Ny vindpark kan alene levere fire prosent av norsk strøm: Håper på norske eiere
Norsk Vind Energi planlegger et gigantisk vindkraftverk i Hordaland som kan levere fire prosent av norsk strøm. Nå håper utbyggerne å tiltrekke seg norske investorer.
Det nye vindkraftverket «Hordavind» vil koste mellom 12 og 14 milliarder kroner, ifølge utbyggeren Norsk Vind Energi, hvor styreleder Lars Helge Helvig er storeier.
Turbinene vil bli spredt ut over et stort område i kommunene Masfjorden, Modalen og Lindås i Hordaland.
Anlegget skal produsere 5,4 terawattimer strøm årlig, og blir i så fall Norges desidert største vindkraftverk, og dessuten ett av Europas største på land.
For mellom 12 og 14 milliarder kroner vil utbyggerne sette opp rundt 235 turbiner innenfor et område på 65 kvadratkilometer, skriver Bergens Tidende.
Det er et område på størrelse med Finnøy i Nordland eller Frei i Kristiansund.
Kan dekke fire prosent av all strøm
I fjor var strømproduksjonen i Norge på 145,7 terawattimer, så dermed vil produksjonen fra Hordavind alene tilsvare nesten fire prosent av norsk kraftproduksjon.
Hordavind skal få en kapasitet på 1.500 megawatt. Til sammenligning er Statkrafts Fosen-prosjekt på til sammen 1.000 megawatt, og består av flere delprosjekter.
Det finnes imidlertid enda større vindkraftplaner i Norden.
Det svenske Markbygden-prosjektet skal etter planen bygges ut i tre faser, og blir et av Europas største industriprosjekter med en total kapasitet på rundt 4.000 megawatt.
Prosjektleder Espen Borgir Christophersen i Norsk Vind Energi sier at Hordavind-prosjektet får 250 turbiner hvis man velger turbiner på seks megawatt, som er på markedet i dag. Men det er noen år igjen til byggestart, og det kan bli færre.
– Effektstørrelsen på turbinene i 2023 er uvisst, sier Christophersen til E24.
Facebook kjøper norsk vindkraft
Lønnsomt på 30 øre kilowattimen
Kraftprisen i Norge har de siste årene ligget på rundt 30 øre kilowattimen, men har steget det siste året og ligger for tiden på noe over 40 øre kilowattimen.
Statnett regner med at prisen vil bli liggende på rundt 40 øre det neste tiåret. Det lover i så fall godt for lønnsomheten i Hordavind-prosjektet.
– Vi tror Hordavind vil være lønnsomt med kraftpris på under 30 øre kilowattimen, sier daglig leder Per Ove Skorpen i Norsk Vind Energi i en pressemelding.
Les mer: Venter fortsatt høy strømpris: Kan få flere pristopper
Håper på norske eiere
Til nå har en rekke norske vindkraftprosjekter blitt kjøpt opp av utenlandske finansinstitusjoner og fond, og til og med av offentlige myndigheter som Zürich kommune.
Les mer: Zürich kjøper norsk vindpark for å fase ut atomkraft
Nå håper utbyggerne at nye gigantprosjekter innen vindkraft kan lokke til seg også norske pengeforvaltere, etter at regjeringen opphevet eierbegrensningene for deler av den norske finansbransjen, en grense som tidligere var på maksimalt 15 prosent.
– Dette var en nødvendig og bra endring. Vi har allerede tatt initiativ mot flere norske aktører for å presentere hvilke investeringsmuligheter som ligger i norske vindkraftverk i årene fremover, sier Skorpen.
– Vi håper å øke det norske eierskapet i våre prosjekter. Dette gjelder både på eiersiden og på kjøp av kraft, sier han.
Statkraft tror kampen om vindmøllene blir tøff
– Stor interesse
Christophersen utdyper dette overfor E24:
– Angående norske investorer, så skal vi i hvert fall gjøre en stor innsats i å markedsføre hvilke muligheter som ligger i vindkraft fremover, sier han.
– Vi opplever stor interesse fra utenlandske aktører, og håper at vår portefølje også kan øke interessen fra norske investorer, sier Christophersen.
Les mer: Utenlandske milliarder til norsk vindkraft: – Vi liker Norden
Venter fortsatt høy strømpris: Kan få flere pristopper
Forvalterne i KLP er blant dem som har vist interesse for investeringer i den norske kraftbransjen, blant annet som eier av drøye 10 prosent av Trønderenergi.
– Teknologiske fremskritt ønskes velkommen og vil bidra til økte investeringsmuligheter, ikke minst innen fornybar energi og det grønne skiftet, hvor KLP er en aktiv investor, skriver direktør for informasjon og samfunnskontakt Sissel Bjaanæs i KLP i en epost til E24.
– Bedre lønnsomhet som følge av teknologiforbedringer innen vindkraft gjør disse investeringene mer attraktive og kan bidra til at vi øker våre investeringer, legger hun til.
Både Google og Facebook kjøper vindkraft fra norske vindprosjekter på langsiktig kontrakt, og store utenlandske aktører som Blackrock har kjøpt seg inn på eiersiden i prosjekter som Tellenes i Rogaland og Guleslettene i Sogn og Fjordane.
Les mer: Vindboom i industrien
Zürich kjøper norsk vindpark for å fase ut atomkraft
Møter motstand
En rekke vindprosjekter langs kysten møter lokal motstand, særlig fra naturverninteresser. Nye turbiner er større og mer effektive, men det gjør dem også mer synlige.
Samtidig er det mer rasjonelt for utbyggere og investorer å satse på vind i land som Norge hvor gode vindressurser gir høy utnyttelse, enn i land som Tyskland hvor svakere vind demper antallet timer hvor turbinene er i drift hvert år.
– For Hordavind opplever vi at motstanden først og fremst kommer fra Den Norske Turistforening. Samtidig opplever vi lokalt i kommunene en positiv nysgjerrighet rundt prosjektet, sier Christophersen.
Han sier at området har mye infrastruktur som veier og nett, og at det er mulig å bygge ut et lønnsomt prosjekt uten subsidier.
– Vi står derfor ovenfor et klassisk dilemma; et svært kostnadseffektivt og stort klimatiltak, som vil gi mye til lokalkommunene, samtidig som det vil forringe verdien for tilreisende som skal utøve tradisjonelt friluftsliv, sier Christophersen.
Les mer: Statkraft tror kampen om vindmøllene blir tøff
Alcoa får sin tredje GIEK-garanti for vindkraft: Vindboom i industrien
Skepsis i Hordaland
Stortingsrepresentant Eigil Knutsen (Ap) stiller nå skriftlig spørsmål til olje- og energiministeren og spør om statsråden vil lytte til fylkestinget i Hordaland, som ønsker at fylket skal ut av den nasjonale rammen for vindkraft.
Han viser til at Hordavind-prosjektet vil bli installert i et område spredt over 65 kvadratkilometer, med turbiner på mellom 200 og 250 meters høyde, og hevder at de vil bli synlige på 50 kilometers avstand.
«Miljødirektoratet har gått imot at områdene skal åpnes for vindkraftverk», påpeker Knutsen i sitt spørsmål.
Knutsen antyder også at det er bedre å satse på vindkraft til havs, selv om dette ifølge ekspertene ennå ikke er lønnsomt uten subsidier, slik en del landbaserte vindprosjekter ser ut til å være.
