SV og Frp vil ha flere prosjekter innom Stortinget: Vil stramme inn på olje og elektrifisering

SV vil senke terskelen for oljeprosjekter som skal innom Stortinget. Frp vil gjøre det samme for kostbare klimatiltak. Nei takk, svarer olje- og energiministeren som tirsdag godkjente to milliardprosjekter på sokkelen.

Diskusjonen om hvor mye og hva slags aktivitet vi skal ha på norsk sokkel ruller og går.

For ett år siden diskuterte man om en oljeskattepakke var riktig medisin for en olje- og leverandørindustri i krise. Deretter blusset debatten om elektrifisering, strømpriser og fremtidig kraftbehov opp, før man nå har fått en diskusjon om man risikerer en ny klondykestemning i oljenæringen.

Frp og SV lanserer nå fra hver sin kant forslag som begge har én ting til felles: De vil ha flere saker innom Stortinget

• SV vil senke grensen for hvilke olje -og gassprosjekter på norsk sokkel som må behandles av Stortinget fra 20 til 5 milliarder

Stortinget har i dag delegert bort utbyggingssøknader under 20 milliarder til departementet. SV har forsøkt å få grensen senket før. For ett drøyt år siden forsøkte de å få grensen senket til syv milliarder, uten å få flertall.

Partiet har også tidligere foreslått en produksjonsavgift på 25 kroner per fat, som anslås å kunne gi 14 milliarder kroner årlig til nullutslippsteknologi.

• Frp vil på sin side «at alle klimatiltak som påvirker statsbudsjettets inntekts- og utgiftsside, og som har en kostnad på mer enn 2.000 kroner per tonn, må forelegges Stortinget»

Forslaget fremmes formelt som en resolusjon på Frps landsmøte til helgen, men energipolitisk talsmann Terje Halleland er trygg på at det blir vedtatt og at det kan tas videre som et forslag i Stortinget.

SV frykter overinvesteringer

Etter at oljeprisen har hentet seg inn etter fjorårets kollaps, viser oljeselskapenes ferske regnskaper at pengene igjen renner inn fra norsk sokkel.

Selskaper som Equinor, Aker BP og Lundin melder alle om nye rekorder og et høyt aktivitetsnivå, blant annet takket være oljeskattepakken.

Etter forhandlinger i Stortinget endte man med å gi næringen et skattekutt den ikke hadde bedt om, men den viktigste effekten i pakken er umiddelbare avskrivninger på investeringer.

Det incentiverer investeringer nå, frigjør likviditet og utsetter en stor del av skatteregningen for oljeselskapene.

SVs Kari Elisabeth Kaski og Lars Haltbrekken frykter nå det de kaller «betydelige overinvesteringer i fossil energi, på bekostning av fornybar energi».

– Verden er i ferd med å gå tom for tid i kampen mot klimakrisen. Da kan ikke vi legge opp til enorme overinvesteringer på norsk sokkel. Det vil bare gi økte utslipp og øke faren for at vi ikke når våre klimamål, sier Kaski.

– Faren er at oljeskattepakken gjør at det blir investert i fossil energi, på bekostning av ren og fornybar energi. Det er grunn til å lytte når selv oljeselskapene advarer mot denne konkurransen, fortsetter hun og får støtte av Haltbrekken.

– Stortinget må få en hånd på rattet her. Vi kan ikke la en oljeivrig regjering fritt gi grønt lys til de det oljeselskapene søker om.

SV kan med en ny regjering også ende med å få gjennomslaget for forslaget sitt. Aftenposten skriver at Aps Espen Barth Eide åpner for at partiet kan vurdere ordningen.

– Vil egentlig avvikle hele næringen

– Når jeg hører SVs argumentasjon så vitner det om at dette egentlig er nok en proxy-debatt for deres egentlige formål – å avvikle hele næringen, sier olje- og energiminister Tina Bru (H).

Hun peker på at et samlet storting vedtok å overlate saksbehandlingen av mindre olje- og gassprosjekter til departementet i 2013 – etter forslag fra den rødgrønne regjeringen.

Tirsdag denne uken ga oljeministeren klarsignal til satellittfeltet Gråsel og gassløftprosjektet på Statfjord – totalt skal det investeres fire milliarder, altså under både dagens og SVs foreslåtte terskel for hva som skal innom Stortinget.

– Det er heller ikke sånn at hvis en krone ikke investeres på sokkelen, så blir den automatisk investert i noe klimavennlig. Det er en vesentlig forskjell mellom å investere i svært lønnsomme olje- og gassprosjekter og å investere i noe som kanskje ikke er lønnsomt i utgangspunktet, fortsetter hun.

Bru sier at det fortsatt er «generell bred støtte på Stortinget» for at departementet skal ha fullmakt til å behandle prosjekter under 20 milliarder.

– Det er uansett slik at alle de store utbyggingene med overveiende sannsynlighet vil gå over grensen og derfor gå til Stortinget, sier Bru.

Olje- og energiministeren sier hun ikke «deler frykten» for at norsk sokkel er i ferd med å bli overopphetet.

– Prosjekter skal være samfunnsøkonomisk lønnsomme for å bli godkjent, og vi har ingen tegn på at det ikke er tilfellet nå, sier Bru.

Vil unngå for kostbare klimatiltak

Forslaget til Frp rammer ikke olje- og gassprosjekter direkte, men indirekte påvirkes næringen.

Det er fordi elektrifisering er det største og viktigste tiltaket næringen har for å nå sitt eget og Stortingets mål om å halvere utslippene innen 2030. I 2050 skal utslippene ned til nær null.

Regjeringen har varslet at CO₂-prisen for oljenæringen (og andre) skal opp til 2.000 kroner per tonn i 2030, et prisnivå Frp og Senterpartiet er imot.

Prisøkningen gjør enkelt sagt at alle elektrifiseringsprosjekter og andre klimatiltak som er billigere enn dette per tonn spart, vil lønne seg for oljeselskapene.

– Regjeringen definerer selv 1.500 kroner i tiltakskostnad per tonn som dyre løsninger. Med en grense på 2.000 kroner har vi en buffer, sier Halleland og legger til at han ikke utelukker kostnader over dette, men at de da må ha en klar gevinst for samfunnet.

Han bekrefter at det kommende Wisting-feltet er et av prosjektene de vil prøve å påvirke, der det har blitt rapportert at elektrifiseringen vil koste langt over 2.000 kroner per tonn.

– Men denne grensen gjelder ikke bare oljeprosjekter?

– Nei, og det er tanken. I regjeringens klimaplan er det mange områder som er pekt ut og som vil bli rammet, uten at man vet konsekvensene at alle tiltakene som diskuteres, sier Halleland.

Forslaget vil i teorien påvirke alle klimatiltak der man må søke konsesjon om krafttilgang eller -utbygging.

Frp frykter at det settes i gang for mange kostbare prosjekter, som staten indirekte er med på å finansiere fordi investeringene blir trukket fra på skatten. Partiet mener man må kunne kjøpe kvoter i EU-systemet for å realisere klimakutt billigst mulig.

– Vi har ingen slike prosjekter til behandling

Olje- og energiministeren mener Frp nå i praksis stemmer mot politikk de selv har vært med på å vedta.

– Det Frp kunne begynt med, er å ikke stemme for å kutte utslipp med 50 prosent i 2030 på sokkelen, hvis man er så mot kraft fra land, sier Bru.

Ministeren sier at «vi ikke skal elektrifisere for enhver pris» og poengterer at departementet heller ikke har fått søknader som bikker Frps grense.

– Prosjektene vi har og vil behandle utenfor Stortinget, slik som elektrifiseringen av Sleipner, Troll og Oseberg, har alle en tiltakskostnad på godt under 2.000 kroner per tonn, sier Bru.

– Men hva hvis det kommer, hvordan stiller det seg da?

– Det blir hypotetisk. Vi har ingen slike prosjekter til behandling. I stortingsmeldingen (energimeldingen, journ.anm.) skal jeg legge frem en plan for å kutte 50 prosent av utslippene. Da vil Stortinget kunne diskutere dette, sier hun.