Krevende grønt skifte i næringslivet: – Det har vært brutalt

Equinor, Salmar og Ulstein omstiller seg alle i bærekraftig retning, men det kan være både dyrt og krevende. – Det har vært brutalt, sier styreleder Tore Ulstein i Ulstein-gruppen.

– Vi jobber fortsatt med å komme gjennom den omstillingen vi har vært i de siste fem årene. Men vi ser lysere på 2020 enn vi gjorde på 2019, sier styreleder og visekonsernsjef Tore Ulstein i Ulstein-gruppen.

Han møter E24 på NHO-konferansen som ble arrangert onsdag. Der var omstilling et viktig spørsmål.

Ulstein forteller gjerne om den omstillingen verftsgruppen har vært gjennom etter det kraftige oljeprisfallet i 2014 til 2016, med betydelig bortfall av ordre.

– Vi er mot slutten av omstillingen, og da er det muligheter fremover. Det har kostet oss mye de siste fem årene, det har vært brutalt, sier Ulstein.

– Vi har investert mye penger i omstilling, og det har du sett som tap over driften. Alle våre investeringer tas direkte over driften, legger han til.

Kvittet seg med oljeavhengighet

Ulstein har ifølge styrelederen gått fra å være 100 prosent eksponert mot olje- og gassnæringen for noen år siden, til at 100 prosent av leveransene nå går til fartøyer til havvindbransjen, cruiseskip og bil- og passasjerferger (RoPax). I tillegg ser gruppen på muligheter innen fiskeri.

Nå håper han at omstillingen går mot slutten, etter fem tunge år, men det er fortsatt krevende for selskapet, som nå må jobbe i flere retninger enn tidligere.

– Vi ser at kontraheringsaktiviteten globalt er såpass lav at vi må gå mot flere segmenter. Det gjør at vi må jobbe mot flere markeder og kunder med flere produktløsninger, som er krevende og koster mye penger og tid, sier Ulstein.

Den største trusselen for Ulstein i 2020 er at selskapet ikke klarer å tjene penger.

– Det er at vi ikke klarer å bli ferdige med omstillingen og komme oss inn og tjene penger. Men vi ser at vi har prosjekter i porteføljen nå som vi har potensial til å tjene penger på. Det er viktig for alle bedrifter, å kunne begynne å tjene penger igjen og bygge opp fond, sier Ulstein.

Equinor: Omstilling krever muskler

Selv en mektig børsgigant som Equinor har behov for solide finanser for å kunne omstille seg i mer bærekraftig retning, påpeker finansdirektør Lars Christian Bacher.

– Jeg vil jo si at de grepene vi har gjort for å bli mer finansielt robust er viktige. For du trenger finansielle muskler for å kunne gjøre en omstilling, sier Bacher til E24.

Denne uken meldte Equinor om kraftig oppjusterte mål for klimakutt, og selskapet vil bruke 50 milliarder kroner på elektrifisering av plattformene på norsk sokkel frem til 2030. Dette skal gi utslippskutt på 40 prosent innen 2030, 70 prosent innen 2040 og netto nullutslipp i 2050.

– Kommer det mer?

– Vi jobber med løpende muligheter, enten det er innen olje og gass eller fornybare prosjekter. Det eneste vi har fristet med er at på mandagen kom vi med de norske målene våre, og så vil vi senere komme med de målene vi skal sette på utenlandsvirksomheten, sier Bacher.

Han ser få skjær i sjøen for Equinor i 2020, for finansene er solide, og selskapet er ikke desperat etter å skaffe seg nye eiendeler eller muligheter. Bacher er også fornøyd med at selskapet har klart å etablere en ny, grønn nisje i form av havvind.

– Det vi har vist i 2019 på Doggerbank og Empire Wind er at vi greier å konkurrere også i det segmentet, og samtidig skape butikk, sier Bacher.

Salmars grønne skift

Også lakseprodusenten Salmar ønsker å satse grønt. Hvis virksomheten drives på riktig måte kan norsk laks være et godt alternativ til mer forurensende og ressurskrevende kjøttproduksjon.

– Vi tenker enkelt i den forstand at det å kopiere villaksen for oss er et bilde på bærekraft, sier konsernsjef Gustav Witzøe i Salmar til E24.

Selskapet går nå lenger ut i havet, og ønsker ifølge Witzøe å produsere mer på laksens betingelser. Salmar har nylig satt ut fisk i havmerden Ocean Farm 1, og datterselskapet Mariculture jobber med utviklingen av konseptet Smart Fish Farm, som er større og mer avansert og skal stå i åpent hav.

– I tillegg handler det om hvordan vi skal effektivisere, og vi må ha større bearbeidingsgrad i Norge, slik at vi reduserer CO₂-fotavtrykket på distribusjonen, sier Witzøe.

– Hva er det som hindrer det?

– Det er handelsbarrierene våre. I det øyeblikket vi gjør noe mer enn å ta ut et ben fra en fisk så er det toll. Vi må få frihandelsavtaler, det er riktig for bærekraften å gjøre dette, sier konsernsjefen.

– For da står du klar med milliardene eller millionene til å investere i fabrikker?

– Ja, det er klart det, sier han.

Frykter lakseskatt

– Hva frykter du mest i 2020?

– Først og fremst landbasert oppdrett andre steder i verden. Og ressursskatt-diskusjonen i Norge, sier Witzøe.

– Blir det noe av den?

– Det vet man aldri. Det er vanskelig å forstå det. Flertallet i NOU-en sier at dette er en ikke-mobil næring. Men 50 prosent av produksjonen av atlantisk laks skjer i andre land enn Norge. Det forteller meg at næringen er mobil, sier Witzøe.

– I tillegg så vi at i 2018 var produksjonskosten i Chile to kroner lavere enn i Norge, og det selskapet som har økt mest i 2019 er et landbasert anlegg i USA. Så vi har noen utfordringer, tenker jeg, på hvordan næringen skal beskattes, legger han til.