Venter stort lokalt kraftbehov i 2030

En kartlegging viser at det lokale kraftbehovet i Nærøysund kommune kan øke fra 155 GWh til 1.000 GWh på ti år. – Behovet for mer kraft er ikke unikt for Nærøysund, sier næringsforening.

Det kan bli behov for mye strøm når bedrifter og kommuner skal nå klimamålene sine frem mot 2030, og det begynner å haste for dem som trenger nye kraftlinjer.

I Nærøysund har de regnet på næringslivets behov for kraft i 2030. De håper å være tidlig ute med å sikre seg nok strøm og kraftlinjer.

Lokalt er målet å øke sysselsettingen med 20 prosent frem til 2030. Det tilsvarer 1.000 flere sysselsatte. Den nye kommunen består av kommunene Vikna og Nærøy, og har like under 10.000 innbyggere.

– Behovet for mer kraft er ikke unikt for Nærøysund, sier daglig leder Lars Fredrik Mørch i Namdalskysten Næringsforening til E24.

Foreningen har 143 medlemsbedrifter.

– Ikke problem, men mulighet

Nærøysund og alle andre kommuner har en stor jobb foran seg med å oppnå Norges klimamål og FNs bærekraftsmål, påpeker Mørch.

– Hvis vi ikke klarer å omstille oss, hva skjer da med avgiftsnivået og kostnadene? Vi må ikke se på dette som et problem, men som en mulighet til å kunne utvikle nye industriprosjekter og ny virksomhet, sier han.

Trøndelag har for øvrig satt seg et enda mer ambisiøst mål enn Norge. I desember i fjor vedtok fylkestinget klimakrise i Trøndelag og samtidig ambisjonen om at fylket skulle være klimanøytralt allerede i 2030.

Har kartlagt kraftbehovet

Kartleggingen av hvor mye strøm som trengs frem mot 2030 er en del av kommuneplanens samfunnsdel. Den ser på hva som må til for å kutte bruken av fossil energi i eksisterende industri og samtidig skaffe strøm og hydrogen til nye industriprosjekter.

– Kraftbehovet lokalt vil stige fra 155 GWh til over 1.000 GWh frem til 2030, hvis Norge skal nå de nasjonale klimamålene. Da må mye av den lokale bruken av fossile energikilder gå over på strøm eller hydrogen, sier Mørch.

– Hvis man gjorde denne undersøkelsen i alle norske kommuner så tenker jeg at det tallet vi har avdekket på 1.000 GWh hadde blitt mangedoblet. Og dit må vi komme for å nå klimamålene våre, sier han.

17 nye prosjekter

Mørch ser på det grønne skiftet som en stor forretningsmulighet for næringslivet i Nærøysund, og har identifisert 17 industriprosjekter som er under planlegging eller på idéstadiet.

– Nærøysund ligger midt i skipsleia, og har mer enn 30.000 skipspasseringer per år. Vi har en del geografiske fordeler og naturgitte forutsetninger som gjør at mange av disse prosjektene er høyst aktuelle, sier Mørch.

– Lokal hydrogenproduksjon er åpenbart det største prosjektet når det gjelder kraftbehov. Så har vi en mulig etablering av en fôrfabrikk. Det er også aktuelt med elektrifisering av deler av nærskipsfarten, som ulike frakte- og fiskefartøy, sier han.

Trenger kraft og nett

Næringsforeningen mener at det er nødvendig å utfordre det lokale nettselskapet Tensio og energiselskapet NTE til å tenke på hvordan de kan bidra til å dekke det betydelige behovet for fornybar energi i regionen, gitt de ambisiøse klimamålene i Trøndelag, Norge, EU og verden.

Nærøysund er blant de mange kommunene i Norge som knapt har begynt å redusere sin avhengighet av fossil energi som for eksempel bensin, diesel og naturgass. Bare 38 prosent av kommunen er drevet på fornybar strøm, resten av energibruken er fossil.

Dette kan imidlertid komme opp i hele 92 prosent hvis man tar i bruk nye løsninger i næringslivet, tror Mørch.

Mangler ikke kraft umiddelbart

Det er ikke kraftunderskudd i Nærøysund-området dag, og mange av industriprosjektene som er kartlagt kan bli realisert med dagens krafttilgang.

– Men det er et veldig stort «men»: når man skal omstille næringslivet og øke elektrifiseringsgraden fra 38 til nær 100 prosent, da har vi ikke nok kraft, sier Mørch.

– Det er ingen lokal kraftproduksjon på det nivået i dag. Vi har i dag to vindkraftanlegg i området med konsesjon på 600 GWh, men vi trenger mer enn 1.000 GWh. Da trengs det mer nett, sier han.