Oljedrevne Russland sliter: Dette er Putins skrekkscenario

Den russiske sentralbanken har sjekket hvordan Russland vil tåle en oljepris på 35 dollar.

I en fersk analyse ser Den russiske sentralbanken nærmere på flere ulike scenarier for utviklingen fremover, skriver The Moscow Times..

I skrekkscenariet forutsettes det blant annet at oljemarkedet forblir oversvømt av olje og at oljeprisen faller til 35 dollar fatet. Det vil øke sannsynligheten for svært tøffe tider for russisk økonomi, skriver avisen.

En fallende oljepris er ikke godt nytt for en russisk økonomi hvor olje og gass står for omkring 70 prosent av den russiske eksporten. Statsbudsjettet er med andre ord avhengig av oljeinntekter for å gå opp.

– Økonomien i Russland er veldig olje- og gassdrevet, pluss at også andre råvarer spiller en stor rolle, så man kan si at økonomien er sterkt råvaredominert, sier seniorforsker ved Nupi og professor II ved Universitetet i Nordland, Indra Øverland, til E24.

Dette er ett av flere scenarier Den russiske sentralbanken har sett nærmere på. Hovedscenariet til sentralbanken er at oljeprisen vil ligge på rundt 50 dollar per fat gjennom neste år, noe som vil bidra til at landet kommer seg ut av resesjon i 2017.

Oljeprisen (Brent Spot) ligger ikke akkurat milevis unna det som er sentralbankens skrekkscenario. Siste notering var på svært lave 36,59 dollar fatet.

Tøffe tider

I august ble det offisielt bekreftet at Russland er i resesjon, for første gang på seks år.

At oljeprisen har falt mer enn 50 prosent det siste året har gjort at Russlands BNP forventes å krympe med mer enn 4 prosent dette året, ifølge The Moscow Times.

Havner den gjennomsnittlige oljeprisen på 35 dollar fatet neste år, kan det føre til at Russlands bruttonasjonalprodukt (BNP) reduseres med 2 til 3 prosent. Arbeidsledigheten vil øke, mens lønningene vil falle og forbrukerkonsumet vil minke.

Rubelen vil også svekkes ytterligere, som på sin side bidrar til å øke inflasjonen. Det vil tvinge sentralbanken til å holde styringsrenten på et fortsatt høyt nivå, for å holde på prisøkningen, men samtidig holde investeringer tilbake og forlenge resesjonen i landet ytterligere.

Styringsrenten i Russland ligger per nå på 11 prosent for å holde den høye inflasjonen på drøyt 16 prosent i sjakk.

Norges Banks styringsrente ligger til sammenligning på 0,75 prosent.

– En oljepris på 35 dollar per fat over tid vil gi et høyst problematisk scenario for Russland, men det betyr ikke nødvendigvis at landet vil kollapse. Det finnes en del vestlige aktører som håper på nettopp dette, og som har en tendens til å blande sammen analysen sin med det de ønsker, sier Øverland.

Dårlig på diversifisering

35 dollar er imidlertid et stort og uventet fall fra de prisene alle har vært vant til, påpeker han.

– I Norge kan vi se på dette som en øvelse på det som kanskje kommer senere. Og for oss ser det kanskje mer lovende ut enn om man skulle ha ventet. Vi ser at andre næringer forbausende raskt kan blomstre når oljenæringen går dårlig og kronekursen faller, sier Øverland.

I Russland har de imidlertid vært enda dårligere enn i Norge til å diversifisere økonomien.

– Russland har i utgangspunktet et potensial på en rekke andre områder, som for eksempel høyteknologi, informatikk og naturvitenskapelig grunnforskning. Men en bedre relasjon til EU kunne de fått hele EU til å satse stort på gass som overgangsløsning for å senke klimautslippene. Men de har ikke vært så gode på å forvalte disse mulighetene. Vi sliter med at petroleumssektoren er så stor i Norge også, men i Russland er problemet større, sier Øverland.

Ifølge ham hadde Russland dessuten et godt utgangspunkt for å være venner med både Vesten og Kina, og kunne dermed inntatt en nøytral posisjon mellom Vesten og Kina.

– Men i stedet legger de seg ut i krangel med Vesten, pådrar seg sanksjoner og gjør seg svært avhengig av kinesisk kapital samtidig som de mister de vestlige investeringene som kunne bidratt til en videreutvikling av russisk økonomi. Og mest av alt har Russland bidratt til en kraftig styrkning av støtten til NATO og USA, akkurat det russerne minst ønsker, sier Øverland.

Russiske politikere snakker ofte om at økonomien må få flere ben å stå på, men i praksis gjør de ikke noe særlig med det, forteller forskeren.

– Det er aldri for sent, men det er lite sannsynlig at den eliten som styrer nå skal få det til i fremtiden når de ikke har fått det til så langt. Og for å virkelige forbedre økonomien vil de også trenge friere medier og en bedre fungerende rettsstat, og for øyeblikket er det ikke noe tegn til at de gjør noe i den retningen, sier han.

Svekket rubel

Sanksjonene som er pålagt Russland har rammet oljesektoren ekstra, forteller sjefanalytiker for olje Thina Saltvedt i Nordea Markets.

– Sanksjonene har gjort det vanskelig å få tilgang på kapital gjennom dollarmarkedene. Det påvirker oljesektoren fordi de ikke får hentet nye investeringer, sier Saltvedt til E24.

Russland har en av verdens største skiferoljereserver, og i tillegg offshoreaktivitet, men begge disse er avhengig av at det kommer vestlig kompetanse og teknologi inn.

– De har ikke det de trenger til å bygge ut dette selv, sier Saltvedt.

Den russiske valutaen rubelen er svært avhengig av oljeprisen, forteller analytikeren.

Fallet i rubelen har imidlertid dempet noe av konsekvensene for russiske eksportnæring.

– En del av kostnadene er i dollar, noe som gjør at de tross alt ikke har vært så sårbare for valutasvekkelsen og at den dermed ikke har hatt så stor innvirkning på økonomien som mange har trodd, sier Saltvedt.

Derfor er Russland i resesjon

E24 skrev for en tid tilbake om bakgrunnen for hvorfor Russland befinner seg i resesjon. Indra Øverland, uttalte da at den russiske økonomien rammes av særlig tre forhold:

• Sanksjonene fra EU og USA

• Den generelle økonomiske politikken og samfunnsforholdene som gjør det lite attraktivt å investere i landet

• En oljebruk som ikke tar hensyn til at oljeprisen går opp og ned

– Av dette er sanksjonene det som slår minst hardt, sa Øverland til E24 i august.