Derfor er lav oljepris verre nå enn før:
– Produsentene er blitt bortskjemte
Mens en oljepris på 40 dollar per fat oppleves dramatisk for oljemarkedet anno 2016, var de fleste aktørene mer enn fornøyd med den samme prisen i 2004.
I løpet av de årene har oljeprisen falt 59 prosent, fra cirka 120 dollar per fat i 2014 til 43,07 dollar per fat i skrivende stund.
Da prisene begynte å falle ble ord som oljebrems og oljekrise gjengangere i norske medier, og mange snakket om kraftig vekst i ledigheten.
Ti år før var imidlertid historien en helt annen.
I 2004 jublet oljeprodusentene over at prisen hadde steget til 30 dollar per fat, og få trodde videre prisvekst var mulig.
– Dette er blåst opp av media. Realprisen på olje er nå omtrent som i 2004. Da var vi meget fornøyde i Norge, i Russland og i OPEC, sier professor emeritus Øystein Noreng ved BI.
Podcasten Valebrokk & co.: Lær mer om det vanvittige spillet om oljeprisen!
- Bortskjemte
Ifølge tall fra BP ligger snittprisen på olje fra 80-tallet og frem til i dag på rundt 50 dollar per fat, altså ikke langt fra dagens pris.
– Hvorfor sier vi det er krise nå, når oljeprisen i snitt omtrent ligger på dagens nivå?
– Det er bare krise for produsentene, fordi de er blitt bortskjemte og har tilpasset seg en helt uvanlig høy oljepris. For kjøperne av olje er det gode tider, og billigere olje er gunstig for verdensøkonomien og annet norsk næringsliv, sier Noreng til E24.
Må ses i lys av kortvarige trender
Sjefanalytiker for råvarer Bjarne Schieldrop i SEB er enig med Noreng, og peker på at det kun er to perioder i historien at oljeprisen faktisk har ligget over 100 dollar per fat, nemlig i 2008 og fra 2011 til 2014.
– En må se disse prisene i lys av hva som faktisk skjedde i disse periodene. I 2008 innførte verdens myndigheter nye miljøkrav, som gjorde at olje med høyt svovelinnhold ikke lenger kunne selges. Dermed ble det et underskudd på olje som oppfylte de nye kravene og prisene steg kraftig, forklarer han.
Iran-krangel utsetter skjebnemøtet i Doha
På et tidspunkt i 2008 nærmet oljeprisen seg 150 dollar per fat, før den på slutten av året stupte ned til rundt 40 dollar per fat.
– Prisveksten i 2011 til 2014 må en se i lys av krisen i Midtøsten. En mistet mye oljeproduksjon fra Libya, som var preget av borgerkrig. Selv om de ikke er en stor produsent er de en betydelig produsent av olje som passer svovelkravene fra 2008. Dermed merket verden det godt når denne forsvant, sier Schieldrop.
Han legger til at prisene trolig er mer i tråd med et balansert gjennomsnitt slik de er i dag.
Krise?
Til tross for dette har altså arbeidsledigheten i Norge steget fra 3,5 prosent til 4,8, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. I tillegg er flere av verdens oljeproduserende land i ferd med å tømme oljefondene sine.
– Hvorfor mener vi det er krise nå, men var fornøyd da prisen var den samme for 12 år siden?
– Jeg vet ikke om jeg vil kalle dette en krise. Årsaken til at det er tøffere nå er at produsentene kun fokuserte på vekst i perioden med høy pris, og dermed ønsket å produsere mer til tross for at kostnadene vokste. Nå må fokuset skrus over til kostnadsbesparelse og ikke vekst i produksjonen. En kan tross alt ikke få begge deler, sier Schieldrop.
Han tror det kun er få endringer som skal til for at flere prosjekter kan bli lønnsomme selv med lavere oljepris. Johan Castberg-feltet er et eksempel. Break-even-prisen på feltet har de siste årene blitt redusert fra 85 dollar per fat til 50 dollar per fat.
Også i Norsk olje og gass tror de at problemet ikke er selve prisen i dag, men at prisfallet skjedde såpass raskt.
– Problemet i seg selv er ikke en oljepris på rundt 40 dollar per fat, men den raske nedgangen fra en pris som de siste årene har ligget relativt stabil over 100 dollar per fat. Det betyr at oljeselskapene raskt må redusere sine kostnader. Det er krevende og vil ta tid, sier fagsjef for økonomi Bjørn Harald Martinsen i Norsk olje og gass.
Qatar sendte oljefrysinvitasjon til Norge
Kunne vært forutsett
Professor emeritus Øystein Noreng mener oljeprisfallet ikke burde kommet som noen overraskelse på markedet.
– Når tilbudet øker mer enn etterspørselen, hvilket har vært tilfellet siden 2011, er et prisfall å forvente. Selv advarte jeg siden 2012 om et kraftig prisfall på olje, men ble ikke trodd og ble noen ganger ledd ut, sier han til E24.
– Hvorfor har vi latt oss bli så eksponert for en råvare?
– Aktivitetsnivået har vært for høyt, ansporet av høye oljepriser, og stimulert av en oljebeskatning som gir føringer til utbygging, ikke kostnadskontroll. Resultatet ble en oljeboble og et kostnadsnivå som ikke er bærekraftig. Derfor er det oljekrise fra Aust-Agder til Møre og Romsdal, forklarer Noreng.
Han legger imidlertid til at en oljepris på 40 dollar per fat langt ifra betyr slutten på den norske oljebransjen, og mener sektoren kan florere dersom en kutter kostnader, og får mer konkurranse og mangfold.