Derfor vil giganten samarbeide med lille Magnora: – Noen av verdens ledende eksperter innen vindutvikling

Interessen for å bygge mer havvind i Nordsjøen er stor. Nå har det lille børsnoterte selskapet Magnora fått med seg et av verdens største oljeservicekonsern på sin satsing på flytende vindkraft.

– Vi har historisk sett vært tidlig involvert i dette markedet, men det har jo aldri vært et stort marked, sier Knut Bøe, direktør for prosjektgjennomføring i TechnipFMC til E24, og fortsetter:

– Men vi har 3.000 ansatte i Norge og alle er veldig motivert for å være med på energiomstillingen. Vi har lang erfaring med å planlegge, gjennomføre og levere store og komplekse prosjekter.

Torsdag ble det klart at den fransk-amerikanske oljeservicegiganten allierer seg med norske Magnora for å bygge ut flytende havvind.

Det skal skje gjennom et felleseid selskap kalt Magnora Offshore Wind.

– I Magnora finner du noen av verdens ledende eksperter innen vindutvikling. Koblet med TechnipFMCs prosjektstyringskompetanse, og omfattende tjeneste- og teknologiportefølje, mener vi at vi kan levere et markedsledende flytende havvindtilbud, sier Torstein Sanness, styreleder i Magnora.

Selv om flytende havvind fortsatt er et relativt ungt og lite segment, er det forventet kraftig vekst.

TechnipFMC har mye kompetanse og erfaring med teknologien. Selskapet har både bygget og levert Equinors to første flytende havvindprosjekter i Hywind-satsingen – pilotprosjektet på Karmøy og det som ble verdens første anlegg i Skottland.

Magnora annonserte satsingen 29. januar, men da uten å navngi partneren.

Magnora-aksjen steg 9,2 prosent 29. januar til 23,80 kroner. Kursen nådde 31,8 kroner torsdag, men falt tilbake til 29,7 kroner fredag etter at Christen Sveaas solgte aksjer for 160 millioner kroner.

Fra plattformdesign til fornybar energi

Erik Sneve, administrerende direktør i Magnora, forteller at Magnora vil fungere som prosjektleder i det nye felleseide selskapet og at de og TechnipFMC skal dele på ansvaret for fremdriften.

– TechnipFMC har en stor leverandørkjede med både verft og massefabrikasjon, noe som var veldig viktig for oss. Det er også interessant å merke seg at de er selskapet som har kommet lengst i oljeservicebransjen innenfor massefabrikasjon, sier Sneve.

TechnipFMC vil sitte med en minoritetspost i det nye selskapet og ifølge Sneve er Magnora «åpne» for å få med andre partnere i vindparkene også.

– Vi er i dialog med andre aktører nå, sier Sneve.

Magnora har i dag en jevn strøm lisensinntekter fra tidligere virksomhet.

– Hvordan skal vindprosjektene finansieres, skal dette havvindselskapet finansieres opp eller finansierer dere opp hvert enkelt prosjekt? 

– Det er veldig vanlig med prosjektfinansiering. Magnora har sine midler og partnerne sine. Så blir spørsmålet hvilken modenhet og gearing (belåningsgrad, journ.anm.) man velger i hvert enkelt prosjekt, sier Sneve.

– Nordsjøen har kommet lenger

Gjennom Magnora Offshore Wind har man allerede startet arbeid med å sende konsesjonssøknad på Skottlands «ScotWind»-program. I tillegg vil man søke konsesjon i Norge, når myndighetene etter planen åpner for det senere i år, melder TechnipFMC.

– Nordsjøen har kommet lenger enn mange andre markeder. Der starter vi sammen med Magnora, men TechnipFMC ser også på andre markeder, sier Knut Bøe.

– Blir Nordsjøen kjernemarkedet for Magnora?

– Med den kompetansen som selskapet har er vi vant med å søke og skaffe oss prosjekter og rettigheter for det vi ønsker å gjøre. Vi er åpne for andre markeder også, men det er naturlig å starte hjemme, sier Torstein Sanness, styreleder i Magnora.

– Derfor er det også naturlig for oss å søke et samarbeid med TechnipFMC. Da stiller vi mye sterkere når vi skal gå til myndighetene for å få konsesjoner. Da har vi ikke bare kompetanse til å utarbeide en søknad, men viser også at vi har tenkt gjennom hvordan vi skal gjennomføre utbyggingen, fortsetter han.

Magnora og TechnipFMC er ikke de eneste som har vist interesse for flytende havvind. I januar kunngjorde Aker og Statkraft at de også vil bygge.

– Hvordan vurderer dere konkurransen her, er det plass til alle?

– I den innledende fasen vil jeg anta at det er plass til de fleste, men det vil bli en konkurranse. Jeg har vært i den konkurransen rimelig mange ganger som en utfordrer til store systemer. Vi er av den formening at vi tilbyr noe fornuftig, og har kompetansen og gjennomføringskraften som jeg tror trengs for å lykkes, sier Sanness.

– Vi er vant til å konkurrere mot både Aker og andre aktører, men jeg mener vi trenger konkurranse og at det er rom for flere aktører, sier Bøe.

Det er ikke endelig avklart hva slags regulatorisk rammeverk som vil gjelde for havvind på norsk sokkel, men Torstein Sannes mener reguleringen av oljebransjen bør være til inspirasjon:

– Jeg tror norske myndigheter vil se hvilken suksess man har hatt med reguleringen av norsk sokkel, men vi får se hva det endelige resultat blir, sier Sanness.

Vil lagre hydrogen på havbunnen

Samtidig som Magnora og TechnipFMC i utgangspunktet jobber med å skaffe lisenser og realisere selve utbyggingen, jobber de også med hvordan strømmen skal brukes.

En mulighet er å levere kraft til oljeplattformer:

– Vi er i tett dialog med oljeselskaper, sier Erik Sneve i Magnora.

TechnipFMC ser også på mulighetene for å koble vindkraften opp mot annen teknologi selskapet utvikler.

En av utfordringene med sol- og vindkraft er at den ikke er regulerbar som vannkraften. Strømmen produseres når solen skinner og vinden blåser. Selv om vindforholdene til havs er mer stabile, så er de ikke like stabile som et vannkraftverk med demning kan være.

Dette er en av grunnene til at for eksempel Equinor ikke regner med å kunne dekke mer enn 35 prosent av kraftbehovet på plattformene som skal kobles på den flytende havvindparken Hywind Tampen.

Oljeplattformer trenger nemlig en svært pålitelig og jevn kraftforsyning.

– Som selskap er vi teknologiagnostikere på den måten av vi ser med åpne øyne på hva som skjer. Vi har for eksempel Deep Purple-teknologien vår, der vi ønsker å bygge ut hydrogenproduksjon offshore, sier Bøe.

Deep Purple-prosjektet har fått ni millioner euro (90,5 millioner kroner) i støtte av Innovasjon Norge.

Løsningen går ut på at man produserer hydrogen fra elektrolyse med sjøvann og strøm fra havvind. Hydrogenet lagres subsea (på havbunnen, journ.anm.) og kan senere brukes til å produsere strøm. Dermed kan det kombineres med vindmøller for å gi en jevn kraftproduksjon.

– Vi skal teste Deep Purple i et prosjekt neste år, men det er en del av vårt arbeid og ikke en forutsetning for havvindprosjektene, sier Bør.