Kommuner åpner døren for kjernekraft: – Personlig tror jeg ikke vi kommer utenom

Ordførerne i Aure og Vennesla åpner for kjernekraft. Vindkraftmotstand og industriplaner har satt kommunene i et kjempedilemma, mener sjefen i Norsk kjernekraft.

– I Aure kommune har folket sagt nei til vindkraft, så da må vi tenke annerledes, sier Aure-ordfører Hanne Berit Brekken (Ap) til E24.

Vestlandskommunen trenger strøm til transport og industri, og har nå åpnet døren på gløtt for kjernekraft. Equinors metanolfabrikk på Tjeldbergodden vil trenge kraft for å bli grønnere, og Aure ønsker ny industri som oppdrett på land.

– Vi skal også ha en ny hurtigbåt fra Kristiansund til Trondheim, hvor vi ikke har nok kraft til å lade den. Vi klarer oss akkurat med det vi har av kraft i dag, men har ikke noe ekstra til nye satsinger, sier Brekken.

Den siste tiden har aktører som Norsk Kjernekraft, eid av milliardærene Trond Mohn, Paul Christian Rieber og Jakob Hatteland, trukket frem kjernekraft som en mulig løsning for å sikre Norge nok kraft.

Partier som Frp og Høyre åpner for å vurdere kjernekraft i Norge. Ifølge Norsk kjernekraft har over 30 kommuner vist interesse, selv om både regjeringen og Energikommisjonen ser på kjernekraft som uaktuelt for Norge nå.

Aure kommune er med i et prosjekt sammen med Norsk Kjernekraft, som skal berede grunnen for norsk kjernekraft.

– Vil folk akseptere et eventuelt kjernekraftverk i Aure?

– Jeg håper det, hvis det skulle vise seg at det er en aktuell løsning for Aure, sier Brekken.

– Bare ett alternativ på sikt

Også i Vennesla er det skepsis til vindkraft, og ordfører Nils Olav Larsen (KrF) har tro på kjernekraft.

– Skal vi elektrifisere transportsektoren og industrien strekker det ikke til med bare vind og sol, som er altfor variabel. Skal vi virkelig elektrifisere alt i samfunnet, da har vi bare ett alternativ på sikt, og det er kjernekraft, sier Larsen til E24.

Norge vil trenge ekstremt mye kraft til klimatiltak og industriutvikling. Norge bruker om lag 326 terawattimer (TWh) energi i året, hvorav 165 TWh er fossilt, ifølge Energikommisjonen. Den foreslo et mål om 40 terawattimer økt kraftproduksjon innen 2030.

– Personlig tror jeg ikke vi kommer utenom kjernekraftverk. Men jeg tror ikke det blir den typen kjernekraft vi har sett frem til nå. Du kan få andre reaktorer med mindre risiko og mindre avfallsutfordringer, sier Larsen.

– Tror du at Vennesla eller andre kommuner vil ønske å være vertskap for kjernekraft?

– Det tror jeg absolutt.

– Løser ingenting dette tiåret

Norsk Kjernekraft-sjef Jonny Hesthammer tror motstanden mot vindkraft bidrar til den økte oppmerksomheten rundt kjernekraft.

– Kommunene står i et kjempedilemma. Innbyggerne vil ikke ha landbasert vindkraft. Samtidig er det planer om å bygge industriparker, og de skal ha mye kraft og erstatte arbeidsplassene som har vært i oljeindustrien med noe annet, sier Hesthammer.

– De står i et dilemma. Som Høyanger-ordføreren sier, han står i en «helvetes spagat». Så kommer vi, og så tror mange at her kommer redningen. Men poenget er at det tar 10–15 år å bygge dette, så vi løser ingenting dette tiåret. Det er ikke en kvikk fiks, sier han.

Hesthammer mener at vindkraft og kjernekraft kan utfylle hverandre. Men hvis man satser på kjernekraft, vil det på sikt kunne spare Norge for noen naturinngrep, hevder han.

