IEA: Største energisjokk på over 70 år: – Et svimlende fall

Verdens energietterspørsel faller kraftig etter coronakrisen, særlig kull, olje og gass, sier IEA. Det vil gi et kraftig fall i klimautslippene – men bare midlertidig.

Det globale energisystemet opplever sitt største sjokk siden andre verdenskrig, sier Det internasjonale energibyrået (IEA).

Sjokket er langt større enn under finanskrisen i 2008, ifølge IEAs ferske rapport «Global Energy Review 2020», som legges frem torsdag.

– Dette er et historisk sjokk for hele energiverden. Den unike krisen rammer helse og økonomi, og fører til et svimlende fall i nesten alle store energiformer, spesielt kull, olje og gass, sier IEAs leder, Dr. Fatih Birol.

– Det er for tidlig å anslå effekten på lang sikt, men energibransjen som kommer ut av denne krisen vil være svært annerledes enn den som var, sier han.

Forbruket faller seks prosent

Rapporten baserer sine anslag for verdens energiforbruk i 2020 på forventninger om at nedstengningene for å bekjempe Covid-19 gradvis vil avta, og at veksten deretter vil ta seg opp.

IEA forventer at energietterspørselen faller med seks prosent i snitt i år fra fjoråret, noe som er et syv ganger større fall enn etter finanskrisen i 2008.

Dette tilsvarer å miste etterspørselen fra hele India, som med sine 1,3 milliarder innbyggere er verdens tredje største energiforbruker, påpeker energibyrået.

Det største fallet i energiforbruk er imidlertid ventet i industrilandene. I EU skal forbruket ned 11 prosent i år, og i USA venter IEA at energiforbruket vil falle med ni prosent.

Vil ikke juble

Tross de mange negative effektene av krisen, vil klimaet isolert sett komme bedre ut av det. IEA venter tidenes fall i globale klimautslipp, og spår en nedgang på hele åtte prosent fra i fjor.

Energirelaterte klimautslipp er ventet å være på sitt laveste siden 2010, sier IEA.

Det skyldes en solid nedgang i etterspørselen etter fossil energi. Men Birol syns likevel ikke det er noe å juble for. Han viser til at coronaviruset har tatt 200.000 liv og at over tre millioner har vært smittet ved utgangen av april måned.

– Den historiske nedgangen i globale utslipp er et resultat av førtidig død og økonomiske traumer rundt om i verden, og er absolutt ikke noe å juble for, sier Birol.

– Skal vi dømme etter det som skjedde i tiden etter finanskrisen i 2008, vil vi trolig se en bratt oppgang i utslippene når de økonomiske forholdene forbedrer seg, legger han til.

Ønsker grønne krisepakker

Birol mener at verden kan lære av det som skjedde sist, og tar i likhet med EU-kommisjonen, IMF og FNs generalsekretær til orde for at krisepakkene etter coronakrisen bør inneholde grønne løsninger.

– Regjeringer kan lære av den gang ved å sette rene energikilder – fornybar energi, effektivisering, batterier, hydrogen og karbonfangst – i spissen for sine planer for den økonomiske gjeninnhentingen, sier han.

Etterspørselen etter kull er ventet å falle med åtte prosent i år. Produksjonen av kullkraft er ventet å falle med 10 prosent. Etterspørselen etter naturgass har vokst i ti år på rad, men er ventet å falle med fem prosent i år.

IEA har allerede beskrevet effekten på olje i sin oljemarkedsrapport for april. Der anslo byrået at global oljeetterspørsel vil falle med 9,3 millioner fat per dag fra i fjor til i år til 90,55 millioner fat per dag, et rekordstort fall til 2012-nivå.

Største strømfall siden 30-tallet

Fullstendig nedstengning av et samfunn reduserer strømforbruket med rundt 20 prosent, mens effekten er mindre ved delvise nedstengninger, påpeker byrået.

For hver måned nedstengningene globalt fortsetter, vil verdens energietterspørsel falle med om lag 1,5 prosent, ifølge IEA.

Strømforbruket i verden er ventet å falle med fem prosent i år, det største fallet i strømforbruk siden depresjonen på 30-tallet, ifølge IEA.

Måten verden bruker strøm på har også endret seg, og forbruket på hverdager ser nå mer ut som søndagene slik de var før krisen, ifølge energibyrået.

Energiselskaper i krise

Lavere priser og etterspørsel i alle sektorer vil svekke energiselskapenes finansielle stilling, påpeker IEA. Det kan også føre til at svakere selskaper blir kjøpt opp, og til økende markedskonsentrasjon.

Fallende investeringer vil kunne ramme global energisikkerhet. Det vil kunne gjøre det krevende å opprettholde produksjonen av olje og gass, erstatte gamle kraftverk med nye og bygge ut nok ny fornybar energi, sier IEA.

Nedstengningene av mange samfunn har rammet etterspørselen, og det skaper uro i markedene og kan kreve at olje- og gassprodusenter må stenge kranene.

«De påfølgende makroøkonomiske og finansielle forstyrrelsene kan underminere industriens evne til å øke oljeproduksjonen når verdensøkonomien og oljeetterspørselen tar seg opp», skriver IEA i rapporten.

Grønnere strøm

Strømproduksjon fra lavkarbonkilder som kjernekraft, vannkraft, vind og solkraft øker nå sin andel av produksjonen, og er ventet å levere 40 prosent av verdens strøm i år. Det er seks prosentpoeng mer enn kullkraften, og mer enn noensinne.

I fjor gikk disse strømkildene for første gang forbi kullkraft og ble den største kilden til strømproduksjon globalt.

– Fornybar energi ligger an til å bli den eneste energikilden som vil vokse i 2020, og andelen av global strømproduksjon ligger an til å stige grunnet at dem har prioritert tilgang til kraftnettet og lave driftskostnader, skriver IEA i en melding.

Det er noen bremser i leverandørkjeden, og noen investeringer er satt på vent. Likevel vil sol- og vindkraft bidra til å løfte fornybar strømproduksjon med fem prosent i år, med bidrag fra økt vannkraftproduksjon, tror IEA.