Torsdag kommer tallet fra oljebransjen som kan vise om de tror på lys i tunnelen

Torsdag kommer oljebransjen med nye tall for hvor store investeringer de regner med å foreta i år, og de gir det første signalet på hvor store investeringer de regner med til neste år.

OLJEFALL: Når oljebransjen har kuttet i sine investeringer, har det medført store nedbemanninger og titusener har mistet jobbene sine. Staten tjener også mindre penger på olje, og Norge må ta ut penger fra oljefondet for å dekke statlige utgifter. Når har oljeselskapene kuttet nok?
Publisert: Publisert:

Etter to år med fallende oljeinntekter, oppsigelser av oljeansatte, skip og rigger i opplag og stigende arbeidsledighet langs vestlandskysten, kan man godt si at norsk økonomi er snudd på hodet. Før snakket man om en todeling der oljefylkene fosset frem, nå er todelingen stikk motsatt.

Et spørsmål som det ikke er sikkert at vi får svar på i torsdagens viktige oljerapport, men som det likevel er fristende å stille, er om nedgangen i olje- og oljerelatert industri snart er over?

Tja, muligens.

– Vi venter å se en klar demping i nedgangen i investeringene, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank.

Det betyr at det fortsatt trolig vil være lavere investeringer neste år enn i år, men at fallet ikke er like stort som det har vært siden toppåret 2014, da det ble investert for 214 milliarder kroner på norsk sokkel.

  • Swedbank har en prognose for 2016-investeringene på 162 milliarder kroner, og en prognose for førsteanslaget for 2017 på 155 milliarder.
  • Snittet blant DNB, Danske Bank, Nordea og Swedbank viser 163,2 mrd. for 2016-investeringene, og 153,2 for førsteanslaget for 2017. Flere økonomer i andre institusjoner oppgir at de ikke lager estimater for investeringstallene.
  • I Revidert nasjonalbudsjett for 2016 oppgir Finansdepartementet at de anslår oljeinvesteringene i år til å ende på i overkant av 150 milliarder kroner.

– Det verste over for leverandørene

– Vi venter fortsatt svake tall for leteboring, men ikke videre nedgang av betydning på vareleveranser. Det gjør at vi tror vi har lagt det verste bak oss for leverandørindustrien, og at vi ikke vil se de store produksjonskuttene her heretter, fortsetter sjeføkonomen.

OPPTATT AV ØKONOMI: Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank ankom middagen etter sentralbanksjefens årstale samtidig.

Andreassen minner om at de tallene som oljeselskapene oppgir, bør tolkes ut fra den konteksten som de blir gitt i.

Nå har bransjen vært gjennom en skikkelig nedtur, og det kan være grunn til at det har tenkt ekstra nøye på hvor store investeringer de har råd til. Går man tilbake i tid ett år og ser på hva selskapene trodde de kom til å investere for i år derimot, var det første anslaget altfor høyt; trolig hadde ikke bransjen tatt inn over seg hvor langvarig oljenedturen kom til å bli.

Det er Statistisk sentralbyrå som offentliggjør tellingen over investeringer i olje- og gassvirksomhet, som er basert på tall som selskaper i oljebransjen selv rapporterer. Tallet viser en antatt sum for hvor mye som blir investert i leting, drift, utbygging, rørtransport og så videre på norsk sokkel i løpet av et år.

Les også

Slik skal Statoil takle isødet i Barentshavet

Andreassen understreker at fra det første anslaget for 2017 kommer nå, så vil det ta halvannet år før vi vet fasiten. Slik er det også for tidligere tall, og erfaringsmessig er variasjonen og avvikene svært store.

Se denne oversikten:

Slik har investeringene og anslagene utviklet seg siste år:





Kilde: SSB

Ikke nasjonal økonomisk krise, men..

Selv om Swedbank og Andreassen tror noe av det verste kan være over, er det ikke sikkert at det blir veldig mye bedre på kort tid heller.

– Det kan være at mange fortsatt vil nedbemanne, og vi ser fortsatt nedside for enkelte markeder, for eksempel de som leverer borepakker til borerigger. Dette markedet er knust, sier han.

Les også

Konkursbølge i oljefylkene: Disse satser videre etter konkurs

– Det er vurderinger som hver enkelt bedrift må ta. Det er en veldig vanskelig situasjon å være i å sitte med mange ansatte gjennom en langvarig nedgang uten inntekter. Det er heller ikke enkelt for oljeselskapene å skulle sette i gang prosjekter som ikke er lønnsomme med den oljeprisen vi har nå, selv om den har steget fra bunnen, fortsetter han.

Samtidig så er det helt klart at de mest negative effektene av oljenedturen i hovedsak er begrenset til oljebeltet på Sør- og Vestlandet.

– Fallet i oljeinvesteringene er mye mindre enn det fallet vi så i fastlandsbedriftenes investeringer etter finanskrisen. Det er det ingen som husker, men det rammet mye bredere geografisk og etterspørselen i økonomien falt mye mer den gangen, sier Andreassen.

Effekten på økonomien som helhet var mye større den gangen, ifølge økonomen.

– Dette er ikke en nasjonal økonomisk nedtur. Tre firedeler av landet har bare fått positive bidrag av svakere krone, og du ser at ledigheten faller i resten av landet.

Investeringene må bli lave nok

Det som nå har skjedd, er at situasjonen der oljenæringen var et lokomotiv, mens resten hang litt etter, er snudd på hodet.

– Hvordan kom vi oss ut av det forrige gang?

– Når folk har kuttet pengebruken nok, så får de orden på økonomien, også kutter de ikke mer.

Da kan ny vekst komme. Det samme skjer med oljeinvesteringene, mener sjeføkonomen, som også minner om at årsaken til at oljeinvesteringene måtte ned, var at oljebransjen hadde lagt seg på et altfor høyt kostnadsnivå som ikke lar seg opprettholde.

– Når investeringene blir lave nok, så kutter de ikke mer. Dette er ikke starten på solnedgangen for norsk oljebransje, sier Andreassen.

Les kommentaren: Hva er det vi ikke har forstått ennå?

Publisert:

Her kan du lese mer om