rammes nå på linje med resten av næringslivet, og ikke minst Olje-Norge, hardt av corona-krisen og den lave oljeprisen.
Oljeprosjektet i Ghana ble forrige uke lagt på is grunnet usikkerheten i markedet nå. Aker brukte 454 millioner på Aker Energy i fjor.
Tirsdag varslet Aker at styret ønsker en fullmakt til å vurdere utbyttet to ganger årlig basert på resultatene. Egentlig skulle Aker betale ut 23,50 kroner per aksje, tilsvarende 1,75 milliarder kroner, men nå kan det altså bli alt mellom 0 og 23,50 kroner.
Kjell Inge Røkke har gjennom sitt selskap TRG i første omgang foreslått et halvert utbytte 11,75 kroner per aksje (873 millioner kroner totalt), med mulighet for at pengene kan bli reinvestert i Aker.
Konsernet tar også flere grep. I den ferske årsrapporten skriver styret at som «følge av den økte usikkerheten har det blitt besluttet at det ikke vil gjøres lønnsjusteringer for Aker ASA-ansatte i 2020, og et bonusprogram for 2020 har heller ikke blitt lansert».
«Akers konsernsjef, Øyvind Eriksen, har bedt om at hans lønn blir redusert til halvparten for resten av året», skriver styret videre og legger til at styrehonorarene heller ikke justeres opp i år.
Aker vil halvere det foreslåtte utbyttet på 23,50 kroner
Kriserammede Solstad Offshore varsler enighet med kreditorer
Fra 29,9 til maksimalt 11,55 mill.
Øyvind Eriksen er kjent for å være Norges best betalte toppsjef, i jobben som leder av Røkkes industriimperium.
I 2019 økte lønnen hans med 1,2 millioner til 18,48 millioner kroner, opp 7,1 prosent.
I tillegg kom variabel godtgjørelse (bonus) på 11,46 millioner, opp fra 11,32 millioner kroner året før.
Totalt fikk han utbetalt 29,9 millioner kroner i fjor, før pensjonsbidrag fra Aker på snaue 181.000.
Hvis man regner at Øyvind Eriksen har samme lønnsnivå i år som i fjor, og fikk full lønn ut mars måned, betyr lønnskuttet i 2020 at han vil få utbetalt 11,55 millioner kroner i lønn.
Det er syv millioner mindre enn i fjor, før man regner inn nedgang i bonus. Variabel lønn (bonus) blir null i år og dermed ender lønnen i 2020 på 11,55 millioner.
Røkke og Aker legger Ghana-prosjektet på is
To lån forfaller
Kjell Inge Røkke og Aker-systemet har de siste årene bygget opp oljeselskapet Aker BP, som har blitt en helt essensiell del av konsernet. Det var Aker BP og Ocean Yield som også i fjor sørget for at det kom inn en betydelig sum i utbytter til Aker – 2,59 milliarder kroner, ned fra 3,52 milliarder året før.
Aker bygget også opp kontantbeholdningen fra 1,31 til 1,79 milliarder kroner i løpet av fjoråret, noe som sammen med milliardbeløp i tilgjengelig kreditt gjør at Aker har en betydelig kapitalbase å trekke på i denne krisen.
Aker har for øvrig to obligasjonslån på til sammen 1,35 milliarder kroner (Aker13 og Aker10) som forfaller i henholdsvis mai og juni i år.
Selskapet hentet i november inn 1,5 milliarder kroner i et nytt obligasjonslån, hovedsakelig for å refinansiere de to lånene som forfaller i år.
Bakgrunn – Børskommentar: Ocean Yield må få sparket i gang pengemaskinen sin igjen
Revisor bekymret for Ocean Yield-skip
Det er KPMG som har revidert Akers årsregnskap og selv om regnskapene er utarbeidet korrekt, så er revisoren bekymret for et par faktorer i Aker-systemet.
Dette gjelder særlig produksjonsskipet Dhirubhai-1, som ligger i opplag og eies av det børsnoterte Aker-selskapet Ocean Yield. Skipet var lenge en viktig driver i Ocean Yields inntjening, men etter at skipets oppdrag i India var over i september 2018 har man ikke klart å finne et nytt oppdrag.
I slutten av oktober ble det gjort en nedskrivning på 590 millioner kroner i skipets verdi, men KPMG mener at «nedskrivningsvurderingen av FPSO Dhirubhai-1 er vurdert til å være et risikoområde».
Etter nedskrivningen var skipet ved slutten av 2019 bokført til 1,28 milliarder kroner, men KPMG mener den verdien også kan være i fare «hovedsakelig grunnet de økonomiske forholdene innen olje- og gassegmentet».
Revisoren peker på at det både er usikkerhet om hvor lenge skipet vil kunne ligge i opplag, samt hvilken lengde og rate man eventuelt vil få på en ny kontrakt.
