Rekordmye kraftpenger til det offentlige i fjor: Fikk inn 65 milliarder kroner

Kraftprodusenter, strømleverandører og nettselskaper bidro med rekordhøye 65 milliarder kroner til offentlige eiere og vertskommuner i 2018, ifølge Energi Norge. – Fantastisk flott, sier ordfører i kraftkommune.

REKORDHØYE INNTEKTER: Kraft- og nettbransjen bidro med rekordhøye 65 milliarder kroner til offentlige eiere i 2018, inkludert skatter og avgifter. Det viser tall fra Energi Norge. Dette er en kraftlinje i Oslomarka.
Publisert:

– For min kommune er disse inntektene helt essensielle, sier ordfører Jon Rolf Næss (Ap) i Bykle kommune i Aust-Agder til E24.

– Vi har en stor kommune i areal, men lite folketall. Kraftinntektene utgjør 60–65 prosent av driftsbudsjettet, sier Næss.

Bykle tilhører de 174 kommunene som er medlemmer i Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar, og har rundt 1.000 innbyggere. Ifølge ordføreren fikk Bykle rundt 130 millioner kroner i inntekter fra kraftbransjen i fjor.

Vertskommuner og offentlige eiere som stat, kommuner og fylker fikk inn skatter, avgifter og utbytte på til sammen 65 milliarder kroner fra kraft- og nettbransjen i fjor, en oppgang på over 15 milliarder kroner fra året før.

Det viser tall E24 har fått fra bransjeorganisasjonen Energi Norge.

– Høy kraftproduksjon og høye kraftpriser bidro til resultatene som tilbakefører over 65 milliarder kroner til fellesskapet, sier administrerende direktør Knut Kroepelien i Energi Norge. 

Han påpeker at den summen tilsvarer kostnaden for å drive 54.000 sykehjemsplasser, og at man må helt tilbake til 2010 for å finne lignende tall.

– Jeg syns det er fantastisk flott. Fornybar energi er en kretsløpsressurs som ikke forurenser, og det har vært en utrolig verdifull ressurs for Norge i 100 år og vil utgjøre en enda større verdi fremover, sier Næss.

GLAD FOR KRAFTINNTEKTER: Ordfører Jon Rolf Næss i Bykle kommune.
Les også

Tror ikke forslag om endret vannkraft-skatt vil bli gjennomført

Les på E24+

Kort forklart: Faktorene som styrer strømprisen

– Fantastisk flott

Dette er fordelingen av de 65 milliarder kronene i fjor:

  • Staten fikk 51,6 milliarder
  • Kommunene som er vertskap for kraftverk fikk 7 milliarder
  • Kommuner og fylker som eier kraftverk og nettselskaper fikk 6,5 milliarder

Sauda kommune fikk i fjor inn rundt 70 millioner kroner i inntekter fra salg av konsesjonskraft som kraftverkene må tilby kommunene, i tillegg til konsesjonsavgiften og eiendomsskatten. Kommunen hadde også 100-årsjubileum for vannkraften, som ble startet opp i oktober 1919.

– For oss er det svært viktig at vi blir kompensert for de naturinngrepene som er gjort i vår kommune. Vi er veldig glade for at det blir igjen noe lokalt. Vannkraft har kommet innbyggerne i Sauda til gode i 100 år, sier ordfører Asbjørn Birkeland (Sp) til E24.

– Kraftbransjen i Norge er offentlig eid, og det er mange store byer som har store eierandeler i vannkraft. I tillegg har du vertskommuner som kanskje ikke eier så mye kraft selv, men som får kompensasjon for naturinngrep. Slik sett er det en jo bra fordeling vi har i dag, sier han.

Les også

NHH-professor om kraftskatt-forslag: – Redd dette er bensin på bålet

Ferskt skatteforslag: – En katastrofe

Energi Norge påpeker at grunnrenteskatten for første gang var på over 10 milliarder kroner i fjor. Dette er en ekstraskatt til staten som kraftprodusentene betaler på toppen av selskapsskatten på 22 prosent. Grunnrenteskatten i vannkraften har blitt satt opp de siste årene, og er i år satt opp til 37 prosent.

Både Næss og Birkeland er bekymret etter at Sanderud-utvalget foreslo å øke grunnrenteskatten og fjerne kommunenes konsesjonskraft og eiendomsskatt. Kommunene skal ifølge utvalget få like mye penger som før, men forslaget har møtt motstand.

– Det forslaget tar jo ikke høyde for at noen kommuner er vertskommuner mens andre er eiere. De ønsker å fordele dette på innbyggertall, så dette forslaget vil være en katastrofe for oss. Vi har mye færre innbyggere enn de store byene, sier Birkeland.

– Det kraftskatteutvalget har kommet med av forslag er helt katastrofalt, sier Næss.

Det offentliges inntekter fra kraft- og nettbransjen falt etter årene 2010 og 2011 da strømprisen var svært høy. Inntektene var nede i 35,5 milliarder kroner i 2015, men har siden vært på opptur igjen (se faktaboks).

Les også

Kraftkommuner ruster til kamp for å beholde milliardinntekter

Les også

NVE: Klimaendringer vil gi kraftig vekst i norsk vannkraft

Høyt utbytte

E24 skrev i august at eiernes utbytte i de 30 største aktørene i kraftbransjen steg til 15 milliarder kroner i fjor, ifølge en oversikt fra Pareto.

Eierne i norsk kraftbransje er i stor grad offentlige, som stat, kommuner og fylker.

Disse har ifølge Pareto hentet ut 84 milliarder kroner i utbytte fra de 30 største kraftaktørene de siste ti årene, hvor halvparten er statens utbytte fra Statkraft.

Publisert: