NHO-sjefen: – Oljepakken er et klimatiltak

NHO-sjef Ole Erik Almlid sier at uten krisepakken som frigjør over 100 milliarder til nye oljeinvesteringer, ville ikke Norge hatt mulighet til å nå klimamålene.

Krisepakken til oljebransjen, som med utsatt skatt og skattelette frigjør over 100 milliarder til oljeinvesteringer, skal føre til at Norge raskere blir et mer klimavennlig land. Det er blitt hevdet blant annet av NHO-direktør Ole Erik Almlid, og Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre.

Flere eksperter E24/Aftenbladet har snakket med tviler imidlertid på den «grønne effekten», av å stimulere til investeringer i nye olje- og gassprosjekter.

NHO-sjef Almlid holder imidlertid fast på at tiltakene i krisepakken «kan sikre at norske bedrifter tar ledertrøyen i det grønne skiftet», fordi industriarbeidsplasser i Norge, der grønn teknologi skal utvikles nå og i framtiden, blir reddet.

Til E24/Aftenbladet sier Almlid at uten krisepakken, ville ikke Norge hatt mulighet til å nå klimamålene.

– Jeg klarer ikke forstå at dette låser inn den norske økonomien til olje, sier han.

– Faktum er at krisepakken utløser investeringer som utløser masse inntekter til staten, som gjør det mulig å realisere klimateknologi, både i Norge og internasjonalt. Dette måtte til for å nå klimamålene.

På direkte spørsmål om krisepakken til oljebransjen egentlig er et klimatiltak, sier Almlid:

– Ja, den er et klimatiltak.

Hør podkast om krisepakken og situasjonen i oljebransjen:

Arbeidsplasser og klima

Ifølge Almlid var motivasjonen for NHOs ønsker til krisepakken todelt:

• Redde arbeidsplasser, som «betyr mye for Norges økonomi, for lokalsamfunn og for den enkelte», og sørge for at bedriftene har god nok økonomi til å utvikle ny, grønn teknologi og er klare når markedet er der.
• Sikre at staten får tilført midler, og har en bærekraftig økonomi som igjen gjør det mulig for Norge å ta investeringer som sikrer at vi når klimamålene på sikt.

– Noen av de selskapene som skal være ledende på å utvikle, implementere og levere klimatiltak, er blant dem som nå ble reddet som følge av de midlertidige endringene i oljeskatteregimet, sier Almlid.

Han viser også til flere eksempler på prosjekter der oljebransjen og leverandørindustrien samarbeider om ny, grønn teknologi – blant annet karbonfangst- og lagringsprosjektet Northern Lights. Der er Equinor blant selskapene som blir ansvarlig for lagring av CO₂ under havbunnen, dersom prosjektet blir realisert.

Videre viser han til Hywind Tampen, verdens største prosjekt for flytende havvind.

– Det er Equinors prosjekt, men det er Kværner som bygger betongfundamentet. De har slitt med lav oljepris, men er et selskap som skal ha kapasitet og kompetanse til å flytte Norge inn i en lederrolle i det grønne skiftet, sier Almlid.

– Var byggingen av betongfundamentene til Hywind Tampen i fare dersom det ikke kom en krisepakke til oljebransjen?

– Det må Kværner svare på. Hvis du ringer Karl Petter Løken (konsernsjef i Kværner, journ.anm.) vil han si at i 2030 skal de være ledende på havvind. Da trenger de økonomi til å gjøre det, og de har marginer som ville vært problematiske nå.

Almlid mener at det som skal skje i norsk industri gjennom det grønne skiftet, har røtter «helt tilbake til vikingskipene».

– Norge har vært verdensledende på skipsbygging. Når vi finner olje i Nordsjøen, utvikler vi plattformer som skal operere i utsatte havmiljøer. Så bygger vi videre på kompetansen og teknologien, og utvikler teknologi ingen har sett før.

– Vi snakker om et verdensmesterskap i å vinne kampen om ny teknologi. Statsministeren har sagt det veldig klokt: Mye av det vi skal gjøre i framtiden, er vi ikke helt sikre på hvordan vi skal gjøre. Men vi er helt sikre på at det skal være bærekraftig, sier Almlid.

– Hvorfor kan det ikke investeres direkte i grønne prosjekter, for eksempel hydrogen, framfor å forsøke å utløse grønne investeringer gjennom å stimulere til olje- og gassinvesteringer?

– Se på Hywind Tampen, som har en rekke norske underleverandører. Der har Enova (statlig støtteordning, journ.anm.) gått inn med store midler for å støtte prosjektet. Det utløser investeringer fra privat sektor, framfor at staten eier prosjektet selv.

Mari Sundli Tveit, områdedirektør for politikk i NHO, supplerer Almlid.

– Dersom en stor andel arbeidsplasser i leverandørindustrien forsvinner, forvitrer også kompetansemiljøene som skal sørge for den grønne omstillingen. Det er tyngre å bygge opp igjen etter at noe er blitt borte, enn å vri om, sier hun.

– Vi skal nå klimamålene, sikre velferdsstaten og skaffe vanlige folk jobb. Vi har tenkt utrolig mye på det. Det må skje på skuldrene av det vi har nå. Veldig mange av de nye, store eksportmulighetene kommer offshore, og krever en kompetanse som er overførbar fra det vi jobber med i Norge nå. Hvis vi skal klare å ta markedsandeler, må vi være klare når markedet er modent, og det er ikke så lenge til, sier hun.

Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre var sentral i den politiske dragkampen, som førte til at oljepakken endte nærmere bransjens eget ønske enn det opprinnelige forslaget fra regjeringen. Et av Støres hovedkrav i forhandlingene var at krisepakken skulle korte ned veien til det grønne skiftet. Det mener Støre er innfridd.

– Jeg mener det vil gå raskere nå. En økonomi som gjennom en krise taper store deler av sin industribase, har et svakere utgangspunkt for å lykkes, sier Støre.

Han sier at det som sto på spill denne våren, var «en bråstopp for de ledende industrimiljøene innenfor olje og gass».

– Det kunne ført til nedleggelse og tap av teknologisk forsprang, et forsprang som kan gi både utslippskutt i Norge, og grønne teknologier og tjenester vi kan selge på et stort verdensmarked, sier Støre.

– Det er også viktig å minne om at for et halvt år siden la alle til grunn at disse prosjektene ville bli vedtatt. De var under planlegging og forberedelse. Det var muligheten for at de ville bli lagt til side og skrotet, som gjorde at pakken ble vedtatt og bestemt.

– Har du et kort svar på kritikken mot krisepakken og påstanden om at det ikke fører til at det grønne skiftet går raskere?

– Jeg tror man må ha et industrielt perspektiv. Isolert sett er ikke en oljeinvestering en nullutslippsløsning. Men en investering som har et sterkere krav til utslippsreduksjoner og bruk av nullutslippsfartøy, parallelt med at Norge utvikler fangst og lagring av CO₂, det er å utvikle en industriell kapasitet til å produsere med lavere utslipp og gradvis gå over til fornybarteknologi, sier Støre.

– Vi må utvide perspektivet. Investeringene i olje- og gass faller, og kommer til å fortsette å falle, men en bråstopp ville slått ut industrien, sier han.