Regjeringen må kutte like mye utslipp hvert av de neste åtte årene som vi har klart til sammen de siste 30, viser Zero-gjennomgang

Her er deres plan for hvordan det kan gjøres.

Zero: Regjeringens politikk bommer grovt på klimamålet

– Det regjeringen har vedtatt er bare en brøkdel av det som må til, sier leder Sigrun Gjerløw Aasland i miljøorganisasjonen Zero.

Regjeringen har satt seg som mål å minst halvere utslippene innen 2030. Det betyr at utslippene må kuttes fra dagens nivå på rundt 49 millioner tonn, til 23 millioner. Og det må skje på åtte år.

Med dagens politikk kuttes bare en liten tredjedel av dette.

Selv hvis man regner med alle tiltakene som er foreslått av regjeringen, Miljødirektoratet og norsk industri, vil vi være langt fra målet, viser Zeros gjennomgang:

Mandag kom FNs seneste klimarapport. Den sender et klart varsku til verdens regjeringer: ambisjonene må opp, tiltakene må på plass og innsatsen må bli kraftigere. Gjør vi ikke det, har vi ikke nubbesjanse til å nå målet om å begrense den globale oppvarmingen til maks 1,5 grader.

Men vi har teknologien som gjør det mulig. Derfor lanserer Zero en pakke med forslag til hvordan regjeringen kan nå sitt eget mål. Rapporten presenterer en lang liste med tiltak som skal få norske utslipp ned og produksjonen av grønn energi opp.

– Det er krevende å nå målene, men vi har sagt at vi skal det. Regjeringen må ikke velge alle disse tiltakene. Men hvis ett tiltak skal fjernes, må noe annet inn for å kutte tilsvarende, sier Aasland.

De må ned i 23 millioner tonn.

Under følger noen av tiltakene Zero mener må til for å komme helt i mål og hvor mye de mener hver sektor kan kutte. Alle tall for hvor mye som kan kuttes av utslipp er basert på Zeros beregninger.

I 2020 sto norsk industri for utslipp tilsvarende 11,4 millioner tonn CO₂. Mye av utslippene kommer fra fabrikker som ikke kan elektrifiseres, eller prosesser som skaper utslipp.

Karbonfangst

Karbonfangst er teknologi som gjør det mulig å fange CO₂ før den kommer ut i luften. Gassen lagres under bakken i Nordsjøen. Teknologien er under utvikling, og finnes allerede på noen anlegg. Med karbonfangst kan norsk industri kutte 2,1 millioner tonn CO₂.

Hydrogen

Hydrogen er det man kaller en energibærer. Det kan produseres med fornybar energi eller gass. For at hydrogen laget på gass skal være bærekraftig, må den produseres med karbonfangst. Det eneste hydrogen slipper ut når det forbrennes, er vann. Ved å erstatte forbrenning av fossilt brensel med forbrenning av hydrogen, kan industrien kutte 1,1 millioner tonn CO₂.

Subsidiering

Det å gå over til karbonfangst, hydrogen og andre klimavennlige løsninger er utrolig kostbart. Det er billigere for industrien å fortsette fossilt. Staten kan inngå såkalte differansekontrakter med bedriftene, der de avtaler at staten dekker mellomlegget mellom fossile og grønne løsninger.

Olje- og gassproduksjon slipper ut 13,2 millioner tonn CO₂ og er den største enkeltkilden til utslipp av klimagasser her i landet. Uten utslippene fra denne sektoren har norske utslipp faktisk gått ned.

Avgift for omstilling

Olje- og gassnæringen kan pålegges en omstillingsavgift på produksjon av olje og gass. Avgiften som foreslås er 6 kroner pr. fat olje. Disse skal gå direkte til tiltak som gjør at næringen forurenser mindre. Avgiften kan brukes til å finansiere flytende havvind til å drive plattformene. Dette kan kutte utslippene med 2,9 millioner tonn CO₂.

Til sammen slipper fly, lastebiler, biler og andre transportmidler ut 15,7 millioner tonn CO₂ hvert år. Selv om Norge er det landet i verden med høyest andel elbiler, er det mye som gjenstår for å kutte utslippene på luftfart og veitransport.

