IEA-sjefens beskjed til Norge: – Verden vil fremdeles trenge norsk olje og gass

Skal vi nå målene som ble bestemt i Glasgow, må også Norge rigge seg for en omfattende omstilling. – Oljeetterspørselen vil toppe seg innen 2025, sier Fatih Birol.

Via video taler IEA-sjefen, Fatih Birol til Equinors høstkonferanse i Oslo.

På 45 minutter snakker han om blant annet oljeetterspørsel, omstilling og strømpris.

– Verden vil trenge norsk olje, norsk gass, selv i et 1,5-graders scenario.

Men:

– Men mengden verden vil trenge kan være lavere enn det som trengs i dag, sa Birol på spørsmål fra Aftenbladet/E24.

– 350 milliarder dollar i olje- og gassinvesteringer

Tidligere har han uttalt at: «verden trenger hver eneste norske oljedråpe».

– Ingen ber Norge om å stoppe å produsere olje i morgen. Men om vi skal nå klimamålene, som også Norge ønsker, trenger vi mindre olje, forteller han.

I mai la byrået frem en omstridt plan for hvordan energisektoren skal nå nullutslipp. Denne rapporten slo fast at det ikke var behov for nye olje- og gassfelt eller kullgruver etter 2021.

– Skal man ta målet om netto nullutslipp på alvor, er det snart nok olje og gass, sa nåværende klima- og miljøminister, Espen Barth Eide til E24 den gangen.

For å nå ambisiøse klimamål må etterspørselen ned, men Birol viser til Norge som en pålitelig og ansvarlig leverandør.

– Våre tall viser klart at verden hvert år trenger 350 milliarder dollar i nye olje- og gassinvesteringer, selv i et 1,5-gradersscenario, som er mer eller mindre det verden opplever i dag, sier han.

– Det vi sier er at hvis etterspørselen faller i tråd med 1,5-gradersmålet, så vil eksisterende og allerede godkjente felt være nok til å møte denne nedadgående etterspørselen, legger Birol til.

Tre lekser

Det er en ambisiøs og optimistisk tyrker som via en forhåndsinnspilt video taler til de fremmøtte på energigigantens høstkonferanse i hovedstaden tirsdag. Med full vigør maner han til dugnad for å bekjempe klimaendringene.

– Vi har tre lekser å gjøre i tiden fremover, sa Birol til tilhørerne på Equinors konferanse.

1. Ekspansjon av rene teknologikilder.

– Sol, vind og hydrogen, elbiler og atomkraft kan være eksempler på dette. Dette må ekspanderes mer enn hva som er blitt gjort for å forhindre utslipp, fortalte Birol.

2. Trykke på innovasjonsknappen.

– Vi må trykke på den magiske innovasjonsknappen. Den teknologien som ikke er en del av markedet i dag, men under utvikling, må gjøres klart for markedet. Karbonfangs- og lagring er eksempel på dette, hevder han.

3. Drastisk redusere bruk av fossil brensel.

– Kull, gass og olje. Man kan ikke på den ene siden si at man skal føre landet eller bedriften mot nullutslipp, samtidig som man ønsker økt forbruk av disse energikildene, påsto Birol.

For IEA-sjefen er disse tre leksene nøkkelen for å komme i nærheten av halvannet-gradersmålet i Parisavtalen. Men selv han tror det kan bli vanskelig å nå.

– I Glasgow sa vi at hvis vi klarer forpliktelsene vi har bestemt oss for vil globale temperaturer øke med 1,8 grader. Dette er mer enn 1,5, men jeg mener dette er veldig bra, slår Birol fast.

– Vi forventer da at global oljeetterspørsel vil toppe seg før 2025. Jeg er sikker på at alle som hører på ønsker at dette skal skje, la han til.

– Land kan rammes økonomisk

Den siste tiden har vært preget av høye olje- og gasspriser. Et prisnivå som skylles etterspørselsvekst, skal vi tro IEA-presidenten.

– For eksempel økte oljeetterspørselen i år med nær seks millioner fat per dag, det er den høyeste veksten de siste femti årene. I tillegg har vi sett mye planlagte og uplanlagte nedstengninger, påpeker til Aftenbladet/E24.

– Jeg er også lei for å si at det i dag er mer enn seks millioner fat i reservekapasitet. Hvorfor kommer ikke denne produksjonen på markedet, spør Birol.

Prisbildet er ikke et tegn på en krise i den nødvendige omstillingsprosessen, hevder han.

– Stramheten i dagens oljemarked kan etter mitt syn godt ses på som en kunstig stramhet, siden vi har om lag seks millioner fat i reservekapasitet, forteller Birol til Aftenbladet/E24.

I løpet av talen til konferansens deltakere vifter tyrkeren med gulroten. Men pisken ligger ikke langt unna. Det er en fordel om land kaster seg på omstillingen, ellers.

– Markedsstørrelsen på den teknologien vi trenger i omstillingen vil bli større en oljeindustrien er i dag. Da tenker jeg blant annet på batteriproduksjon og karbonfangst- og lagring.

– Land som klarer å følge etter vil forberede økonomien og industrien sin for fremtiden. De som ikke klarer, eller vil, kan rammes økonomisk, advarer han.

Naturgassens selvmål

Samtidig retter han en anklagende pekefinger mot naturgassprodusenter. Selv om det regnes for å være et fossilt brensel avgir gassen mellom 50 og 65 prosent mindre CO₂ sammenlignet med kull.

Han mener naturgassindustrien ikke har klart å bevise at gass er en pålitelig, rimelig og renere energikilde.

– De veldig høye gassprisene gir et helt annet bilde enn det gassindustrien har presentert. For å si det på fotballens språk: dette har vært et selvmål fra naturgassindustrien, hevder Birol.

– I mange land, som Frankrike der jeg bor, har kjernekraftindustrien nå fått en boost som alternativ og pålitelig strømkilde, på grunn av de høye gassprisene. Det er klokt å se på de høye olje- og gassprisene også fra det perspektivet, forteller han.

Birol har ledet byrået siden 2015. Den 27. oktober i år ble han utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Stavanger.

Nylig ble klimatoppmøtet COP26 avsluttet i Glasgow. Dette endte med en fersk klimaavtale, underskrevet av 200 land. Enkelte har pekt på at avtalen er tvetydig og for løs.

Dette vil ikke IEA-toppen høre noe av.

– Det viktigste utfallet etter Glasgow er at investorer som skal investere i kull i dag må nå tenke minst to ganger. Glasgow sendte også denne meldingen til olje- og gassinvestorer, påstår Birol.

– Ja, olje og gass trengs i fremtiden. Men det er mindre og mindre. Vi vil ikke se en økning i olje- og gassforbruket, tvert imot, hevder han.