Krever utvalg om prisforskjeller på strøm: – Opplever at vi ikke får skikkelige svar

Distriktsenergi og Småkraftforeninga ber regjeringen ta grep for å dempe forskjellene mellom nord og sør.

Vinterens prissjokk rammet særlig kunder i sør, som får anslagsvis ni milliarder kroner i statlig strømstøtte. Nord for Dovre betaler folk mye mindre for strømmen, og så langt får de ingen støtte.

Prisforskjellene påvirker også kraftbransjens inntekter.

– Dette bildet av at kraftprodusentene tjener så enormt mye, det gjelder jo bare sør for Dovre, men ikke nord for Dovre, sier daglig leder Knut Lockert i Distriktsenergi til E24.

Distriktsenergi organiserer blant annet kraftselskaper i distriktene. I et brev til Olje- og energidepartementet ber de regjeringen om å sette ned et eget utvalg for å finne ut hvordan prisforskjellene kan reduseres.

Eventuelt bør den planlagte energikommisjonen ta opp problemstillingen, mener organisasjonen.

– Så vi har spilt inn at dette i hvert fall må tas opp der hvis regjeringen ikke velger å sette ned et eget utvalg, slik vi foreslår, sier Lockert.

– Vi tror ikke dagens situasjon er det som er best for AS Norge på sikt, sier han.

100 kroner literen for bensin

I fjor mente Lockert at situasjonen var som at bensinen skulle kostet ti kroner literen i Trondheim og 100 kroner literen i Oslo. Organisasjonen har bedt om svar fra Statnett, som driver de største overføringslinjene i kraftnettet.

– Vi opplever at vi ikke får skikkelige svar på spørsmålene våre, sier Lockert.

– Når vi ikke får konkrete svar fra Statnett om løsninger på utfordringene, må vi få andre aktører på banen for å få pekt på hvilke muligheter man har for å redusere disse prisforskjellene, særlig å redusere prisen der hvor den er høyest, sier han.

Statnett har nylig sagt at det kan bli prisforskjeller på opp mot 30 øre kilowattimen mellom sør enn nord frem mot 2026, påpeker Distriktsenergi i sitt brev til regjeringen.

«Dette i motsetning til tidligere scenarier fra Statnetts side som har satt prisforskjellen til ca 10 øre i et normalår. Det blir bråk av slikt om det vedvarer», skriver organisasjonen.

Vil ikke love utvalg

Statssekretær Amund Vik (Ap) i Olje- og energidepartementet vil ikke umiddelbart love noe utvalg, eller at spørsmålene vil bli inkludert i energikommisjonens mandat.

– Vi jobber med mandatet til kommisjonen, og må få lov til å komme tilbake til disse spørsmålene, sier Vik i en kommentar sendt på e-post til E24.

Småkraftforeninga deler Lockerts bekymring over de store prisforskjellene. Deres medlemmer opplever også vilt forskjellige inntekter alt etter om de ligger nord eller sør for Dovre.

– Vi gir vår fulle støtte til utspillet fra Knut Lockert og Distriktsenergi. Det som har skjedd nå i høst med strømprisene har avdekket en del uheldige sider ved måten vi organiserer kraftsystemet på. Det må vi våge å snakke om, sier daglig leder Knut Olav Tveit i Småkraftforeninga til E24.

Risikerer å selge med tap

Nord for de høye prisene finner man blant annet energiselskapet Svorka på Indre Nordmøre. Selskapet har 70 ansatte, årlig omsetning på om lag 200 millioner kroner og driver kraftverk i kommunene Surnadal, Rindal og Halsa.

– Jeg tenker at vi ikke kan leve med denne typen prisforskjeller. Slik det er nå blir ikke kraften i Midt-Norge og nordover ordentlig utnyttet. Jeg forstår ikke helt forklaringene på hvordan det har blitt slik, sier styreleder Halvard Fjeldvær i Svorka til E24.

Fjeldvær er også styreleder i Distriktsenergi.

Kraftselskaper prøver ofte å sikre noe av kraftsalget sitt frem i tid. Når prisen i det lokale prisområdet skiller seg mye fra den såkalte systemprisen, kan det i perioder føre til at selskaper må betale for å levere strøm.

– Vi taper en god del penger på de kraftkontraktene vi har inngått. Det skulle egentlig være noe forutsigbart, men da markedet snudde om så ble dette plutselig til en kjemperisiko for oss. For totalproduksjonen i desember hadde vi for eksempel negative driftsinntekter, sier Fjeldvær.

– Ikke gangbar mynt

Også Småkraftforeningas medlemmer påvirkes mye, ifølge Tveit.

– Spissformulert har jeg medlemmer på hver sin side av en fjord, med samme produksjon, men der inntektsforskjellen er tigangeren. Vi skulle ønske at dette ble mer utjevnet, sier han.

– Jeg tror ikke det er gangbar mynt i Norge at det skal koste ti ganger mer å dusje i Oslo enn i Trondheim. Det vi ser nå kan bremse og kanskje stoppe det grønne skiftet og i verste fall destabilisere demokratiet, sier han.

Det forbrukerne har opplevd i vinter er uakseptabelt, mener Tveit. Han mener Statnett og kraftbransjen må være åpne for å diskutere hvordan systemet kan forbedres.

– Markedet har tjent oss godt, og vi er avhengig av markedet for å utløse mer energi. Men forbrukerne må skjermes for utslagene i pris, sier Tveit.

– Må forsterkes

E24 har spurt regjeringen om prisforskjellene i 2021 var akseptable. Statssekretær Amund Vik svarer at prisskillet skyldes begrensninger i overføringskapasiteten, og at Statnett jobber med å forsterke nettet.

– Statnett påpeker at det er både kostbart og tidkrevende å forsterke nettet mellom nord og sør i landet, og det er ikke snakk om et enkeltstående prosjekt, sier han.

– Svenska kraftnät planlegger økt kapasitet i det svenske kraftnettet. Dette vil ifølge Statnett være viktig sammen med oppgraderinger i Norge for å redusere prisforskjeller mellom nord og sør, sier Vik.

Kan vare til 2028

Ifølge Lockert skulle svenskene ha gjort noe med det såkalte «snitt to» mellom nord og sør i 2024, men det er utsatt til 2028.

– Folk i bransjen sier at det må være noe mer man kan gjøre med disse nord-sør-forbindelsene før da, men vi får ikke gode forslag til løsninger fra Statnett, sier han.

– Hvilke konkrete tiltak etterlyser du?

– En ting vi bør se på er hvorfor kraftlinjen Ørskog-Fardal brukes så lite som den gjør. Vi må også diskutere hvor langt man kan gå i å presse kapasiteten i nettet i perioder med høye prisforskjeller, sier Lockert.

Statnett har tidligere sagt at de jobber med å forsterke nettet nord-sør og andre tiltak, men at selv et sterkere nett ikke ville ha løst situasjonen med ekstreme prisforskjeller denne vinteren.

– Det har vært en periode med veldig store prisforskjeller i kraftmarkedet, og det er noe vi ikke er fornøyde med, sa Statnetts direktør for system og marked Gunnar Løvås til E24 i september.