Slik trosset Litauen Putins gass-krav

Mens Tyskland satset på russisk gass, satset Litauen på uavhengighet – med norsk hjelp. – Det var ikke lett, sier Litauens tidligere president Dalia Grybauskaitė.

Grybauskaitė var nylig gjest på Offshore Norges årskonferanse, hvor Russlands invasjon av Ukraina og Europas store behov for energiimport var bakteppe.

Mindre russisk gass har gitt skyhøye energipriser i Europa, og EU-land som Tyskland har blitt smertelig klar over hvor avhengige de er av russisk energi.

Fra scenen på årskonferansen fortalte Grybauskaitė om da Litauen for 10–15 års tid siden valgte å gå i motsatt retning av flere andre europeiske land, og gjøre seg mindre avhengig av russisk gass.

Da hun ble president i Litauen i 2009, fikk landet all gassen sin fra russiske Gazprom. Grybauskaitė stusset over at Litauen måtte betale mye mer for gassen enn land som Tyskland.

Hun sier at hun utfordret Russlands daværende statsminister Vladimir Putin om gassprisene da hun møtte ham på en konferanse.

– Jeg fikk tilbake en liste med mer enn ti krav til hva Litauen måtte gjøre for å få reduserte gasspriser. Politiske krav, sier Dalia Grybauskaitė til E24.

Blant annet ville Putin at Litauen ikke skulle bygge kjernekraftverk, hevder hun. Et annet krav var at Litauen måtte ta vare på et gammelt gravsted for russiske militære. Hun oppfattet det som at hun måtte knele for Russland.

– Det var også ydmykende for Litauen, sa hun.

– Ikke lett

Grybauskaitė ville heller utfordre Gazproms gassmonopol ved å importere flytende naturgass (LNG) fra verdensmarkedet. Men det var krevende politisk å få støtte for å skaffe et dyrt LNG-importskip.

For å gjøre dette raskt, måtte Litauen gjøre det uten EU-støtte, og presidenten måtte overtale andre politikere om at det var klokt å trosse Russland.

– Det var ikke lett, sier hun.

– Men hvis du ser på alle elementene, ikke bare energi, ikke bare militær sikkerhet, ikke bare politisk sikkerhet, men samlet sett, så er det billigere å betale denne prisen enn å bli avhengig av Russlands nåde, og til enhver tid være truet og terrorisert av russerne, sier hun.

E24 har bedt den russiske ambassaden om kommentar, men har ikke fått noe svar.

Skrøt av norsk selskap

Det var heller ikke lett å skaffe leverandører av en importterminal for gass, forklarer Grybauskaitė. Alle unntatt ett av selskapene som deltok i konkurransen om å levere et flytende mottaksskip for flytende gass (LNG), trakk seg. Norske Höegh LNG sto igjen, tross motstand fra Russland.

– Vi var glade for denne avgjørelsen fra det norske selskapet, sier Grybauskaitė.

Litauen endte med å døpe import-skipet med et symbolsk navn, «Independence».

Etter Ukraina-krigen i 2022 har også Tyskland fulgt Litauens eksempel. Norske Höegh LNG leverte nylig flere flytende importterminaler for LNG til tyskerne, som også har bestilt flere andre skip.

– Betaler markedspris

Darius Silenskis er konsernsjef for Klaipédos Nafta, som driver importskipet FSRU Independence. Det tok 2,5 år fra den politiske beslutningen til skipet var i drift i 2014, forteller han.

– Vi trengte et prosjekt som kunne bygges så raskt som mulig, sier han.

– Formålet med denne infrastrukturen var å få et alternativ. Det gjør at vi betaler markedspris, sier han.

Før Independence var på plass, betalte Litauen typisk inntil 30–40 prosent mer for gassen enn land som Tyskland, ifølge Silenskis.

Nå er gassprisen noen ganger lavere enn den i Tyskland, hevder han. Regnestykkene viser at landet sparer mye sammenlignet med tiden da de bare hadde én leverandør.

– Vi har regnet på det. Selv om vi trekker fra kostnadene, både drifts- og investeringskostnader, så har nettoeffekten for økonomien vår aldri vært mindre enn 100 millioner euro i året, sier Silenskis.

Får gass fra Hammerfest

Litauen får gassen sin fra flere kilder, også Norge. Frem til Equinors LNG-anlegg i Hammerfest ble stengt etter en brann i 2020, gikk mye av LNG-en herfra nettopp til anlegget i Litauen, ifølge Silenskis. Hammerfest-anlegget kom i drift igjen i fjor.

– Selv om kapasiteten i Hammerfest er på plass igjen, får vi fortsatt gass fra ulike kilder. De viktigste kildene er Norge og USA, men også noen ganger fra afrikanske land, sier han.

Før krigen hendte det at landet importerte noe russisk LNG fra mindre produsenter nær St. Petersburg, men det er over.

– Så ikke noe russisk lenger, bare USA, Norge og noen mindre aktører, sier han.

– Putin vil hjelpe oss

Grybauskaitė sier at Litauen forsøkte å advare Tyskland og Europa mot gassrøret Nord Stream 2, som ville øke avhengigheten av Russland. Energileveranser kommer gjerne med politiske bindinger, advarte hun fra scenen på Offshore Norges årskonferanse.

– Russland har alltid brukt økonomiske verktøy til å skaffe seg politisk innflytelse, sier hun.

Hun peker på at det er Putin og Russland som har redusert eksporten av gass og tvunget Europa til å skaffe seg energi fra andre kilder. Hvis Russland hadde fortsatt å eksportere gass for fullt, ville Europa kanskje fortsatt ha diskutert hvorvidt de burde redusere avhengigheten, og hva som var økonomisk riktig å gjøre, sier hun.

Hun mener at det haster for EU å redusere sin avhengighet av Russlands store energiressurser, og satse på alternativer.

– Jeg sa det ironisk fra scenen her: Putin vil hjelpe oss med å ta nødvendige avgjørelser, raskt, sier hun.