Ferske anslag: Venter litt høyere investeringer i oljebransjen

Anslaget for neste års oljeinvesteringer oppjusteres med 2,8 milliarder kroner. Men tellingen viser fortsatt et betydelig fall.

Bildet viser Heidrun-plattformen i Norskehavet.
Publisert:

Neste års oljeinvesteringer på norsk sokkel ventes å være på 185,3 milliarder kroner.

Det viser den oppdaterte tellingen fra oljebransjen, publisert av Statistisk Sentralbyrå (SSB) onsdag.

Dermed oppjusteres anslaget med «bare» 2,8 milliarder kroner etter det dramatiske fallet i den første tellingen i mai.

Anslaget for 2015 er 29,8 milliarder kroner lavere enn sammenlignbare tall for 2014, opplyser SSB.

I tillegg nedjusteres årets investeringer med 4,4 milliarder kroner til 227,3 milliarder kroner.

Oljesjokk

I mai kom den første tellingen over neste års oljeinvesteringer. Da viste tallene et stup på rundt 50 milliarder kroner fra i år til neste år.

Oljeinvesteringene har de siste årene økt omtrent 15 prosent årlig.

Anslaget for året var i juni 231,7 milliarder kroner. 2014 vil bli et rekordår for investeringer på norsk sokkel, men det kan nå se ut som den kraftige veksten vi har sett de siste par årene går mot slutten.

Oljeinvesteringene vil stå for om lag ni prosent av den totale verdiskapningen i norsk økonomi i år, ifølge prognosene til DNB Markets. Det er den høyeste andelen på 20 år.

SSB poengterer at dagens tall ikke er helt sammenlignbare med tidligere tall, fordi de fra og med i år regner kostnader til nedstengning og fjerning av oljeinstallasjoner som investeringer.

I investeringsstatistikken blir utbyggingsprosjekter først inkludert i statistikken når plan for utbygging og drift (PUD) blir levert til myndighetene.

For det store utbyggingsprosjektet Johan Sverdrup ser dette ut til å skje først i 1. kvartal 2015. I tillegg kan det også bli levert inn PUD for tre mindre prosjekter i løpet av det neste halve året.

Les også

Oljebrems kan få Siv til å bruke enda mer oljepenger

Betydning for styringsrenten

Anslaget for neste års oljeinvesteringer vil følges med argusøyne hos tallknuserne i Norges Bank.

Juni-tellingen var også årsaken til at sentralbanken under rentemøtet i juni valgte å senke rentebanen betydelig.

- Det avvek markant fra det anslaget vi hadde inne i mars. Anslagene for neste års oljeinvesteringer kom som ny, overraskende informasjon for oss, sa sentralbanksjef Øystein Olsen til E24 i juni.

Les også

Mæland oppfordrer norske bedrifter til å finne nye markeder

Det svake investeringsanslaget fra SSB medførte at Norges Bank nedjusterte sitt eget anslag med 10 prosent.

- Dette er veldig store tall, og et fall på 10 prosent, som vi har anslått, er en betydelig ny informasjon i våre vurderinger fremover, sa Olsen.

Magisk grense

Økonomene i DNB Markets satt en grense for dagens tall. Meglerhuset ventet en oppjustering med rundt 7,5 milliarder kroner til 190 milliarder kroner.

Les også: Vi tror på norsk økonomi: - Går nesten så bra at det er for godt til å være sant

«Dersom august-undersøkelsen viser 195 mrd. eller mindre, tror vi det ligger an til at Norges Bank vil bli nødt til å senke sitt anslag i september ytterligere», skriver seniorøkonom Knut A. Magnussen i DNB Markets i morgenrapporten.

«Blir anslaget 205 mrd. eller høyere, ligger det an til at sentralbanken vil justere sin prognose opp», skriver Magnussen videre.

Sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank hadde 188,5 milliarder kroner.

«Er anslaget høyere en 188,5 mrd. vil tallene være bedre enn Norges Bank la til grunn i juni, er de lavere vil de være verre», skriver Jullum.

Investeringsbrems

Oljeselskaper over hele verden jobber nå intenst for å kutte kostnader for å få opp lønnsomheten, etter at kostnadene for å få opp et fat olje har steget kraftig de siste årene.

Oljekjempen på norsk sokkel, Statoil, er intet unntak.

Statoil varslet den 7. februar i år et kutt i investeringsplanene på 30 milliarder kroner og kostnadsbesparelser på minst åtte milliarder i året fra 2016.

Les også

Regjeringen åpner for å endre oljeskatten

Presser leverandørene

Investeringsbremsen kom like etter at flere funn var gjort på norsk sokkel de siste årene.

Som følge av skjerpede skatteregler for oljeinvesteringer, innført av Stoltenberg-regjeringen for å dempe nettopp oljeinvesteringene, i tillegg til et galopperende kostnadsnivå, ble imidlertid flere oljefelt vurdert som for marginale.

Johan Castberg var for eksempel et felt som ble lagt på is etter de rødgrønnes skatteskjerpelse.

Oljeselskapenes innstramming på kostnadssiden og økt fokus på å prioritere investeringer har bidratt til tøffere tider for både oljeserviceselskaper og seismikkselskaper.

Selskaper som Aibel har måttet kvitte seg med folk, mens Aker Solutions har klart å omplassere folk internt for å redusere bemanningen i sin modifikasjons- og vedlikeholdsvirksomhet (MMO)

Les også:

Olsen ber boligsultne nordmenn være nøkterne«Oljesjokket» skaper hodebry for sentralbanksjefenKnallvekst i norsk økonomi

Publisert: