Regjeringen vil ta alle klimakutt hjemme. «Dyrt», svarer SSB.

Statistisk sentralbyrå mener Støre-regjeringen har gjort Norges klimamål «betydelig mer krevende». – Spørsmålet er om det i det hele tatt vil være mulig å klare et slikt utslippskutt innenlands til 2030 uten å ta i bruk svært dyre tiltak, sier forskningsdirektør.

I Hurdalsplattformen ble Norges klimamål skjerpet av Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Alle kutt for å nå målet om 55 prosent reduksjon i utslippene til 2030 skal skje innenlands.

I Hurdalsplattformen er det innenfor Norges klimamål ikke lenger åpning for at billige kutt i utlandet kan erstatte dyre kutt i Norge, for eksempel gjennom EUs kvotesystem.

Aftenposten omtalte onsdag planen miljøstiftelsen Zero har lagd for å oppfylle Norges utslippsmål ved kutt innenlands.

I publikasjonen Økonomisk Utsyn over året 2021 drøfter Statistisk sentralbyrå (SSB) de rødgrønnes nye klimamål.

– Dette er et betydelig mer krevende mål enn de forpliktelsene Norge nå har i samarbeidet med EU. Det kan bli nødvendig med svært dyre tiltak i Norge for å nå dette nye målet, sier forskningsdirektør Linda Nøstbakken i SSB.

Under Erna Solbergs (H) regjering var det ikke egne mål for kutt i utslipp fra Norge. Mye eller litt av utslippsreduksjonen kunne skje som en del av klimaavtalen med EU.

Hvis norske kvotepliktige næringer ville kjøpe EU-kvoter i stedet for å kutte utslipp hjemme, så var det greit. Om utslippene fra norske kilder ble høye eller lave, betydde ikke noe for om målet ble oppfylt.

Et nytt klimamål

Nøstbakken sier at regjeringens politikk i Hurdalsplattformen bryter med tidligere klimapolitikk.

– Norge har gått fra å ha utslippsmål innenfor en avtale med EU til å ha et mål for utslippskutt innenfor Norges grenser. Det foreligger ingen analyse av nødvendige tiltak eller kostnader, sier hun.

Hun tror det nye målet i plattformen øker kostnaden ved å nå Norges klimamål kraftig.

– Spørsmålet er om det i det hele tatt vil være mulig å klare et slikt utslippskutt innenlands til 2030 uten å ta i bruk svært dyre tiltak, sier Nøstbakken.

Forskningsleder Lars H. Gulbrandsen ved Fridtjof Nansens Institutt mener det er helt i det blå hvordan Støre-regjeringen skal nå målet om å ta alle kutt hjemme.

– Målet er et brudd med Solberg-regjeringens vekt på EU-samarbeidet. Det er også en vesentlig kursendring i forhold til tidligere statsminister Jens Stoltenbergs iherdige argumentasjon for kvotehandel og utslippskutt der det er billigst, sier han.

Mindre biff med Støre

Nøstbakken minner om at Norge fra 1990 til 2020 har kuttet utslippene av klimagasser med 4 prosent.

– Nye tiltak som i løpet av åtte år fører oss i mål med 55 prosent kutt innenlands må trolig bety redusert produksjon av rødt kjøtt i Norge og omfattende tiltak som fører til netto opptak av karbon i skog og areal, sier hun.

Norge kunne heller videreført samarbeidet med EU om kjøp av kvoter i kvotesystemet og muligheter for å kjøpe utslippsreduksjoner for ikke-kvotepliktig sektor, uten å sette opp et innenlands kuttemål i tillegg. Da kunne de dyreste tiltakene vært unngått.

– Det er tiltak i EU som kan gjennomføres til vesentlig lavere kostnad enn det som trengs for å nå det nye målet i Hurdalsplattformen. Effektiv klimapolitikk er kjennetegnet av at det siste utslippskuttet før målet er nådd koster det samme for alle tiltak i alle land, sier Nøstbakken.

Hun sier de nødvendige tiltakene for å kutte 55 prosent innenlands vil bryte med dette prinsippet.

– Det er de globale utslippene som teller. Et innenlands utslippsmål for Norge betyr at vi gir fra oss muligheten til å bruke billigere tiltak i utlandet i stedet for dyre tiltak hjemme for å oppnå det samme målet, sier hun.

Nøstbakken avviser at en «effektiv klimapolitikk» kan tolkes som at Norge unngår ansvaret sitt.

– Det betyr heller at vi sikrer størst mulig globalt utslippskutt for en gitt kostnad.

Hver næring sitt mål

Også Guldbrandsen ved Fridtjof Nansens Institutt tror det nye målet i Hurdalsplattformen blir mer krevende.

– Å nå klimamålet på åtte år uten å kunne regne inn kvotekjøp er en formidabel oppgave, sier han.

Han bruker industrien som eksempel.

– Så langt har det vært billigere for industrien å kjøpe kvoter i EUs kvotemarked enn å kutte utslipp selv. Dersom Norge skal nå målet om 55 prosent kutt innenlands på åtte år, har industrien ingen tid å miste. Selv storstilt elektrifisering er neppe nok, sier Gulbrandsen.

I Hurdalsplattformen står det: «Regjeringen vil: Innføre konkrete mål for utslippskutt for hver enkeltsektor og -næring i Norge.»

– Dette betyr trolig at norsk industri både kan fortsette å kjøpe kvoter og at hver industrinæring får et tallfestet mål for utslippskutt, sier Gulbrandsen.

Eide svarer

Målet om at alle kutt skal tas innenlands er foreløpig ikke meldt inn til FN som en forpliktelse. Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) sier dette om tilleggsmålet i Hurdalsplattformen:

– Dette er det vi kaller et omstillingsmål, det er en ambisjon. Den juridiske, den formelle innmelding til FN, den følger i hvert fall foreløpig det den var. Det som kommer i tillegg, det vi har erklært i Hurdalsplattformen, er en nasjonal ambisjon.

Eide viser til at for eksempel Danmark har gjort det samme som regjeringen har gjort i plattformen.

– Danmark har et høyere mål for dansk politikk enn det som meldes inn til FN. Fordi det er krevende, så gjør man det ikke som en forpliktelse ennå, sier han.

Statsråden omtaler formuleringen i plattformen som «et tydelig politisk mål».

– Det er jo alvorlig ment. Det er noe vi skal styre etter, sier han.

Men Eide sier også at kvotesystemet fortsatt er det viktigste virkemiddelet.

– Men i den grad det ikke strekker til, så trenger vi noe i tillegg, sier han om tilleggsmålet om å kutte 55 prosent innenlands.