Grønne lastebiler

Staten kan inngå et klimapartnerskap med transportnæringen for å sikre ladepunkter og stasjoner for fylling av hydrogen og biogass. I tillegg kan regjeringen øke støtten til å kjøpe elektriske lastebiler, og gjøre det dyrere å kjøpe fossile lastebiler.

Luftfart på strøm

Flyvninger mellom norske flyplasser står for 1,4 millioner tonn CO₂-utslipp. Ny teknologi gjør det mulig å fly korte ruter med elfly innen 2026. Regjeringen kan stille krav til at rutene skal opereres med utslippsfrie fly innen 2030, og støtte innkjøp av nye fly.

Mange husker kanskje bråket med elektriske ferger? De var forsinket, går ikke i dårlig vær og skaper politisk bråk. Men klimamessig har de vært en hit. Et lignende skifte må til i resten av den maritime sektoren.

Nye båter og ladestasjoner

Inntekten staten får fra CO₂-avgiften i maritim næring kan gå inn i et fond. Pengene i fondet kan brukes til å bygge om skip som allerede er i drift, investere i nye skip og å bygge ladestasjoner og landstrøm. Tanken er at de som betaler inn avgiften kan søke på denne støtten.

Miljøkrav

Strengere miljøkrav kan også sette fart på omstillingen til sjøs. For eksempel kan man ha krav om at båter som brukes i oppdrettsnæringen ikke skal være fossile. Eller krav om nullutslipp i alle havner innen 2026. Det vil skape større etterspørsel etter grønn teknologi.

Størsteparten av jordbrukets 4,5 millioner tonn klimagassutslipp kommer fra prompende og rapende kyr og andre husdyr. Og mens det ligger an til at utslippene fra annen industri vil gå ned, ser det ut til at jordbrukets utslipp vil ligge stabilt, om ikke det innføres tiltak.

Forbud mot billig kjøtt

I dag er det ikke lov å selge alkohol på tilbud. Det samme kan innføres på kjøtt. Da får ikke butikkene lov til å selge kjøtt så billig at butikken taper penger på det.

Kutt krever energi

Ikke bare kommer tiltakene som Zero har foreslått til å koste mye penger, det kommer også til å kreve mye fornybar kraft. Beregningene viser at man trenger 55 tWh ekstra innen 2030 for å klare å nå utslippsmålene.

Det kan bli krevende. I et normalår produserer Norge om lag 157 TWh elektrisk energi.

Slik mener Zero energien kan skaffes på de neste åtte årene:

Og der var vi i mål.

Men det er ikke er bare-bare å innføre alle forslagene. Det tar tid å bygge opp nok fornybar energi. Det er enorm etterspørsel etter kompetent arbeidskraft. Og tiltakene Zero foreslår vil koste mye.

– Vi har ikke telt kostnadene krone for krone. Men vi har tenkt på kostnader. Vi foreslår å bruke klimaavgifter til å finansiere klimatiltak, sier Zero-leder Aasland.

Zero-lederen har håp likevel.

– Vi prøver å vise at det er vanskelig, men ikke umulig.

Klimaministeren enig i mange av forslagene

Klimaminister Espen Barth Eide (A) sier Zero tenker i riktig retning.

– De tingene Zero tar tak i er klokt og fornuftig. Så er det ikke dermed sagt at vi skal gjøre det akkurat slik. Dette må være en nøye prosess som blir gjennomgått fra vår side.

Eide er enig med Zero i at det som ligger på bordet av tiltak nå ikke er nok. Likevel er han ikke bekymret for at de ikke sitter med alle svarene frem til 2030.

– Det hadde vært dumt. Mye kan jo skje i teknologien før den tid og vi kan lære ting som gjør at vi bør kutte utslippene på en annen måte etter hvert.

– Men når skal disse tiltrengte tiltakene settes i gang?

– Svaret på det er så raskt så mulig. Så er det ikkes sånn at statlige penger alltid er svaret - fordi det også finnes mange andre virkemidler i verktøykassa. Det som kommer først er å få fortgang på konsesjoner og se på regelverk som kan stå i veien.

På fredag kommer regjeringen med en tilleggsmelding til den forrige regjeringens energiplan. Her er det ventet at det kommer noen flere klimatiltak, samt en plan for hvordan man skal utløse mer fornybar energi.