Skepsis om Wisting-feltet: – Equinor har et forklaringsproblem

Hvorfor skal Wisting elektrifiseres? Gassmangel eller Equinors egne klimamål?

– Jeg mener Equinor har et forklaringsproblem. Det er åpenbart nok gass til å eksportere, men ikke nok til å drifte feltet? Hvordan kan det ha seg?

Dette spør stortingsrepresentant fra Høyre Sveinung Stensland.

Han snakker om det nordligste oljefeltet i Barentshavet, omtrent 300 km nord for kysten av Finnmark, og oppkalt etter polarhelten Oscar Wisting.

– Det neste store oljeslaget i Norge, ifølge SVs Lars Haltbrekken.

Feltet skal elektrifiseres gjennom en 340 km lang kraftkabel fra Finnmark ut til feltet. Equinor mener det ikke finnes nok gass i reservoaret til å drive feltet lenge nok med gassturbiner.

– Oppsiktsvekkende

Wisting-feltet er planlagt å komme i drift i 2028, og skal produsere olje i 30 år. Men prosjektet var både utfordrende og marginalt.

Sommeren 2020 valgte Stortinget å vedta den såkalte oljeskattepakken. Den sikret svært gunstige rammevilkår for bransjen. Equinor var selv klare på at oljeskattepakken var svært viktig for å utvikle feltet.

Et av argumentene bak skattepakken var at den skulle hjelpe Wisting å utvikle seg under pakkens gyldne vilkår.

– Jeg har klaget mye på elektrifiseringen. Det er oppsiktsvekkende at det åpenbart er nok gass til å transportere ut av feltet, men ikke nok til å drifte feltet, sier Stensland fra Haugesund.

Til Aftenbladet sier Equinors pressetalsperson Gisle Ledel Johannessen at gassen fra Wisting skal transporteres sammen med gassen fra Johan Castberg til Hammerfest.

– Myndighetene har sterkt oppfordret selskapene til å få på plass en løsning for felles gasstransport, sier han.

Det er 3,9 milliarder standard kubikkmeter gass i reservoaret.

Til sammenligning hadde Draugen-feltet nordvest for Trondheim 2,98 milliarder standard kubikkmeter gass ved oppstart i 1993 (1 milliard mindre enn Wisting). Gassen fra feltet ble brukt til å drifte plattformen, samtidig som deler ble sendt til Kårstø.

I år, 29 år etter oppstart, kom også søknaden om å elektrifisere Draugen-feltet.

I Equinors konsekvensutredning av Wisting står det at selskapet svært tidlig la bort alternativet om å drifte feltet med egen gass.

«Dette alternativet ble tidlig valgt bort med bakgrunn i klimamål», heter det i konsekvensutredningen.

CO₂-utslippene forbundet med å drive feltet med gassturbiner ville vært langt høyere enn ved å elektrifisering.

Nå krever Stensland svar på hvorfor Equinor argumenterer med gassmangel, når de i konsekvensutredningen argumenterer med klimamål.

– Hvorfor det på død og liv skal elektrifiseres forstår jeg ikke, sier han.

Ikke forenelig med klimamål

Johannessen i Equinor sier at begrunnelsen for å elektrifisere Wisting-feltet var basert på klimahensyn.

– Lave utslipp har vært en forutsetning for å bygge ut et felt for fremtiden.

– Vi vurderte kraft fra gassturbiner, men det vil gi betydelige utslipp, i motsetning til elektrifisering, sier Johannessen.

En tradisjonell drift av feltet, med kraft fra gassturbiner var ikke forenelig med Equinors egne klimamål.

– Det er ikke tilstrekkelig gass i reservoaret til å drifte feltet gjennom hele levetiden, legger han til.

– Men hvor lenge kunne det vært mulig å drive feltet med den gassen som ligger der?

– Konklusjonen var at det ikke var nok til å drifte gjennom hele levetiden, svarer Johannessen i Equinor.

– Ja, men hvor lenge kunne den tilgjengelige gassen ha driftet feltet før en elektrifisering var nødvendig?

– Wisting kunne vært selvforsynt med gass i under halvparten av feltets levetid.

Han er uenig i at selskapet ikke undersøkte drift av feltet med tradisjonelle gassturbiner.

– Vi gjorde detaljerte beregninger tidlig for å se om det var mulig å drive feltet med en tradisjonell gassturbinløsning.

– Bekymrende

Dette imponerer ikke Terje Halleland i Fremskrittspartiet. Frp har tidligere ønsket å forby elektrifisering, men ikke i Wistings tilfelle. De ønsker å realisere prosjektet.

Men:

– Vi er mot elektrifisering som et klimatiltak, sier Halleland.

– Hva da med formuleringen i konsekvensutredningen, om at gassturbiner ble tidlig lagt bort med begrunnelse i klimamål?

– Hvis det har vært førende er det bekymringsfullt, svarer han.

– Dette skal være et industriutviklingsprosjekt, ikke et klimaprosjekt. Da taler de enten med to tunger, eller så formulerer de seg veldig rart, mener han.

Halleland, som flere ganger har diskutert dette med Equinor, opplever frem til nå at han har fått gode svar fra selskapet om hvorfor de velger å elektrifisere.

– Vi kommer til å ta dette med oss når saken kommer til stortinget. Elektrifisering med kraft fra land som et klimatiltak er vi mot, avslutter han.

Minner om grønnvasking

Også SVs Lars Haltbrekken stusser over Equinors forklaring. Han mener selskapets elektrifiseringsdrøm minner om grønnvasking.

– De burde skrinlegge hele prosjektet. De store gigantiske utslippene kommer av forbrenningen av oljen som tas opp, ikke driften av feltet.

Han mener hele prosessen rundt Wisting preges av hastverk. Flere aktører har den siste tiden klaget på Equinors håndtering av prosjektet.

Klima- og miljødepartementet er blant de som har stusset på selskapets konsekvensutredning.

– SV har advart mot dette hasteverket lenge. Det mangler sidestykke. Deres eneste mål er å nå 31. desember i år. Dermed kjører de på for å bli ferdig, påstår Haltbrekken.

I en tidligere versjon av denne saken sto det at Wisting var ulønnsomt uten oljeskattepakken. Dette er upresist. Prosjektet var utfordrende og marginalt uten pakken. Equinor har selv vært klar på at oljeskattepakken var svært viktig for å utvikle feltet. Dette ble presisert 11. juni klokken 13:10.