Norge må lede an og bli en klimadiplomat

Norske myndigheter må ta ansvar og sette Norge i førersetet når energimarkedene endrer seg og vi skal takle utslippskutt. Det er ikke nok å være passasjer.

Norge bør ta på seg en diplomatisk lederrolle når landene skal komme sammen og få fart på endringene i energimarkedene og takle klimaproblemet, skriver Nick Butler, professor ved Kings College i London og energikommentator i Financial Times, i ONS Energy Agenda 2020, en serie skriv som skal slippes utover høsten. Det første kapittelet publiseres tirsdag.

«Norge er unikt posisjonert til å lede en diplomatisk innsats», skriver han. Han beskriver Norge som et ikke-truende land. Et land som har erfaring med komplekse forhandlinger, med mye kunnskap på alle energiområder. Og viktigst av alt, hele samfunnet er engasjert i å finne konstruktive løsninger.

Butler mener klimadiplomati vil bli mer og mer nødvendig ettersom klimaendringene blir tydeligere:

«Effektivt energidiplomati kan bringe sammen politikk og privat kapital i jakten på et felles mål», skriver Butler. Han mener norske politikere må gjøre det samme som på 1970-tallet, og ta framtiden i egne hender.

Tomt på Tjensvoll

Det er tomt på Tjensvoll i Stavanger denne uken. Det skulle ha myldret med folk fra hele verden. Det skulle vært ONS’ første storsatsing på fornybar energi, med en egen hall og en rekke foredrag. Det skulle vært statsråder og oljesjefer, og festival i byen.

Men sånn ble det ikke. I stedet står folk i kø for å teste seg for koronasmitte utenfor luftveislegevakten som for tiden holder til i Stavanger Forum.

Men ONS er ikke helt borte. Som de fleste andre arrangementer har de flyttet over på nettet. Og vi kan se et lite knippe av de over 700 foredragene som egentlig skulle finne sted på Tjensvoll digitalt.

Temaet for ONS i år er fremdeles «Together» – sammen.

Samarbeid er viktigere enn noen gang, det har denne krisen vist oss, sa statsminister Erna Solberg i sitt innlegg på den digitale konferansen. «Derfor er temaet dette året spot on.»

Endringer

Det vil komme nye løsninger som gjør at etterspørselen etter olje faller dramatisk, sa Ramez Naam under ONS for to år siden. Naam er en amerikansk teknolog og science fiction-forfatter. Naam har jobbet for Microsoft i 13 år, men underviser nå ved og leder avdelingen for energi og miljø ved Singularity University.

På videolink fra California gjentar han budskapet sitt, og sier at det nå er enda tydeligere at vi er på vei ut av oljealderen og inn i store endringer i energimarkedene.

Folk vil trenge mer energi framover, men det er ikke bare tilgang som er viktig. Det som styrer mye er pris, for folk vil kjøpe den billigste energien, sier Naam. Og det er det som er mest skremmende for olje- og gassindustrien, og kullindustrien, at kostnaden for ren energi faller drastisk.

«Batterier koster 87 prosent mindre nå enn i 2012. Elektriske kjøretøy er billigere og enklere, på grunn av større produksjon. Sol- og vindenergi blir billigere og billigere å bygge ut. I løpet av de neste årene vil prisen på en usubsidiert elbil koste mindre enn en sammenlignbar bensin- eller dieselbil. Og den vil være mye billigere i drift», sa Naam.

«Prøveløp»

Ifølge Naam skjer endringer på grunn av ny teknologi i fire faser: Først er det nye dyrt og trenger subsidier, som vindkraft fra 1970 til 2015. Så gjør økt produksjon at kostnadene faller, og det blir for eksempel billigere å bygge et nytt fornybart anlegg enn et nytt kullkraftverk. I den tredje fasen blir de nye teknologiene «forstyrrende» (disruptive) for de gamle; det blir for eksempel billigere å kjøpe en ny elbil og drive den enn å beholde og drive den gamle bensinbilen.

I fjerde fase har de nye teknologiene overtatt. Når endringen først skjer, skjer den ofte fort.

For eksempel hvis alle taxiene byttes ut med elbiler. En taxi kjører rundt fem ganger mer per år enn en vanlig personbil, ifølge Naam. Forsvinner oljeetterspørselen fra denne næringen, vil dette få stor betydning.

Oljeprisens fall i vår skyldtes et plutselig bortfall av 23 millioner fat per dag av etterspørselen. Naam mener at når mange av områdene der olje brukes i dag, som når alle kjøretøy blir elektriske, når etterspørselen etter motorolje går kraftig ned og når olje ikke lenger brukes til oppvarming og strøm, vil det føre til at oljeetterspørselen faller med nesten 60 millioner fat per dag.

Naam tror ikke koronakrisen vil være enden på oljeindustrien: «Mange sier at vi allerede har sett toppen på etterspørselen etter olje, men det tror ikke jeg. Jeg tror det kommer til å skje i andre halvdel av dette århundret eller rundt 2030. Men når det skjer, vil etterspørselen falle raskere og raskere for hvert år som går».

«Men koronakrisen er et prøveløp», sa Naam.

Veien videre

Mange oljeselskaper har selv satt seg mål for å kutte utslipp, og de har planer om å investere mer i fornybar energi.

Avtroppende konsernsjef i Equinor Eldar Sætre sa at «det er viktig at vi ser handling. Det er mange ord, men det vi trenger er at det faktisk skjer noe». Og det har han helt rett i. Det er det som kommer til å skille vinnerne fra taperne.

Men det er ikke nok bare å la oljeselskapene ordne opp. Norske myndigheter må være på banen og legge til rette for at vi ikke faller av lasset før det er for sent. Norsk næringsliv er avhengig av at det gis insentiver, ikke bare til oljeindustrien, men også fornybarindustrien, og til nye næringer.

Nick Butler har rett i at Norge har en mulighet til å ta plass i førersetet. Det er ikke nok å bare være passasjer og sitte og se på at andre leder an. Da kan det være nettopp som en samlende kraft og diplomat som sørger for at alle verdens land får dette til, – sammen.