– Du må ha landbasert vind- og solkraft, men du kan redusere mengden naturinngrep ved å fase inn kjernekraft i miksen, sier Hesthammer.

Satser på mindre reaktorer

Norsk Kjernekraft satser på mindre reaktorer, såkalte SMR. Dersom selskapet klarer å sikre seg noen titalls milliarder kroner i finansiering, tror de at en reaktor kan være i drift mellom 2033 og 2038.

– Ti år hvis politikerne snur seg rundt og sier «kjør på», 15 år hvis de sier at «dette vil vi ikke ha», sier Hesthammer.

En SMR vil omtrent ta like mye plass som Brann Stadion, og kan produsere mellom 2,5 og 4 terawattimer strøm årlig. Det tilsvarer om lag 2–3 prosent av Norges kraftproduksjon.

– Tiden med billig strøm er forbi

Amerikansk-japanske GE Hitachi og britiske Rolls-Royce er blant aktørene som utvikler SMR-anlegg. Disse er mindre enn tradisjonelle reaktorer, og skal masseproduseres slik at kostnadene blir lavere.

Rolls-Royce vil tilby en reaktor på 470 megawatt til om lag 27 milliarder kroner. Selskapet anslår levetidskostnaden på strømmen til om lag 56 til 78 øre kilowattimen.

Dette er på linje med kostnaden for bunnfast havvind, eller dobbelt så høyt som kostnaden for vindkraft på land, ifølge NVEs tall. Det er også om lag det dobbelte av et vanlig årssnitt for strømprisen i Norge før Ukraina-krigen.

Hesthammer tror likevel at det er bærekraftig å produsere kjernekraft til en slik kostnad i Norge. Fordelen med kjernekraft er at den leverer stabil kraft når vinden ikke blåser, påpeker han.

– Jeg tror vi bare må innse at tiden med billig strøm i Norge faktisk er forbi. Kraftbehovet øker voldsomt. Det vi må fylle på med blir fort veldig væravhengig kraft, sier Hesthammer.

– Mener det ikke bør bygges

Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen mener at kjernekraft er et blindspor.

– Naturvernforbundets holdning er sterk og klar: Vi mener det ikke bør bygges kjernekraft i Norge, fordi vi har bedre alternativer, og fordi det er et sikkerhets- og avfallsproblem, sier Gulowsen til E24.

– Norsk dekommisjonering jobber med det tradisjonelle norske avfallet som skal få et lager innen 2050. Bare dét er en stor utfordring, sier han.

Det er ventet å koste over 20 milliarder kroner å lagre Norges historiske kjerneavfall fra forskningsreaktorene på Kjeller og i Halden.

– Rolls-Royce og andre har teoretiske prosjekter som ennå ikke er under bygging. Det er ingen spesiell grunn til at Norge skal være det første landet til å satse på dette, som ikke har noen spesielle forutsetninger for det, sier Gulowsen.

Like mye avfall

På Bristol-møtet denne uken forklarte Tuomo Huttunen i Rolls-Royce at SMR-anlegg gir like mye avfall som tradisjonelle reaktorer. Avfallet er av samme type og kan behandles som annet atomavfall, sier han.

– Du kan bruke akkurat de samme metodene som Sverige har utviklet og Finland har tatt i bruk, altså KBS-3-metoden. For brenselet er akkurat det samme, sier Huttunen til E24.

Dette er en metode hvor brukt brensel puttes i jern- og kobberkapsler, dekkes med bentonittleire og lagres i grunnfjell i minst 100.000 år.

Finland er så langt det eneste landet som har bygget et permanent lager for atomavfall. Ifølge Huttunen omtales lageret i Onkalo som en «game changer», fordi det viser at det finnes en ansvarlig metode for å lagre slikt avfall. Som regel finansierer bransjen selv avfallshåndteringen, påpeker han.

– For eksempel er systemet i Finland slik at når du starter opp et kjernekraftverk, må operatøren betale en sum til et fond for dekommisjonering og avfallsbehandling, sier Huttunen.