Tilsynssjefen bekymret for gassanlegg på land

At vedlikeholdet går ned og antall gasslekkasjer går opp på landanleggene, bekymrer Petroleumstilsynet. Nå forventer arbeids-og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen at bransjen handler raskt.

I 20 år har aktørene i oljebransjen samarbeidet om en felles forståelse for risikonivået og faren for storulykker (Risikonivået på norsk sokkel – RNNP). Torsdag la Petroleumstilsynet fram resultatene fra 2020.

Noen funn gjør tilsynsdirektør Anne Myhrvold bekymret. For i 2020 var det en markant økning i lekkasjer på anleggene som tar imot og behandler olje og gass fra sokkelen.

Endringen beskrives som signifikant – noe som betyr at den skiller seg fra trenden fra de siste årene og er på et høyere nivå.

– Resultatene fra 2020 på landanleggene er ikke gode nok. Økningen i gasslekkasjer er stor. Her må selskapene jobbe med å forstå hvilke årsaker som ligger bak, sier Myhrvold til Aftenbladet.

I fjor ble det særlig oppmerksomhet ved to branner på Equinors landanlegg på Melkøya utenfor Hammerfest og på Tjeldbergodden på Nordmøre.

På LNG-fabrikken på Melkøya utviklet det seg en dramatisk brann i september. Equinor har fått kritikk for manglende oppfølging av tidligere påpekte avvik på anlegget. Produksjonen er stengt for utbedringer etter brannen og er ikke ventet å starte opp igjen før til høsten.

Brannen på metanolfabrikken til Equinor på Tjeldbergodden til Equinor brøt ut 2. desember. Anlegget ble startet opp igjen senere i desember. Granskningen av brannene er ikke ferdig.
Også på Mongstad har det vært problemer med manglende vedlikehold og alorlige lekkasjer. Hør podkast om dette her:

Vedlikehold ned, hendelser opp

Men de to brannene er altså ikke eneste grunnen til at Petroleumstilsynet er bekymret for utviklingen ved landanleggene:

• Totalt 17 hendelser kunne gitt storulykke (såkalt tilløpshendelser med storulykkepotensial) i 2020, mot åtte i 2019.
• Vedlikeholdet har gått ned. Spesielt er det forebyggende vedlikeholdet betydelig redusert sammenlignet med 2018 og 2019.
• Utestående vedlikehold, også det HMS-kritiske, øker.
• At produksjonen på Melkøya har vært stengt siden september kan forklare noe av nedgangen i vedlikeholdet, men ikke alt.

Samtidig kan tilsynsdirektør Anne Myhrvold konstatere at lekkasjer av olje og gass fra plattformer på sokkelen går ned.

– Og det er veldig bra. Her må selskapene spørre seg hva de kan lære av dette for å få bedre resultater på landanleggene.

– For det er de samme selskapene som driver på sokkelen og på land?

– Selv om det er de samme selskapene er anleggene og utfordringene til havs og til land forskjellige. Men noe kan de lære, sier Myhrvold.

Laveste antall lekkasjer til havs

Resultatene fra olje- og gassvirksomheten til havs viser at det var fem lekkasjer i 2020, som er det laveste antallet som er registrert. Også når det gjelder såkalte brønnkontrollhendelser er det færre enn i 2019.

Men når det gjelder det som kalles konstruksjonshendelser – altså skader på konstruksjoner og maritime systemer – viser resultatene en markant oppgang. I 2020 var det elleve, mot fem i 2019.

Her inngår dynamisk posisjonering (at flyttbare rigger ligger stabilt på posisjonen, noe som er spesielt viktig under boring), forankring, vann på avveie som truer stabiliteten, sprekker i konstruksjonen og bølger som slår innover plattformen.

Dødsulykker etter konstruksjonsfeil

Selv om økningen i hendelser i fjor kan være en tilfeldighet, mener Petroleumstilsynet at det særlig er grunn til å følge godt med fordi historien har vist hvor alvorlige konsekvensene kan bli. Alexander Kielland-ulykken i 1980 der 123 personer mistet livet er ett eksempel på hva som kan bli resultatet hvis konstruksjonen ikke tåler påvirkningene til havs.

Og dødsulykken på Troll-feltet i slutten av 2015 skyldtes at boreriggen til COSL ikke tålte bølgen som traff plattformen.

Til tross for nedgang innen andre områder gjør altså konstruksjonshendelser at indikatoren for storulykke på sokkelen «vipper feil vei» og viser en oppgang.

– Selv om tallene er stabile, er ikke dette godt nok. Målet må være å redusere antall hendelser ytterligere, sier Myhrvold.

Bekymret for ventilene

Også på sokkelen går utført vedlikehold ned. Her pekes det i rapporten på at koronapandemien har ført til utsettelser. Ptil-direktøren påpeker at det er viktig at selskapene sørger for at manglende vedlikehold ikke blir en sikkerhetsrisiko.

Hun ser også en bekymringsfull utvikling når det gjelder de såkalte barrierene på sokkelen – for eksempel ventiler som skal stoppe potensielle storulykker. Testresultater for sikkerhetskritiske ventiler viser en «bekymringsfull utvikling», mener Myhrvold.

– Dette er alvorlig. Vi kan ikke akseptere svakheter i barrierene som kontrollere energistrømmen inn og ut av anleggene, sier hun.

Statsråden: Alvorlig

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) – ansvarlig statsråd for Petroleumstilsynet – ser alvorlig på at risikoen for storulykker på landanlegg har økt og at etterslepet på vedlikehold er blitt større.

– Jeg forventer at næringen raskt tar tak i utfordringene, og at de fremover jobber systematisk for å utbedre disse. Det siste året har jeg hatt flere møter med Petroleumstilsynet, både om aktuelle hendelser som brannene på Melkøya og Tjeldbergodden, og for å bli orientert om tilsynets kontroll med virksomhetenes oppfølging av påpekte avvik og pålegg. Ovenfor tilsynet har jeg vært tydelig på at jeg forventer at de tar i bruk hele verktøykassa for å sikre gode og sikre forhold i petroleumsnæringen, sier Isaksen.