Regjeringen endrer ikke oljepakken: Tror staten vil tjene 14 milliarder

Oljenæringen og regjeringen er uenige om hva slags tiltak som må til for å hindre en full oppbremsing på norsk sokkel. Regjeringen anslår at staten vil tjene milliardbeløp på deres egen pakke.

I forbindelse med fremleggelsen av revidert budsjett legger regjeringen også frem detaljene i skattepakken for oljenæringen.

Der kommer det frem at det ikke er noen endringer fra punktene som regjeringen annonserte 30. april. Den store nyheten er imidlertid at regjeringen nå har regnet på hva den samlede effekten blir for staten og det er snakk om en stor milliardgevinst.

«Over tid anslås det at forslaget vil øke provenyet med om lag 14 milliarder kroner, målt som nåverdi med risikofri rente», skriver regjeringen i proposisjonen.

Dette er langt mer enn det staten vil tjene på oljenæringens eget skatteforslag – som finansministeren har anslått til å gi en gevinst på 5,1 milliarder – målt i nåverdi.

Regjeringens pakke har fått flere oljetopper til å reagere, inkludert Aker-sjef Øyvind Eriksen, som fredag varslet om massive nedbemanninger i norske leverandørbedrifter hvis ikke man sikrer påfyll i ordreboken snart.

For oljeselskapene innebærer regjeringens skattepakke et skattelette på 15 milliarder kroner, hvis man regner at selskapene har et avkastningskrav på 10,2 prosent etter skatt, ifølge departementet.

Samtidig understrekes det at alle anslagene er usikre, blant annet fordi man er helt avhengig av «hvordan selskapenes investeringer utvikler seg».

Gevinsten på 14 milliarder for staten kommer sammenlignet med dagens oljeskattesystem. Oljenæringen har allerede satt bremsene på og investeringsbudsjettene på norsk sokkel har blitt kuttet kraftig etter det kraftige oljeprisfallet i år.

Oljeselskapene har vært tydelige på at de trenger incentiver for å kunne vedta prosjekter som ellers vil bli utsatt. Oljeselskapenes kutt har allerede ført til at nedbemanninger i Norge i både TechnipFMC og Schlumberger har blitt annonsert.

Faglig uenighet

Grunnen til at det er så stor uenighet mellom både fagmiljøer, og mellom oljenæringen og Finansdepartementet, om oljeskatten er at de forskjellige aktørene vurderer skattesystemet ulikt.

Når oljeselskapene vanligvis må skrive av investeringer over seks år «låner» de i realiteten staten pengene de skal ha i skattefradrag.

Finansdepartementet og en del akademikere mener dette er helt sikre fradrag og bør verdsettes med risikofri rente (rundt to prosent). Oljeselskapene og andre akademikere mener imidlertid at disse fradragene bør ilegges en langt høyere rente (rundt 10 prosent), fordi det er avkastningskravet oljeselskapene setter pengene som kunne vært brukt på andre investeringer.

Denne evinnelige debatten om skattesystemet og om det er nøytralt eller ikke kunne vært løst med en kontantstrømsbasert skatt uten friinntekt, der man betaler skatt samtidig som man tjener og får fradrag samtidig som man investerer. Da vil ikke den omdiskuterte renteeffekten oppstå.

Finansministeren mener regjeringens pakke «vil bedre selskapenes likviditet og gi selskapene økte muligheter til å gjennomføre planlagte prosjekter». Det er nettopp det som også skal gi en gevinst for staten.

Den omtalte skatteletten for selskapene oppstår fordi de får raskere avskrivninger og avhenger av hvordan de verdsetter dem.

Regjeringen anslår at oljeselskapene vil få bedret likviditeten sin med om lag 100 milliarder kroner. Dette skjer fordi de får umiddelbart skrive av investeringer i 2020 og 2021, samt på felt det søkes om innen utgangen av 2021 og frem til og med 2024.

Det betyr enkelt forklart at oljeselskapene vil betale mindre skatt nå og mer i fremtiden, når fradragene er brukt opp. For staten betyr dette over tid 14 milliarder kroner mer i samlet skatteinngang, omregnet til dagens verdi, ifølge regjeringens beregninger.

Bransjer advarer mot regjeringens pakke

– Olje- og gassnæringen er en viktig ressurs for Norge. Kompetansen næringen sitter på kan også bidra til det grønne skiftet og til å løse morgendagens utfordringer. Det er derfor viktig for regjeringen å bidra til at aktiviteten i olje- og gassnæringen og leverandørindustrien kan holde seg oppe gjennom coronakrisen, sier finansminister Jan Tore Sanner (H).

Men oljeselskapene har vært ute og advart mot at regjeringens pakke ikke vil gjøre nok og at man ikke vil kunne realisere prosjektene som regjeringen ønsker seg.

– Det er positivt at norske myndigheter vurderer tiltak som kan hjelpe industrien og særlig leverandørindustrien, men forslaget har viktige svakheter og vil kun gi marginale endringer i våre investeringsplaner, sa konsernsjef Karl Johnny Hersvik i Aker BP til E24 i forrige uke.

Han og resten av næringen vil heller ha en pakke som ifølge Hersvik «ikke vil koste staten en krone», altså ikke gi gevinsten på 14 milliarder i regjeringens pakke, men heller ikke koste noe.

Selv om oljenæringen er fornøyd med at likviditeten deres blir bedret, så skiller regjeringens forslag seg fra oljenæringens eget forslag på noen få, men viktige punkter:

• Regjeringen vil bare la selskapene skrive av investeringer umiddelbar på oljeskatten (særskatten) og ikke all skatt som næringen ønsker
• Friinntekten halveres fra 20,8 til 10 prosent i regjeringens forslag, mens næringen ville la den være uendret
• Regjeringen har lagt en kortere frist på ordningen enn oljenæringens eget forslag. Regjeringen har satt en frist som betyr at alle prosjekter må sende inn en søknad (PUD) innen utgangen av 2021.

Store oljefelt som Noaka i Nordsjøen og Wisting i Barentshavet vil ikke rekke regjeringens frist, advarer både Equinor og Aker BP. Dermed vil selskapene utsette dem og de vil heller ikke kunne begynne å leie inn ingeniører for å starte prosjekteringen i år.

PS! Regjeringen advarer også i proposisjonen til Stortinget om at skattepakken de nå foreslår vil øke «de administrative byrdene» for både oljeselskapene og skattemyndighetene – rett og slett fordi man nå vil operere med to ulike regelverk på norsk sokkel.

Les mer om oljekrisen og skattekrangelen: