Vil droppe CO2-fangst på Klemetsrud: Kan torpedere Oslos klimamål

Regjeringen har fått råd om å droppe CO₂-fangst ved avfallsanlegget på Klemetsrud til fordel for Norcem Brevik som koster mindre. Et slikt grep vil torpedere Oslos klimamål.

Norges prestisjetunge prosjekt for fangst og lagring av CO₂ vil koste mellom 18,6 milliarder og 25,1 milliarder kroner, alt om ett eller to anlegg velges.

Det viser en kvalitetssikringsrapport (KS2) som regjeringen har fått fra Atkins og Oslo Economics.

For å kutte kostnader råder kvalitetssikrerne til å velge CO₂-fangst hos Norcem i Brevik, som er det billigste anlegget. I en minimumsløsning med ett anlegg kan prisen presses ned i 13,9 milliarder kroner påpeker de.

Det vil i så fall kreve at Stortinget dropper å finansiere CO₂-fangst på Fortums avfallsanlegg på Klemetsrud utenfor Oslo.

Da vil de samtidig torpedere Oslos byrådsleder Raymond Johansens mål om å kutte byens utslipp med 95 prosent innen 2030 fra 2009-nivå.

Det forutsetter nemlig CO₂-fangst på Klemetsrud, ifølge Oslos strategidokument om klima.

– Dersom regjeringen ender med å ikke anbefale Fortums anlegg på Klemetsrud vil det være svært skuffende, sier næringsbyråd Victoria Marie Evensen (Ap) i Oslo til E24.

– Det vil være dramatisk med tanke på å redusere Oslos klimagassutslipp og det bidraget denne teknologien kan være i Europa. Jeg opplever ikke at vi er der enda, men jeg opplever rapporten som et varsko. Det vil være klokt av regjeringen å satse på begge anleggene, sier hun.

Vil ramme Oslos klimamål

– Velger man å kun gå videre med Norcem, betyr det at Oslo ikke vil nå sine klimamål, sier Jannicke Gerner Bjerkås i Fortum Oslo Varme til E24.

Hun leder selskapets CO₂-fangstprosjekt på Klemetsrud-anlegget. Bjerkås mener Norge bør bygge ut to fangstprosjekter for å sikre stabil drift i starten av prosjektet, og redusere risikoen for driftsstans.

– Det å bygge inn ny teknologi i eksisterende anlegg gir mye plunder og heft før det blir stabilt høy drift. Med bare ett prosjekt blir det en stor risiko for stans i denne prosessen, sier hun.

Fortum Oslo Varme har tatt investeringsbeslutning på anlegget, og kan ha det i gang i 2024 hvis staten gir tommelen opp. Anlegget skal lagre rundt 400.000 tonn CO₂ i året.

– Det er også positivt å merke seg at kvalitetssikrerne nå anser potensialet i avfallsforbrenningsbransjen som godt, og mye bedre enn de antok i sin tidligere rapport, sier Bjerkås.

– Vi er klare og jeg forventer fortsatt en positiv investeringsbeslutning for begge anleggene, sier næringsbyråd Evensen.

Koster staten opptil 20 milliarder

Kostnadene i CO₂-rensingen består av investering og drift i ti år av to fangstanlegg, transport med tre skip og CO₂-lager med to brønner. Eventuelle avviklingskostnader er også med.

Staten må dekke mellom 14,6 milliarder og 20,4 milliarder kroner, alt etter om det blir ett eller to prosjekter.

«Statens andel av kostnadene er betydelig», skriver Olje- og energidepartementet i en melding.

– Ser mange gode grunner

Per Brevik er ansvarlig for HeidelbergCements lagringsprosjekt på sementfabrikken i Brevik. Han mener rapporten fra kvalitetssikrerne er grundig og stemmer godt med Norcems egne tall.

– Det er en positiv rapport sett med Norcems øyne, sier han.

– Jeg ser mange gode grunner til at det fortsatt skal være to prosjekter. Men jeg skjønner også kvalitetssikrernes vurderinger, dette er store og kostnadskrevende prosjekter, sier han.

– Ville vært et stort feilgrep

Fangst og lagring av CO₂ har vært et prestisjeprosjekt for Norges regjering i mange år. Forrige forsøk på et fullskalaanlegg skjedde på Mongstad, men prosjektet ble lagt bort fordi det ble for dyrt.

Kvalitetssikrerne Atkins og Oslo Economics sier at prisen på CO₂-kvoter må bli opptil ti ganger høyere for at det skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt å støtte CO₂-rensingen. Prisen på CO₂-utslipp er i dag rundt 270 kroner tonnet.

Per Brevik i Norcem vil ikke si hva han mener hvis Stortinget mener det blir for dyrt og dropper hele CO₂-fangsten. Bjerkås i Fortum Oslo Varme mener det ville være uheldig.

– Det vil i så fall etter min mening være et stort feilgrep. Dette er en ny industri hvor Norge har mulighet til å ta en lederrolle i utviklingen av teknologi for fangst og lagring av CO₂, og utnytte kompetansen fra oljevirksomheten, sier hun.

– Klimarisikoen ligger der uansett. Og det blir veldig mye dyrere hvis vi ikke gjør noe, sier hun.

– Kan virke avskrekkende

Ifølge kvalitetssikrerne kan kostnadene skremme andre enn Norge fra å ta teknologien i bruk.

«Det er etter vår vurdering en risiko for at kostnadsnivået i det norske demonstrasjonsprosjektet kan virke avskrekkende for aktører som vurderer å igangsette prosjekt for CO₂-håndtering», skriver Atkins og Oslo Economics.

De peker også på at staten fort kan miste kontroll ved prosjektet. Da Statoil skulle bygge det forrige fullskalaprosjektet for CO₂-fangst på Mongstad, fikk staten kritikk fra Riksrevisjonen for manglende kontroll med pengebruken.

«Tiltaket er omfattende og komplekst, og det er risiko for at demonstrasjonsprosjektet vil være krevende å styre fra statens side, særlig ved behov for endringer», skriver kvalitetssikrerne.

Tror på flere anlegg

Brevik i Norcem har ennå ikke fått vurdert forutsetningene som ligger til grunn for de samfunnsøkonomiske beregningene i rapporten, men sier at han tror det vil komme mange flere anlegg enn det kvalitetssikrerne ser for seg.

– Der har det skjedd vesentlige ting. Vi ser dette også innad i Heidelberg-konsernet, holdningene er endret og vi vurderer ytterligere prosjekter, sier han.

– Jeg er helt sikker på at det vil komme flere anlegg. Vi er avhengige av CO₂-fangst for å nå klimamålene. For sementindustrien er det ikke noen alternativer for å kutte utslipp i denne skalaen, sier Brevik.

Han tror også at kostnadene for denne typen anlegg vil falle, på samme måte som har skjedd innen vind- og solkraft.

– Er du redd for at Stortinget skal synes det er for dyrt og droppe det?

– Jeg vil ikke uttale meg om dette nå, sier Brevik.