Råvareanalytiker venter enda høyere oljepris neste år

Oljeprisen har i det siste snust på 80 dollar fatet, men neste år vil prisen gjøre enda et hopp, til 85 dollar fatet, venter råvareanalytiker Bjarne Schieldrop.

Etter at Donald Trump skrotet Iran-avtalen har oljeprisen tatt enda et steg opp, og har på det høyeste vært over 79 dollar per fat, et nivå sist sett tilbake i 2014.

Nettopp situasjonen i Iran, sammen med oljekollapsen i Venezuela, er to faktorer som vil sørge for at oljeprisoppgangen fortsetter, tror råvareanalytiker Bjarne Schieldrop i SEB.

I en ny rapport onsdag jekker han opp sine oljeprisanslag, og ser nå for seg at oljeprisen skal stige til 85 dollar per fat neste år.

Oljeprisen fikk et løft både i forkant og etterkant av at USA besluttet å trekke seg fra atomavtalen med Iran tidligere i mai, på forventninger om at gjeninnføring av sanksjoner kan gjøre det vanskeligere for landet å eksportere olje.

Avtalen, som ble inngått i 2015, fjernet flere sanksjoner i bytte mot at Iran trappet ned sitt atomprogram, noe som åpnet for økt oljeeksport fra landet.

Ser Iran-fall

Selv om det fortsatt er uklarhet om hva USAs oppsigelse av avtalen vil innebære, er forventningen at Irans oljeeksport vil rammes.

Les også: Her er EUs plan for å redde Iran-avtalen

«Det er en mulighet for at bøllestrategien mot Iran kan bære frukter og føre til en ny og bedre atomavtale som Donald Trump, Mike Pompeo og John Bolton, så vel som Iran, kan bli enige om – men vi tviler på det», skriver råvareanalytikeren, med henvisning til den amerikanske presidentens utenriksminister og sikkerhetspolitiske rådgiver.

Ifølge Schieldrop medførte den forrige runden med sanksjoner fra 2012 til 2015 at Irans oljeproduksjon falt med 1 million fat per dag til 2,8 millioner fat om dagen, mens produksjonen så langt i år har vært på 3,8 millioner fat per dag.

Gjennom å utestenge Iran fra å handle i dollar kan USA gjør det vanskeligere for landet å selge oljen sin på det internasjonale markedet, samtidig som selskaper som fortsetter å handle med Iran, kan rammes av sekundærsanksjoner, påpeker analytikeren.

Schieldrop tror effekten vil bli at Irans oljeproduksjon faller til 3,3 millioner fat neste år, noe som sammen med nedgang i Venezuelas oljeproduksjon, bidrar til et strammere oljemarked med høyere priser.

Les mer: Slik endte Venezuela i dyp krise

Fra vondt til verre

Det søramerikanske landet er kjent for å ha verdens største oljereserver, men den økonomiske kollapsen har ført til at oljeproduksjonen har krympet kraftig.

Ifølge Reuters falt produksjonen av olje til 1,6 millioner fat i første kvartal, det laveste på 33 år. Siden februar 2016 har produksjonen falt med 35 prosent.

Nylig gikk det fra vondt til verre da Houston-baserte Conoco Phillips tok kontroll over Venezuelas oljeverdier i Karibien på grunn av manglende oppgjør i en erstatningssak.

Les mer: Oljegigant struper Venezuelas eksport

Schieldrops prognose er at oljeproduksjonen vil fortsette å falle, til 1,3 millioner fat i 2019 og 1,1 millioner fat i 2020.

«I vår februar-rapport var vi høyst bekymret for utviklingen i Venezuela. Siden da har produksjonen kollapset mer enn våre mest negative prognoser», skriver råvareanalytikeren.

Venter stramt marked

I oljemarkedet har produksjonskuttene fra land i og utenfor Opec vært en viktig bidragsyter til at oljeprisen har steget til høyt på 70-tallet igjen. Samtidig har den amerikanske oljeproduksjonen steget kraftig i takt med den stigende oljeprisen.

Ifølge USAs energiadministrasjonen EIA vil oljeproduksjonen stige fra et gjennomsnitt på 10,7 millioner fat per dag i år til 11,9 millioner fat om dagen i 2019.

Selv med økt produksjon fra Opec igjen, tror SEB-analytikeren at verden vil etterspørre flere fat olje enn det produseres. Han estimerer en vekst i oljeetterspørselen på 1,7 prosent og et produksjonsunderskudd på 0,3 millioner fat per dag i 2019.

«Den akselererende forverringen i Venezuela og USAs exit fra atomavtalen med Iran har endret oljemarkedet fra kunstig stramhet til naturlig stramhet i 2019», skriver Schieldrop.