Flytt vindkraften til havs!

De Grønne sier ja til en storsatsing på havvind som må skje under klare forutsetninger om at dette ikke skal gå utover marine økosystemer eller sjøfugl.

Olje- og energiministeren er redd for et «opprør mot havvind». Hun frykter ikke klimastreikerne, investorer som flykter fra fossil energi, EUs nye finansregler som skyr olje, eller klimaforpliktelser som i praksis betyr at verden skal slutte med fossil energi. Nei, Tina Bru vil heller fortsette å satse gigantiske summer på oljenæringen enn å satse på havvind. Det er visst bare vi i De grønne som tar innover oss hva som trengs for å løse klimakrisen, og hvor mye det haster med å fase ut oljeindustrien.

Regner vi energimengden fra norsk eksport av olje og gass om til utnyttbar strøm for sluttbrukeren, så er denne om lag 6-7 ganger større enn det Norge i dag produserer i form av fornybar strøm på land. Når petroleumseksporten skal fases ut, må Norge satse på økt eksport fra grønne industrier og næringer. Dersom halvparten av strømmen fra en stor norsk havvindsatsing blir eksportert til Europa, vil det bidra til at utfasingen av fossil energi går raskere. Det er derfor et minimum av hva vi må strekke oss etter.

Sett denne? Norge bygget mest vindkraft i fjor

Skal Norge bli et ledende land på havvind må de årlige investeringene opp til minst 30 milliarder så raskt som mulig. Dette tilsvarer bare en femtedel av oljeinvesteringene i 2020. Det er vanskelig å forstå at Olje- og energiministeren er redd for dette. Staten må bidra noe, men investeringene vil jo gjennomføres av private selskaper og øke den norske verdiskapingen. Det er heller ikke bare De Grønne som har ambisiøse planer. Storbritannias mål for 2030 er 40 Gigawatt (GW), det er ti GW mer enn det MDG vil ha på norsk sokkel. Danmark vedtok i vinter å bruke 300 milliarder på å investere i en energiøy i Nordsjøen, og har som mål å bli en stormakt innenfor grønn energi. Tina Bru tviholder likevel på at det er olje- og gassindustrien som er fremtiden.

Et grønt skifte som ikke faser ut oljen raskt, er ikke noe skifte. Dersom vi fortsetter å investere tungt i fossil energi i årene fremover, ja så er det liten vits i å satse på havvind eller andre grønne jobber. Når MDG står hardt på å fase ut olje og gass, så er det fordi vi vil ta vare på norske arbeidsplasser, skape nye inntekter og å bidra internasjonalt til klimaløsning. Solidariteten må rekke lenger enn til delelinjene på norsk sokkel. Vi må gjøre det vi kan fra Norges side for å ta vare på jordkloden vår, og hvis ikke vi kan fase ut vår fossile industri, hvilke land tenker vi har muligheten til å gjøre dette?

Framfor å advare mot et «opprør mot havvind» fordi regjeringen selv har skapt enormt mye konflikt rundt vindkraft på land, bør man lære av de feilene som har blitt gjort. Feilen er ikke å produsere fornybar energi, men å gjøre det på en måte som ikke tar hensyn til natur, dyreliv og friluftsverdier.

Les på E24+: Guide til grønne investorer: Hvor mye er en megawatt (+)

Derfor står vi for en restriktiv linje for vindkraft på land, og i praksis vil vi kun tillate dette i områder som allerede er preget av store naturinngrep. Men vindkraften kan ha en avgjørende rolle ved at satsingen flyttes til havs.

Gjennom snart åtte år har Solberg-regjeringen slept føttene etter seg i satsing på havvind. Samtidig har oljeselskapene fått nye konsesjoner og tildelinger i et rasende tempo. Det er ikke konflikten med fiskerne som setter en stopper for havvind, men det at oljelobbyen alltid prioriteres først. Senest så vi det under koronakrisen da Stortingsflertallet vedtok en krisepakke som kan utløse mer enn 100 milliarder i oljeinvesteringer. Klimaskadelig olje ble en hovedsatsing.

Vi vil ikke bygge nye vindturbiner i de mest kystnære områdene. Norge råder over havarealer fem ganger større enn vårt landareal. Det er store grunne havområder i Nordsjøbassenget, for eksempel Sørlige Nordsjø. Men store områder som kunne vært egnet til havvind, er gitt til oljeselskapene både her og på resten av sokkelen.

Bare i januar i år ble det tildelt 61 nye lisenser og enorme arealer til oljen. Til nå er det gitt kun to lisenser til havvind.

Det er oljeindustrien og dens produkter som er den virkelige trusselen mot livet i havet. Olje og gass gir oppvarming av både atmosfæren og havet, surere hav og forurensning. Et av sluttproduktene til oljeindustrien er plast, og mye av dette ender opp i havet. Fiskeriene er dessverre også selv en del av årsaken til at havet og fiskefeltene er truet. I følge Miljødirektoratet kommer 46 prosent av plastforurensning i Norge fra fiskeri og havbruk.

Havvind gjort på riktig måte er en sentral del av løsningen. Dette forutsetter at vi kommer i gang med grundige kartlegginger, datainnhenting og forskning på hvilke områder som egner seg. Det trengs også store investeringer i kabler og lagringskapasitet som for eksempel hydrogen eller ammoniakk. Viktigst er at vi trenger et sterkt MDG som sier nei til oljelobbyens krav om stadig større arealer, og som setter alle kluter til for å sikre utredninger og tiltak som gir Norge noe å leve av etter oljen.

Alle de andre landene rundt Nordsjøen; Storbritannia, Sverige, Danmark, Tyskland, Belgia og Nederland har tøffe mål som følges opp med virkemidler. Hva gjør Norge som har den største sokkelen og de beste vindforholdene? Vi har verken tallfestede mål eller virkemidler som kan skaleres opp. Norge satser heller på olje.

De Grønnes satsing kan gi inntil 45.000 nye jobber innen 2030, og svære eksportinntekter. Det kan gi ren strøm som også kan brukes på land. På grunn av kraftmangel står Vestlandet i fare for å tape konkurransen om de nye grønne jobbene, enten det handler om batterier, hydrogen eller annen industri. Det å satse stort på havvind er en forutsetning for å skape mange av de andre grønne arbeidsplassene som Norge trenger for å sikre velferden i fremtiden. Vi trenger en massiv omrokkering av kapital og kompetanse fra olje til havvind og grønne næringer. Havvind er en nøkkel for det grønne skiftet.