Statkraft kan produsere 50 prosent mer i 2030: – Må øke våre ambisjoner for å henge med

Statkraft setter opp tempoet på kraftutbyggingen, og kan nå en årlig produksjon på 100 terawattimer innen 2030. – Det er industriell skala på dette, sier konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen til E24.

Statkraft legger frem en ny og oppdatert strategi. Det statseide selskapet satser 13 milliarder i året på ny kraft, men vil trappe dette opp og bygge ut enda mer kraft i årene frem mot 2030.

• Dagens mål: installere 2,5-3 gigawatt årlig innen 2025
• Nytt mål: øke den årlige installasjonen til 4 gigawatt innen 2030

Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen mener det er nødvendig å trappe opp innsatsen.

– Vi har en ambisjon om å være blant de ledende utviklerne av fornybar energi globalt. Alle andre øker ambisjonene sine. Vi må øke våre ambisjoner for å henge med, og for å være konkurransedyktige på skala og økonomi, sier Rynning-Tønnesen til E24.

– Dette er ganske mye. Statkraft har i dag cirka 19 gigawatt kapasitet totalt, og skal bygge fire gigawatt i året innen 2030. Det er industriell skala på dette så det holder, sier han.

Statkraft har for tiden 4.800 ansatte i 19 land, og produserer vannkraft, vindkraft, solkraft og gasskraft, i tillegg til å levere fjernvarme.

Kan gi kraftig økt produksjon

Med en slik utbygging vil selskapet potensielt kunne øke den samlede kapasiteten sin med rundt 30 gigawatt frem mot 2030.

Dette vil kunne øke Statkrafts samlede kraftproduksjon med 50 prosent fra i dag, til rundt 100 terawattimer (TWh) i året, opplyser selskapet.

Det vil i så fall tilsvare rundt 65 prosent av det Norge produserer av kraft per år nå for tiden.

Rynning-Tønnesen mener at Statkraft er en av de store utbyggerne av fornybar energi globalt i dag.

– Vi har dokumentasjon på at vi er konkurransedyktige på å bygge ut store sol- og vindparker til konkurransedyktig kostnad. Vi har også kjøpt Solar Century som er en av de store utbyggere innen solkraft, sier han.

– Norge er det største landet

– Hvor skal den nye kraften bygges ut?

– Det blir en fordeling mellom Norge, resten av Europa og utenfor Europa. Norge er det største landet for oss. Vi satser på å investere i fem store effektutvidelser innen vannkraft i Norge innen 2030. Så langt har vi bare kunngjort en av disse, Mauranger, sier Statkraft-sjefen.

Statkraft ønsker også å bli «en betydelig aktør» innen havvind i Norge og i Irland. Selskapets investeringer er for tiden på rundt 13 milliarder kroner i året. Denne summen vil øke, men Rynning-Tønnesen vil ikke si hvor mye.

– Vi har ikke ønsket å gå ut med en eksakt sum. Det har mye med hvilke teknologier det er. Noe av dette skal vi også selge, så det blir noen avveininger der, sier Rynning-Tønnesen.

– Har dere de pengene som skal til?

– Vi har all den finansieringen vi trenger de nærmeste årene. Så vil kraftprisene avgjøre hvordan dette ser ut i det lange løp, sier han.

Etablerer nye forretningsområder

Statkraft etablerer også nye forretningsområder, inkludert en egen enhet for nye energiløsninger som blant annet skal drive med biodrivstoff, lading av elbiler og grønt hydrogen.

• Dagens forretningsområder: produksjon, Vind- og solkraft Europa, Internasjonal kraft, Marked og IT
• Nye forretningsområder: Norden, Europa, Internasjonalt og Nye energiløsninger

– Vi samler nå alle teknologier innenfor hvert geografiske område, slik at Norden-enheten også får ansvaret for den vindkraften vi har i Norge. Den har tidligere vært en del av området Europeisk vind og sol, sier Rynning-Tønnesen.

– Det samme gjør vi for Europa-enheten, de har bare hatt ansvaret for vind og sol men får nå også ansvaret for vannkraften vår i blant annet Sverige, Tyskland, Albania og Storbritannia, sier han.

– Hva skal den nye enheten for nye energiløsninger gjøre?

– Den skal videreutvikle fjernvarmen vår, og utvikle løsninger innen grønt hydrogen, biodrivstoff og ladeinfrastruktur. Denne virksomheten skal vi ta fra forretningsutvikling til fullskala industri, sier Statkraft-sjefen.

– Hvorfor er disse grepene nødvendige?

– Økte satsinger på fornybar energi og nye energiløsninger er noe både Europa og Norge trenger å gjøre for å gå fra dominerende fossil energi til dominerende fornybar energi. Det er ting Statkraft har kompetanse på og som vi tror kan lage lønnsom forretning av, sier Rynning-Tønnesen.

Mer vann gjennom kraftverkene

Denne måneden sendte Statkraft konsesjonssøknad om en stor modernisering av kraftverket Mauranger II, som vil øke effekten i anlegget fra 250 megawatt til 880 megawatt. Det vil bli flere slike prosjekter fremover, ifølge Statkraft-sjefen.

– De største prosjektene vi skal ha i Norge er å bygge nye tunneler i parallell i eksisterende vannkraftverk. Dette blir svært lite synlig, mye av arbeidet skjer inni fjellet. Det er lite kontroversielt og gir mulighet til å kjøre mer vann på én gang. Der gir mer effekt, som det er behov for, sier Rynning-Tønnesen.

NVE understreket dette nylig i en rapport. På de kaldeste vinterdagene vil Norge etter hvert kunne mangle effekt, og da kan det bli noen timer med svært dyr strøm, advarte NVE. Toppen i forbruket så langt er 25.200 megawatt. Økt effekt i Statkrafts anlegg vil kunne motvirke effektmangelen.

– Det trengs ganske mye ny vannkraft for å balansere nettet fremover. Det kommer mer vindkraft og havvind, og da må man ha vannkraft i bakhånd, sier Rynning-Tønnesen.

– Vil Statkraft også bygge vindkraft på land i Norge fremover?

– Det vil ikke bli noen eksplosjon innen dette, men jeg håper vi kan få til noe, sier han.