Slik er Statoil store vindmøllesatsing

Snart skiper Statoil fem gigantiske flytende vindturbiner fra Stord til Skottland. Selskapet håper på større parker og nye markeder i California, Hawaii og Japan.

Det er ikke småtteri Statoil sysler med på Stord for tiden.

Fem 175 meter høye vindturbiner har vært montert opp på land. Med en rotordiameter på 154 meter, eller drøyt to ganger vingespennet på en Airbus A380, ruver de i terrenget.

Nå er tre av de spanskbygde vindmøllene løftet over på 91 meter lange flytende understrukturer med ett av verdens største kranskip, Saipem 7000. To turbiner står igjen på land og venter på sine løft.

Etter dette skal de fem turbinene skipes over Nordsjøen og plasseres 25 kilometer utenfor Peterhead i Skottland, hvor havdybden er mellom 95 og 120 meter.

– Det er den store løfteoperasjonen som pågår her nå. Vi løfter selve tårnet og turbinen opp i flytestrukturen, sier Irene Rummelhoff, direktør for nye energiløsninger i Statoil, til E24.

– Akkurat nå står det to turbiner igjen på land, mens de tre andre står ferdig installert i sjøen utenfor basen på Stord. Etter hvert skal vi taue dem over Nordsjøen. Pilotparken skal være produksjon i løpet av høsten, sier hun.

Koster 2 milliarder

Parken koster rundt 200 millioner pund, eller 2,16 milliarder kroner. Så langt er kostnaden for flytende vind høyere enn tradisjonelle, bunnfaste turbiner.

– Det er dyrere enn tradisjonell havvind, det må vi bare være åpne på. Men det er mye fordi det er en umoden bransje, sier Rummelhoff.

– Vi lærte veldig mye og fikk med nye aktører inn i denne parken, og vi ser for oss at parker i stor skala vil kunne gi helt annen konkurranse for å få være med på prosjektene, sier hun.

På sikt er selskapets mål å kunne tilby flytende vindparker på mellom 500 og 1.000 megawatt, langt større enn den skotske pilotparken på 30 megawatt.

Snakker med Japan

– Det er flere land som signaliserer at de er interessert i flytende havvind. Vi jobber tett med California og Hawaii, og snakker også med Japan, og vi ser at Frankrike snakker om en lisensrunde for flytende havvind. Så det er ting på gang, sier Rummelhoff.

Hun sier at bunnfaste vindturbiner kan brukes på dybder ned mot 40–50 meter, men at det ikke er så mange land utenfor Nordvest-Europa som har så grunne kystlinjer.

– Går du til vestkysten av USA, dropper havbunnen rett ned og tradisjonell havvind er ikke noe alternativ, du må ha flytende. Det samme gjelder Japan. Det spennende med flytende vind er at det åpner opp så mange nye vindressurser, sier Rummelhoff.

Kraftige kostnadskutt

Kostnadene for utbygginger innen havvind er drastisk redusert på få år.

Allerede har noen utbyggere lovet å sette i gang havvindprosjekter uten subsidier, som danske Dong Energy og tyske Energie Baden-Württemberg AG.

Les mer: Dansker vil bygge havvindmøller uten statlig sponsing

Ifølge fornybarorganisasjonen Irena vil strøm fra havvind kunne bli 35 prosent billigere innen 2025. Danske Dong Energy tror at havvind vil bli lønnsomt uten subsidier fra 2024. Statoil tror 2025.

– Vi begynte med å si 2030, men vi ser jo at det går fortere og fortere. Vi har hatt 50 prosent kostnadsreduksjon i havvind de siste to årene. Det er en fantastisk utvikling, sier Rummelhoff.

– Det går fortere enn alle hadde sett for seg, og dette åpner også muligheter for havvind i land vi tidligere ikke har sett på som aktuelle, og som kanskje ikke har de samme subsidieordningene som en del vestlige land, sier hun.

Statoil har kuttet kostnadene med 75 prosent siden den første Hywind-testmøllen, og tror kostnadene kan bortimot halveres igjen innen 2030, og at flytende vind blir konkurransedyktig uten subsidier.

Selger og kjøper

Den norske energigiganten har handlet i vindmarkedet i det siste.

Blant annet solgte selskapet nylig 25 prosent av det skotske Hywind-prosjektet til Masdar, som dermed blir med og deler regningen.

I tillegg har Statoil overtatt operatørskapet for Sheringham Shoal, og Statoil og SSE tok nylig over Statkrafts andel på 25 prosent i det britiske Dogger Bank-prosjektet, et av verdens største vindkraftprosjekter, som er under planlegging. Her er Innogy også med.

– Britene har auksjoner og har sagt de skal ha tre slike før 2020. Vi satser på å kjøre Dogger Bank i en av disse, og tror det er gode muligheter på å vinne frem, sier Rummelhoff.

Setter nye rekorder

De siste årene har det i snitt blitt installert en havvindturbin for dagen i Europa, og i fjor ble det tatt beslutninger om å bygge ut havvind for over 160 milliarder kroner.

Kapasiteten i europeisk havvind ventes å doble seg til 25.000 megawatt innen 2020, ifølge vindkraftorganisasjonen Wind Europe.

Les mer: Ny rekord for havvind

Statoil anslo tidligere i år at nye energiløsninger som vindkraft og CO₂-fjerning kan stå for hele 15 til 20 prosent av selskapets årlige investeringer innen 2030, og de første årene særlig innen vindkraft.

Les mer: Statoil skal bygge tysk vindpark til 11 milliarder kroner

Statoils britiske vindeventyr

Statoil er operatør for tre britiske havvindprosjekter, Sheringham Shoal på 317 megawatt som er i produksjon, Dudgeon på 402 megawatt som snart er ferdig, og den flytende havvindparken Hywind i Skottland på 30 megawatt.

Les mer: Milliardprosjekter i kø: Statoil satser på britisk havvind-eventyr

Vindkraft gir både fordeler og ulemper sammenlignet med olje- og gassvirksomhet.

Statoil tror på en avkastning på mellom 9 og 11 prosent på havvindprosjektene sine, lavere enn i mange olje- og gassprosjekter.

Risikoen i vindkraften er til gjengjeld lavere, siden prosjektene mottar subsidier i form av garanterte minstepriser i mange år.

Dette gjør at Statoil ser penger også i vindkraft til havs. Selskapets tidligere satsing på landbasert vindkraft ble derimot lagt på hyllen i 2010, og parkene ble solgt.

Selskapet er på jakt etter havvindlisenser i Hawaii og utenfor California, etter nylig å ha vunnet et bud om en lisens på bunnfast vindkraft utenfor New York.

Les mer: Statoils amerikanske drøm: Jakter lisenser på Hawaii