Synes ikke oljekjempene kutter nok: – På kollisjonskurs med Parisavtalen

Tross økende klimapress har ingen av de store oljeselskapene planer for kutt frem mot 2030 som er i tråd med Parisavtalen, mener Follow This-leder Mark van Baal. – Alle har et ansvar, sier han.

Høye olje- og gasspriser førte til et strålende andre kvartal for verdens største oljeselskaper.

Men samtidig som pengene strømmer inn, er bransjen også under press for å gjøre mer for å nå klimamålene. Og presset vil neppe minske etter de siste årenes varmebølger, skogbranner og oversvømmelser.

Risikoen knyttet til alvorlige klimaendringer blir understreket i en dramatisk rapport som FNs klimapanel la frem mandag.

Mange av oljegigantene har satt seg mål om nullutslipp i 2050, men det er ikke nok, ifølge leder Mark van Baal i den nederlandske gruppen Follow This, som jobber for å snu oljeselskapene i mer klimavennlig retning.

– Ingen av de store oljeselskapene er i tråd med Parisavtalen, sier van Baal til E24.

– Ifølge FNs klimapanel forutsetter Parisavtalen et behov for utslippskutt på 25 prosent til 45 prosent i 2030, fortrinnsvis det siste. Oljeselskapenes planer er ikke på linje med en slik utvikling, sier han.

– Ganske skuffende

På årets generalforsamlinger fikk Follow This blant annet med seg investorene i Chevron og ConocoPhillips på å sette strengere klimakrav til selskapene.

Van Baal er skuffet over at konsernsjefene i de store oljeselskapene ikke har fulgt opp med å sette enda mer ambisiøse kuttplaner.

Fortsatt legger selskaper som Equinor, BP, Shell og Chevron opp til at olje- og gassproduksjonen – og dermed også utslippene – skal holde seg oppe eller til og med øke i årene frem mot 2030.

– Responsen etter årets generalforsamlinger har vært ganske skuffende. BP sier det ikke er behov for å kutte utslippene. Shell har sagt at det ikke er noe poeng i å revidere strategien, og Chevron har sagt at selskapet ikke har planer om å redusere olje- og gassvirksomheten, sier han.

– Equinor er ikke så forskjellig fra de andre, tross aksjonæropprørene (inkludert 39 prosent av de ikke-statlige stemmene hos Equinor) som oppfordret de store oljeselskapene til å umiddelbart kutte utslippene i tråd med Parisavtalen, sier van Baal.

– På kollisjonskurs

– Equinor planlegger å øke produksjonen frem til 2026, hva tenker du om det?

– Det er på kollisjonskurs med klimaavtalen fra Paris. For å nå klimamålene må utslippene falle betydelig dette tiåret, sier van Baal.

– Men andre kan jo kutte mer i stedet?

– Ja, men alle har et ansvar for å kutte sine utslipp, eller så blir det vanskelig å nå målene. Disse selskapene har et globalt ansvar. Det var en viktig del av den nederlandske rettssaken mot Shell, at selskapet hadde et ansvar for å kutte utslipp etter å ha stått for store utslipp, sier van Baal.

– Jeg har forståelse for at styrene i disse selskapene, som har tjent gode penger på olje og gass i mange tiår, synes det er vanskelig å se for seg en annen verden med lavere olje- og gassetterspørsel. Men da burde de hyre folk som kan det, sier van Baal.

– Presset vil nok øke

De store oljeselskapene befinner seg imidlertid i en spagat. Olje- og gassetterspørselen øker, olje- og gassprisene er høye og det er penger å tjene.

Samtidig er de under press fra aksjonærer og politikere for å kutte utslippene mer og satse mer på fornybar energi.

– Det politiske presset på å gjøre enda mer vil nok øke, sier Kepler Chevreux-analytiker Anders Torgrim Holte til E24.

Han tror ikke mandagens rapport fra FNs klimapanel vil endre dette vesentlig, men ser ikke bort fra at det kan komme nye politiske signaler fra det viktige klimamøtet COP26 i Glasgow i høst.

Grupper som Follow This ønsker at oljeselskapene skal sette seg ambisiøse kuttmål frem mot 2030, ikke bare 2050. Men det kan få uheldige konsekvenser hvis man kutter produksjonen før alternativene er på plass, tror Holte.

– Det er vanskelig for oljeselskapene så lenge etterspørselen fortsatt er veldig høy. Det eneste du oppnår ved å strupe produksjonen er å sikre en veldig høy oljepris, og det kan true veksten i verdensøkonomien, sier han.

– Kravene om at oljeindustrien må kutte utslippene vil nok fortsette å øke. Men dette toget går litt fra feil stasjon. Det er først og fremst etterspørselen du må gjøre noe med, sier Holte.

– Stadig tydeligere

Også stortingsrepresentant Espen Barth Eide (Ap) tror klimapresset mot de store oljeselskapene vil vedvare.

– Med en stadig strammere klimapolitikk verden rundt, blir nok forventningene til oljeselskapenes egne handlinger stadig tydeligere i årene som kommer, sier Eide til E24.

– Retningen som for eksempel Equinor har gått viser at de tar dette på stadig større alvor, med Eldar Sætre som satte dette i gang og Anders Opedal som har fulgt opp. Jeg tror mer vil komme, blant annet at flere og flere oljeselskaper vil stressteste strategiene sine opp mot 1,5-gradersmålet, sier han.

Men heller ikke Eide har noen tro på å kreve ensidige produksjonskutt fra olje- og gassprodusentene på kort sikt. I stedet mener han at det er de alternative energiløsningene som må på plass, slik at olje- og gassetterspørselen går ned.

– Det er jo først og fremst de landene som kjøper petroleum fra oss som må få ned bruken av bensin og diesel, og det gjør de jo også, med stadig tydeligere omstillingstiltak, slik vi ser i både EU, USA og Storbritannia for eksempel, sier Eide.

– Trenger mye tøffere styring

Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) ønsker derimot at staten skal bli strengere med Equinor.

Fortsatt legger Equinor opp til økt produksjon frem mot 2026, og dermed økte utslipp fra kundenes forbruk av olje og gass. Selskapet har også meldt at det planlegger å bygge ut 28 nye felt på 2020-tallet.

– Det er derfor vi trenger en mye tøffere styring av Equinor enn det dagens regjering er villig til. Vi må få planer fra Equinor som gjør at de er på linje med 1,5-gradersmålet, sier Haltbrekken til E24.

– Så de må gjøre absolutte kutt også frem mot 2030, ikke bare 2050?

– Ja det må de, og de må forberede seg på at de ikke kan lete mer etter olje og gass. Equinors planer er på ingen måte på linje med den klimakrisen vi står overfor, sier Haltbrekken.