Grønnvaskingens pris

Hva er den viktigste valutaen i det grønne skiftet? Det er tillit.

Tillit til at myndigheter, institusjoner og organisasjoner presenterer den hele og fulle sannheten om de enorme utfordringene vi står foran, både når det gjelder global oppvarming og tap av naturmangfold.

Tillit til at når politikere og myndigheter snakker om viktigheten av det grønne skiftet, og setter store og ambisiøse mål for å løse disse utfordringene, så har de faktisk også mot, vilje og handlingskraft til å sørge for at vi klarer å nå dem.

E24s samleside: Det grønne skiftet

Tillit til at når norske bedrifter i stadig større grad påstår at de tar bærekraft og samfunnsansvar på alvor, så handler det ikke bare om at alle i ledelsen har festet en sirkelrund FN-pin på jakkeslaget eller kaster seg på #taketheball kampanjen, men at de faktisk viser det samme motet, viljen og handlekraften – og bygger bærekraft og samfunnsansvar inn i egen forretningsstrategi.

Tillit til at all kommunikasjon rundt bærekraft og samfunnsansvar springer ut av et genuint ønsker om å bidra til en bedre verden, og ikke bare et opportunistisk ønske om å melke en trend for å skaffe seg kortsiktig profitt.

Tillit til at dersom alle gode krefter trekker i samme retning, så kan vi klare å bremse både globale oppvarming og tap av uberørt natur.

Dessverre er denne tilliten under angrep. Politikere, næringsliv, PR rådgivere og markedsførere har alle vært en del av turboen på det norske forbrukermaskineriet. De samme menneskene og institusjonene har nå muligheten til å bli en turbo på det grønne skiftet. Men da kreves det ærlighet og etterrettelighet. Da kreves det at vi slutter med grønnvasking og misbruk av FNs bærekraftsmål her og nå.

Samfunnsbyggere spør hva de kan gjøre for å skape felles verdier for samfunnet og virksomheten. Grønnvaskere snakker høyt om bærekraft uten å bidra med noe som gjør verdens bedre – samtidig som de bidrar til å bryte den tilliten som er så nødvendig for at vi skal klare å gjennomføre det grønne skiftet.

Les også: Finanstilsynet ser økt fare for grønnvasking av investeringer

I Opinions store undersøkelse «Forbruker og Bærekraft» svarer 8 av 10 nordmenn at de ønsker å lever mer bærekraftig. Samtidig svarer de også at den største barrieren mot å få til dette, er at de ikke vet hva som faktisk er bærekraftig. Da er det ikke norsk næringsliv eller norske politikeres jobb å gjøre det vanskeligere for folk å velge bærekraftige løsninger. Vår jobb er å gi folk tro på at det er mulig å fikse problemet, og gjøre det enkelt for dem å bidra.

I dag gjør vi det motsatte. Når stadig flere virksomheter, enten av ren kynisme eller uvitenhet (vi velger å tro at de fleste tilhører denne kategorien,) misbruker begreper som bærekraft, miljø og samfunnsansvar, så bryter de ned den tilliten som er helt essensiell for at vi skal klare å oppnå de 17 bærekraftsmålene.

Det er dette som er grønnvaskingens pris: Et samfunn uten tillit. Et samfunn der folket har blitt lurt og løyet til så ofte at de til slutt velger ikke tror på noe eller noen – fordi det «bare er en bløff» alt sammen. Et samfunn som derfor vil fortsette å forbruke klodens ressurser i et tempo som gjør at den vil bli ubeboelig for dem som kommer etter oss.

Det har vi ikke råd til.