Equinor snakker med myndighetene om nyinnkjøpte Rosebank: – Vi må gå litt tilbake til start på en måte

Equinor har nå betalt første avdrag til Chevron for funnet nord for Skottland, men det er fortsatt uklart når feltet kan bli bygget ut.

I oktober i fjor varslet Equinor at de hadde blitt enige med Chevron om å kjøpe deres andel i Rosebank-prosjektet på britisk sokkel, nord for Skottland.

Det er gått over 14 år siden funnet ble gjort, men Chevron fikk aldri satt i gang en utbygging av det krevende reservoaret.

Det mener Equinor de skal få til og i kvartalsrapporten som selskapet offentliggjorde fredag kommer det frem at selskapet betalte 71 millioner dollar til Chevron i første omgang.

Akkurat når feltet kan bli bygget ut er Equinor fortsatt forsiktige med å si noe konkret om:

– Vi har en dialog med regulatoren (myndighetene, journ.anm.) for å få mer tid til å utvikle prosjektet, og håper det ender positivt. Dette vil bli en gang på 2020-tallet, sier Eldar Sætre til E24.

Det estimeres at Rosebank inneholder et sted rundt 300 millioner fat oljeekvivalenter.

Analysesjef Ross Cassidy i analyseselskapet Wood MacKenzie uttalte i fjor at en utbygging trolig vil koste rundt 6,0 milliarder dollar (om lag 50 milliarder kroner).

Les også: Equinor kjøper seg inn i Rosebank for ukjent sum

Må tilbake til tegnebrettet

Equinor-sjefen forklarer at den opprinnelige tidsplanen under den forrige operatøren hadde en tidsfrist for å fatte investeringsbeslutning i år, men at den nå er utløpt.

– Vi trenger mer tid til å jobbe med prosjektet, men nøyaktig tidsplan legger opp til går vi ikke ut med ennå.

– Er det mye dere må gjøre prosjektet før det kan gå videre?

– Vi må gå litt tilbake til start på en måte. Det vil gå inn i sekvensen med Johan Castberg og Bay du Nord, sier Sætre.

Han referer til det vedtatte prosjektet i Barentshavet som er under bygging, og det kommende prosjektet utenfor vestkysten av Canada. Begge skal etter planen bruke et produksjonsskip (FPSO).

– Vi ser fellestrekk mellom disse tre prosjektene som vi vil dra nytte og læring av. Prosjektene med FPSO i Brasil som vi har er av en annen type igjen, fortsetter Sætre, med referanse til de forskjellige hav- og værforholdene som gjør at man trenger andre typer produksjonsskip i Brasil.