Hydro unngår at staten tar over kraftverk: – En veldig god løsning

Norsk Hydro unngår at staten tar over kraftverkene i Røldal-Suldal ved å la offentlig eide Lyse bli hovedeier. Selskapet vil fortsatt få bruke deler av kraften til industriformål, etter en regelendring fra 2015.

Kraftverkene i Røldal-Suldal ble bygget ut på 60-tallet for å forsyne aluminiumsverkene på Karmøy, og skulle egentlig tilbakeføres til staten etter at konsesjonen går ut i slutten av 2022.

Dette unngår Hydro ved å opprette et felles eierselskap med offentlig eide Lyse som hovedeier og Hydro som minoritetseier med 25,6 prosent.

Da oppfyller de regelen om at større vannkraftverk skal være to tredjedels offentlig eid. Dermed kan de videreføre eierskapet og unngå hjemfall til staten.

Reglene om hjemfall til staten ble innført for over 100 år siden, for å sikre det offentlige kontroll over viktige og evigvarende kraftressurser.

– Dette er en veldig god løsning for Hydro og for Lyse. Dette gir fortsatt norsk eierskap og norsk industriproduksjon. Kraften er i arbeid, sier Hydros informasjonsdirektør Halvor Molland til E24.

Det nye selskapet som skal eie kraftverkene heter Lyse Kraft DA, og vil produsere 9,5 terawattimer (TWh) strøm i et normalår. Det blir en av landets største aktører innen vannkraft, etter kjemper som Statkraft og Hafslund E-Co.

Unngår hjemfall i 2023

Egentlig skulle staten ha fått tilbake kraftverkene i Røldal-Suldal etter 2022, da konsesjonene går ut.

For å unngå hjemfall til staten må kraftverk være eid minst to tredjedeler av det offentlige. Det sikrer Hydro gjennom å overlate det meste av eierskapet (74,4 prosent) i det nye kraftselskapet til kommunalt eide Lyse.

Norsk Hydro har også tidligere hatt mulighet til å gjøre dette, men før måtte eierskapet overføres til et aksjeselskap (AS). Da kunne Hydro bare ta ut utbytte i form av penger, og ikke i form av kraft slik selskapet ønsker.

Med den konstruksjonen som Hydro og Lyse nå har valgt, et ansvarlig selskap med delt ansvar (DA), vil Hydro kunne ta ut utbytte fra selskapet i form av kraft.

Dermed kan selskapet fortsatt bruke kraften til industriformål.

Den nye selskapsstrukturen også noen konsesjonsendringer, som staten nå skal behandle. Fusjonen må også godkjennes av Konkurransetilsynet.

Ble mulig etter regelendring

Hydros grep ble mulig etter en regelendring i 2015.

Da tillot staten private bedrifter å være minoritetseiere også i offentlige vannkraftselskaper organisert som ansvarlig selskap med solidarisk ansvar (ANS) eller ansvarlig selskap med delt ansvar (DA).

«En praktisk konsekvens av forslaget vil være at en privat minoritetseier, etter avtale med øvrige deltakere, vil kunne motta kraft som til enhver tid stilles til disposisjon av den offentlige eieren tilsvarende egen eierandel som utbytte», skrev regjeringen i forslaget i 2015.

Målet var at industrielle eiere fortsatt skulle få sikre forutsigbar tilgang på kraft innenfor dagens kraftregime. Da regjeringen behandlet saken, omtalte Hydro regelendringen som attraktiv for industrielle eiere som ønsker å bruke kraften i egen produksjonsvirksomhet.

– Den regelendringen har vært veldig viktig for å få dette til. Den var viktig for at Hydro fortsatt kan sitte som eier og ta ut kraft. Den har også vært politisk ønsket, sier Lyse-sjef Eimund Nygaard til E24.

Drives av Hydro

Kraftverkene i Lyse Kraft DA skal fortsatt drives av Hydro, mens Lyse skal disponere vannet og selge kraften.

I tillegg til Hydros anlegg i Røldal-Suldal inngår også det meste av Lyses kraftportefølje i det nyetablerte selskapet.

Hydros kraftverk i Røldal-Suldal består av syv kraftstasjoner langs Røldal- og Suldalsvassdraget og ned til Suldalsvannet. Det inkluderer Vasstøl, Suldal I, Suldal II, Svandalsflona, Røldal, Novle, Middyr og Kvanndal.

Avtalen gjør Hydro til en enda større kraftoperatør i Norge. Når avtalen er gjennomført vil selskapet drive totalt 13,6 TWh vind- og vannkraft i et normalår.

– En gledens dag

– Dette er en gledens dag for Hydro og Lyse, og for norsk industri og norske arbeidsplasser, sier olje- og energiminister Tina Bru (H).

– For regjeringen har det hele tiden vært et ønske at vi kan finne løsninger som sikrer industrien langsiktig og forutsigbar tilgang på utslippsfri kraft. Jeg er derfor glad for at Hydro og Lyse kan presentere slike planer i dag. Selskapenes løsning bygger på modellen regjeringen la til rette for i 2016, sier hun.

Næringsminister Iselin Nybø (V) er fornøyd med at regjeringens modell har lagt til rette for industrielt eierskap av norsk kraft.

– Jeg er godt kjent med at Hydro har jobbet i mange år med å finne en god industriell løsning, sier statsråden.

– Dette er en gledens dag for alle som heier på norsk industri, norske arbeidsplasser og det grønne skiftet. Avtalen er positiv for kraftbransjen, som blant annet er preget av krysseierskap, sier Nybø.

Bransjebladet Montel skriver at avtalen øker Lyses produksjon med 0,8 TWh til 7,07 TWh årlig. Denne kraften gir Hydro avkall på for å få inngått avtalen og unngå at staten overtar kraftverkene, skriver bladet.

Hydros andel av det nye selskapets produksjon blir 2,4 TWh, mens porteføljen de gikk inn med var på 3,2 TWh.