På Island suger de klimagass rett ut av luften. Nå vurderer selskapet å bygge nytt anlegg utenfor Bergen.
Vil du ha ukens viktigste grønne nyheter rett i innboksen din? Meld deg på her og få en mail fra meg hver fredag.
1. Den store shoppedagen: – Hater Black Friday
De siste årene har det amerikanske handelsfenomenet Black Week og Black Friday ført til elleville handledager også her hjemme. Men i år tror ikke ekspertene at shoppedagen vil bli like ekstrem som for noen år siden.
Virke anslår at nordmenn vil legge igjen 16,5 milliarder kroner i løpet av den svarte handelsuken, men flere velger å boikotte salgskampanjene. Thomas Heyerdahl i Gullsmed Heyerdahl sier han hater Black Friday. Han sier shoppehysteriet går på akkord med trenden med bærekraftig og sirkulær økonomi. Heyerdahl påpeker også at flere butikker kjøper inn ekstra varer for å selge ut på Black Friday. Klesmerket Bytimo har valgt å gjøre et kjolestunt på salgsdagen. I stedet for å holde salg, gir de bort flere hundre plagg fra tidligere kolleksjoner til Fretex.
Hype? Tekstilforsker Ingun Grimstad Klepp ved Oslomet sier stuntet til Bytimo ikke har noen effekt for klimaet. Hun forteller at problemet til klesindustrien er overproduksjon og opphoping av klær. Ifølge FN står klesbransjen globalt for større karbonutslipp enn all fly- og skipstrafikk i verden. Bare på Fretex får de inn 50 tonn tekstiler hver dag, og rundt 90 prosent blir sendt ut av landet, fordi det samles inn mer klær enn det som selges brukt.
2. Næringsministeren vil satse på batterier
Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) vil legge til rette for batteriindustri, og varsler en større nasjonal satsing. Ministeren sier han må komme tilbake til detaljene i satsingen. Det kan være snakk om nye ordninger for tilskudd, lån eller garanti, bidra til å skape etterspørsel, korrigere markedssvikt eller statlig eierskap, forteller han.
NHO omtaler batteribonanzaen som har preget næringsliv i senere år som det første store, grønne veksteventyret i Norge på 2020-tallet. De anslår at verdikjeden for batterier kan omsette for 90 milliarder kroner i Norge i 2030 og skape titusenvis av arbeidsplasser.
Innovasjon Norge har bidratt med finansiering til 169 prosjekter over hele landet siden 2016, men fortsatt er det ikke noen som har kommet i gang med batteriproduksjon i stor skala. Lengst fremme ligger Freyr, som allerede neste år skal være klar med sin fabrikk i Mo i Rana.
Men, men, men: Flere har slått alarm om at for dårlig krafttilgang i enkelte områder kan bremse utviklingen. Til det svarer næringsministeren at han er usikker på om det er nok kraft til alle batteriprosjektene. I tillegg kan brexitavtalen legge en demper på batterifeberen. Ifølge avtalen får norskproduserte batterier en ekstratoll på ti prosent. Det har ført til at Equinor, Panasonic og Hydro vurderer å bygge sin planlagte gigantfabrikk i utlandet.
3. Jakter tomt til karbonfangst
Forretningsideen til sveitsiske Climeworks er enkel. De suger klimagass rett ut av luften med enorme vifter, og lagrer den til evig tid. Kunder, med utslipp de vil bli kvitt, betaler. Tidligere i år åpnet selskapet sitt første anlegg på Island. Coldplay, Bill Gates og Audi er allerede på kundelisten og nesten hele kapasiteten på Island er solgt ut.
Nå er klimagründerne på jakt etter en ny industritomt i Øygarden utenfor Bergen. Her pågår arbeidet med Northern Lights sitt digre mottaksanlegg for CO₂. Etter planene skal anlegget være klart i 2024. Det er dette som har lokket selskapet til Vestlandet.
Sjef for Climeworks’ tysklandsavdeling, Dirk Nuber, sier det er tre faktorer som avgjør lokasjon for et nytt anlegg: tomtepris, pris på CO₂-lagring og energipris. Selskapet er også opptatt av energimiksen, og at det er god tilgang på fornybar energi.
Det store bildet: Når klimagass blir fanget, er den garantert satt ut av spill til evig tid, ifølge Climeworks. FNs-spesialister har også slått fast at direktefangst trolig må til for å nå 1,5-gradersmålet.
4. Dette skipet fører til 40.000 færre lastebilturer
Skipet «Yara Birkeland» er verdens første utslippsfrie, selvgående konteinerskip. Det skal frakte gjødsel mellom Yaras fabrikk i Porsgrunn og havnen i Brevik. Deretter eksporteres gjødselen ut i verden.
Ved hjelp av GPS, kameraer, sensorer og en robotarm skal skipet kunne navigere rundt annen båttrafikk og legge til og fra kai. Helt uten mannskap.
Hva er grønt med det? Det utslippsfrie skipet erstatter 40.000 turer med lastebil mellom Porsgrunn og Brevik hvert år. «Yara Birkeland» har fått kallenavnet Havets Tesla, og seiler kun på energi fra batterier. Skipet har åtte batterirom, som til sammen har like stor batterikapasitet som 70 til 100 Teslaer.
Derfor skriver vi om det grønne skiftet
For at Norge skal nå målet om å bli et lavutslippssamfunn, der økonomisk vekst og utvikling skal skje innenfor naturens tålegrenser, må hele samfunnet gjennom en enorm omstilling. Næringslivet er en viktig drivkraft i denne utviklingen, som etter alle solemerker kommer til å akselerere fremover.
Har du tips til oss? Send det til tips@e24.no
Nyhetsbrev
Det skjer enormt mye innen det grønne skiftet. Om du melder deg på vårt nyhetsbrev får du hver uke en oppsummering av nyhetene forklart på en enkel og forståelig måte. Du melder deg på nyhetsbrevet HER.
Følg E24 på sosiale medier:
