Ryddejobben etter «oljå»: – Viktig at myndighetene er forberedt

Norsk sokkel er full av stål, betong og 15.000 kilometer rørledninger. I en ny rapport peker Miljødirektoratet på en lang rekke utfordringer når oljefeltene skal stenges.

Det er vanskelig å si nøyaktig når, men en eller annen gang i fremtiden skal oljefeltene på norsk sokkel stenges ned. Da må det ryddes opp, men det har Norge begrenset erfaring med, ifølge Miljødirektoratet.

Ifølge direktoratet er rundt 500 olje- og gassinnretninger på norsk sokkel:

• 12 betonginnretninger.
• 21 flytende stålinnretninger
• 72 bunnfaste stålinnretninger
• Over 400 havbunnsinnretninger
• 15 000 kilometer med rørledninger

Vil involveres «mye tidligere»

– Norge må forberede seg på å håndtere stenging av langt flere felt og innretninger i årene som kommer, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet, i en pressemelding.

Direktoratet mener det er «viktig at områdene i størst mulig grad tilbakeføres til opprinnelig tilstand og med færrest mulig negative miljøeffekter».

I en ny rapport, skrevet på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet, peker Miljødirektoratet på en lang rekke utfordringer når oljeinstallasjoner skal stenges ned, og kommer med flere anbefalinger.

– Vi har fortsatt begrenset erfaring med avslutning av felter og det er viktig at myndighetene er forberedt og godt samordnet før avslutningsaktivitetene øker i omfang, Hambro.

Direktoratet ber blant annet om at miljøfaglige innspill kommer inn tidlig i planleggingen, og at Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet blir involvert «tettere og mye tidligere».

– Vår rolle i den tidlige fasen er i dag avgrenset til å gi høringsinnspill til konsekvensutredninger, sier Hambro.

Rørledninger blir forlatt og gravd ned

I rapporten skriver Miljødirektoratet at dagens praksis er å etterlate rørledninger og kabler på havbunnen, enten nedgravd eller dekket over med stein og grus.

Å fjerne kabler har ikke vært aktuelt på grunn av kostnader, sikkerhetsrisiko, høyt energiforbruk og klimagassutslipp i forbindelse med fjerningen, ifølge rapporten.

Rapporten peker på flere miljøutfordringer, som at rørene og kablene er en kilde til mikroplast, og at det kan lekke ut miljøfarlige stoffer når rørene brytes ned.

Oljeselskapenes vurdering er ifølge rapporten at forsøplingen kan forhindres ved at rørene og kablene dekkes til eller graves ned, og at lekkasjer vil være begrenset.

Miljødirektoratet sier nå de ønsker å utrede miljøkonsekvensene ved å la rør og kabler bli igjen på havbunnen, og undersøke om det er mulig å fjerne rørledninger, og gjenvinne materialene.

Direktoratet ber også om at det må stilles krav til operatørselskapene om å lage en «avslutningsrapport», som beskriver tilstanden på miljøet og hva som ligger igjen.

Plattformer som «kunstige rev»

Et annet tema som får oppmerksomhet i rapporten er muligheten for å la være å taue oljeplattformer til land for opphogging, og i stedet senke dem, og la plattformene bli «kunstige rev» på havbunnen.

Det har foreløpig ikke blitt gjort i Norge, og vil i utgangspunktet være forbudt, med mindre Miljødirektoratet gir unntak fra lovverket.

Ifølge rapporten er direktoratet ikke kjent med at det per i dag er aktuelt å lage kunstige rev i Norge av utrangerte oljeplattformer.

Andre steder i verden, særlig i Mexicogolfen, er det derimot vanlig å la oljeplattformer bli skjeletter for koraller og annet marint liv. USA har et statlig program, «Rigs to Reefs» for praksisen.

Miljødirektoratet skriver at det er gjennomført «en rekke studier» de siste årene, mange helt eller delvis finansiert av olje- og gasselskaper, som går i retning av at kunstige rev «totalt sett har positive effekter i det marine miljøet». Direktoratet antar også at det er en billigere løsning enn å ta plattformene på land og hogge dem opp.

Dersom det skulle bli aktuelt, anbefaler Miljødirektoratet at Norge «legger til grunn en restriktiv praksis».